DigitaltMuseum

Ladestav

Ladestav, brukt i forbindelse med grøftesprening i skog og utmark, der man forsøkte å drenere vekk vann som virket veksthemmende på produksjonsskogen. Dette redskapet er 109,5 centimeter langt og består av en rett trestav med ovalt tverrsnitt, samt et 36 centimeter høyt sinkgalvanisert endebeslag, ei slags hylse, som omslutter den ene enden av staven. Ettersom denne delen av staven er litt kon, ser det ut til at beslaget egentlig er lagd av to komponenter med litt ulike diametere, Den øverste delen av beslaget har dessuten to sidespalter, som nok er en tilpasning til stavens noe økende tjukkelse fra ytterenden og oppover. Beslaget er forankret i trestaven ved hjelp av to gjennomgående nagler. Rundt den øvre enden av treskaftet er det viklet litt grå tape.

Ladestav

Ladestav, brukt i forbindelse med grøftesprening i skog og utmark, der man forsøkte å drenere vekk vann som virket veksthemmende på produksjonsskogen. Redskapet består av et utvendig rør med et påsveiset handtak i overenden, og en noe lengre stålstav med tilsvarende endehandtak, som har stålrøret som sleide. «Rørdelen» er 101.6 centimeter lang, mens stålstaven er 109,5 centimeter lang. Røret har en utvendig diamenter på 3,5 centimeter. Stålstaven har en spiss endetapp, som i cirka 6 centimeters lengde har en diameter på 2,9 centimeter. Ellers er diamteren på denne komponenten 2,2 centimeter. Handtaket i toppenden er 12,5 centimeter langt og lagd av et 2,2 centimeter tjukt stålrør, som er sveset fast i 90 graders vinjel mot stålstavens overende. Rørdelen har samme diameter fra den nedre enden og opp til en om lag 5 centimeter brev mansjett i den øvre enden. Her er det påsviset et rørhandtak av samme type, og på samme måte, som det som er nevnt i forbindelse med stålstaven. Det er ellers verdt å merke seg at den øvre delen av røret har en rektangulær spalteåpning som er 13,5 centimeter lang og 3 centimeter. Registrator antar at den som stakk opp ladehullene for grøftedynamitten, etter å ha opparbeidet et hull med passende dybde, kunne løfte stålstaven, for deretter å føre patonen ned i hullet gjennom denne spalta, mens røret ennå sto i en posisjon hvor det fungerte som forskaling og hindret sigende torvmasser fra å tette hullet før ladningen vart på plass. De «utvendige» delene av redskapet har vært rødlakkerte, men mye av fargestoffet er vekkslitt.

Ladestav

Ladestav, brukt i forbindelse med grøftesprening i skog og utmark, der man forsøkte å drenere vekk vann som virket veksthemmende på produksjonsskogen. Redskapet består av et utvendig rør med et påsveiset handtak i overenden, og en noe lengre stålstav med tilsvarende endehandtak, og som har stålrøret som sleide. «Rørdelen» er 73 centimeter lang, mens stålstaven er 81,7 centimeter lang. Røret har en utvendig diamenter på 3,8 centimeter. Stålstaven har en spiss endetapp, som i cirka 10 centimeters lengde har en diameter på 3,1 centimeter. Dette endestykket er tappet inn på ei stålstaven, som ellers har en diameter på 2,5 centimeter. Handtaket i toppenden er 11,5 centimeter langt og lagd av et 2,5 centimeter tjukt stålrør, som er sveset fast i 90 graders vinjel mot stålstavens overende. Rørdelen har samme diameter fra den nedre enden og opp til den øvre enden, der den avsluttes i en påsveiset 1,5 centimeter tjukk U-formet jernklave. Når plantestaven skulle støtes ned i marka, kunne handtaket på stålstaven låses i en posisjon under denne klaven, som en forlengelse av handtaket på rørdelen, som er fastsveiset under det samme U-formete beslaget, men på motsatt side. Det er ellers verdt å merke seg at den øvre delen av røret har en rektangulær spalteåpning som er om lag 13,5 centimeter lang og 3,5 centimeter bred. Den nedre delen av denne spalta er skjermet av ei blikktrakt. Registrator antar at den som stakk opp ladehullene for grøftedynamitten, etter å ha opparbeidet et hull med passende dybde, kunne løfte stålstaven, for deretter å føre patonen ned i hullet gjennom denne spalta, mens røret ennå sto i en posisjon hvor det fungerte som forskaling og hindret sigende torvmasser fra å tette hullet før ladningen vart på plass. De «utverndige» delene av redskapet har vært grønnlakkerte, men på den nedre delen av rødelen er mye av fargestoffet vekkslitt.

Ladestav

Ladestav, brukt i forbindelse med grøftesprening i skog og utmark, der man forsøkte å drenere vekk vann som virket veksthemmende på produksjonsskogen. Redskapet er T-formet. Lengden fra spissen i ytterenden av ladestaven til oversida av handtaket i toppenden er 107 centimeter. Redskapet er lagd av stålrør. Røret i hovedaksen har en diameter på 2,1 centimeter, men i ytterenden er det påsatt en «avrundet stålspiss» som er om lag 7,2 centimeter lang og har en diameter på 3 centimeter. Det røret som er brukt som handtak er 34 centimeter langt og har en diameter på 2,5 centimeter. Midtpartiet på dette handtaksrøret er sveiset til overenden av ladestavens hovedakse. Ved sammenføyingspunktet er det en krage på hovedaksen som ser ut til å være av messing.

