DigitaltMuseum

Stikkfløy

Fløyen har inndeling for cm, skrevet med blyant. Fløyen er brukt for avrekning, "stakk" en prikk med blyant for hver stokk.

Barkrisser

Barkrisser av stål med trehåndtak. Jernet har to klør med av- rundet egg. Bøyle under håndtaket.

Øks

Blinkeøks, brukt til å merke trær som skulle hogges forestående driftssesong. Dette er en tveegget øksetype, med et «vanlig» plant, kileformet blad med konvekst buet egglinje på den ene sida og en profilert stålsko med fasslipt egg på den andre. I dette tilfellet er øksehodet 25,1 centimeter høyt (fra egg til egg). Sentralt på denne smidde delen er det et «øye» eller «vedarom» med ovalt tverrsnitt (5,0 X 1,8 cm i fronten) for skaftet. Det plane, kileformete bladet er drøyt 7,2 centimeter bredt i den ytre enden (i rett linje mellom egglinjas ender). Det smalner noe oppover mot den sentrale delen av øksehodet. Den profilerte stålskoen med fasslipt egg er utsmidd på det som blir høyre side av øksehodet når denne eggen skal brukes. Denne komponenten er snaut 3,1 centimeter høy (målt ved smaleste punkt i ytterkant). Merket er V-formet. Øksehodet er rustent og eggen er noe deformert. Denne øksa har et rett bjørkeskaft som er om lag 53 centimeter langt. Skaftet er, som økseskaft flest, bredest i høyderetningen og smalest i bredderetningen i den fremre enden. Den bakre delen er mer rundoval. I den fremre enden av økseskaftet er det innslått en trekile som skulle bidra til at den tunge, smidde delen satt godt på skaftet når øksa var i bruk. Navnet «H. BJØRKLUND» er påført skaftet ved hjelp av et svijernstempel. Blinkeøksa var et viktig redskap i hogstregimer der skogeier eller en annen fagperson på vegne av skogeier ønsket å styre hogsten i retning av trær som det var økonomisk lønnsomt å avvirke, enten fordi disse trærne hadde en bruks- eller omsetningsverdi som man ønsket å realisere, eller fordi felling kunne gagne andre, omkringstående trær og gi dem bedre utviklingsmuligheter. Stammene på de trærne som skulle felles fikk blinkebless i brysthøyde, der disse blessene var godt synlige for skogsarbeiderne også i djupsnø vinterstid. Når barkstrimlene var hogd løs, vendte blinkeren øksa og slo inn det profilerte merket i blinkeblesset. Dermed fikk han tydeliggjort at blesset i stammen ikke var noen tilfeldig skramme treet hadde fått - det var et signal om en tydelig intensjon om å felle det blinkede treet. Det var vanlig at det ble hogd blinkebless med merke også nede ved rota. Dette merket ble sittende på stubben etter at treet var felt, og det gjorde det mulig for skogeieren eller driftsbestyreren å kontrollere at skogsarbeiderne