"Snaasen prestegaardsskog. Resultat av avgrøftning i vandsyk skogmark"

Grøftet myr, fotografert på Nord-Møre i 1932. I forgrunnen ser vi ei handgravd grøft, der torv og noe underliggende mineraljord var spadd opp på den ene sida av grøftetraseen. Bak grøfta vokste det glissen furuskog av varierende form og størrelse. De første forsøk med grøfting med sikte på å stimulere skogproduksjon på vassjuk utmark ble gjort på andre halvdel av 1800-tallet. Suksessen varierte, men i enkelte tilfeller kunne en registrere en rask tilvekstøkning hos trærne når vannet ble ledet vekk. Dette var bakgrunnen for at grøfting ble en hjertesak for Det norske Skogselskap, som ble stiftet i 1898. Selskapet disponerte en stor del av midlene sine til grøftetilskudd. Trangere økonomi i næringa etter krakket i begynnelsen av 1920-åra førte til at grøfteaktiviteten sank. Myndighetene ønsket imidlertid å styrke skogproduksjonen, for å styrke råstoffgrunnlaget for den viktige treforedlings- og trelastindustrien. I 1941 ble det ansatt en egen grøftekonsulent i Landbruksdepartementets skogavdeling. I etterkrigsåra ble det eksperimentert mye med dynamittsprenging av grøfter, men det var traktorgravemaskinene som gav skoggrøftinga et stort oppsving i 1960- og 70-åra. Heller ikke denne gangen tilfredsstilte resultatene alltid forventningene. Myrgrøftinga i skogen har for øvrig blitt mer omdiskutert, både fordi den anses å redusere landskapsmangfoldet og artsmangfoldet, og fordi denne typen dreneringsarbeid aksellererer frigjøringa av karbondioksid fra torva, og dermed har en uønsket klimaeffekt.

Grøftesprenging med grøftedynamitt. Fotografiet viser hvordan myrtorv og jord kastes opp i lufta ved detoneringa av en kraftig ladning. Fotografiet er fra et grandominert bestand i Åsen statsskog i Børsa, Sør-Trøndelag. Det er skogforvalter Hans G. Støre som har tatt dette fotografiet. Støre hadde fått i oppdrag fra skogdirektøren å teste grøftedynamitten, som ble lansert som et nytt hjelpemiddel i norsk skogkulturarbeid. Støre organiserte 57 sprenginger i perioden 1920-1924, og dette skal ha vært en av de siste. Litt mer informasjon om dette finnes under fanen «Opplysninger».

«Skuddet går ....»

«Fra skogkursene på Gjøvik, sommeren 48. Stenersen prøver Imseths hesteharv" ....»

Fra skogrekruttskolen på Rogaland Jordbruksskule på Tveit i Nedstrand (Tysvær) i 1936. Fotografiet viser rekrutter som arbeider med grøfting. Fem-seks unge menn arbeider under oppsyn av en offiser og antakelig en skogfunksjonær på venstre grøftekant. De har spadd ei forholdsvis djup grøft, og samtidig kastet opp en god del diger stein. Fylkesskogmester Johs. M. Anderssen rapporterte at mannskapene til sammen grov 1 854 meter med grøft under gjennomgående vanskelige forhold, og at de på denne måten tørrla 32 dekar med vassjuk skogsmark. De fikk også teoretisk opplæring i hvordan grøfter skulle planlegges og stikkes. Fotografiet er tatt av Thorvald Kierulf fra Det norske Skogselskap.

Grøftesprenging med grøftedynamitt. Fotografiet viser hvordan myrtorv og jord kastes opp i lufta ved detoneringa av en kraftig ladning. Fotografiet er fra et grandominert bestand i Åsen statsskog i Børsa, Sør-Trøndelag. Det er skogforvalter Hans G. Støre som har tatt dette fotografiet. Støre hadde fått i oppdrag fra skogdirektøren å teste grøftedynamitten, som ble lansert som et nytt hjelpemiddel i norsk skogkulturarbeid. Støre organiserte 57 sprenginger i perioden 1920-1924, og dette skal ha vært en av de siste. Litt mer informasjon om dette finnes under fanen "Opplysninger".

"Rendalen Statsalmenning. Grøft i Anlægget "Gæln-Ivar-Bakken" ved Isteren. I Bakgr. døende og utdød Skog som Følge av Forsumpningen 1908"

"Åsnes prestegaardsskog. Avgrøftet myr. Ungskog av furu, som skyter sterk vekst efter grøftningen. Delvis selvsaaning."

"Aasnes prestegaardsskog. Knutsmyren grøftet. I bakgrunden naturlig gjenvekst av furu."

"Fra Stokke prestegårdsskog. Grøftning i forsumpet skog."

"Fra Henseid statsskog. Fra avgrøftningen av Henseidmyren. Grøftet 1922."

"Fra Henseid statsskog. Fra avgrøftningen i Henseidmyren. Grøftet 1922."

«Fra Bustad skog i Meldal. Grøftet myr - Voulmyra.»

"Fossum chefgaardsskog. Avgrøftning i vandsyk skogsmark. Grøftejorden spredes."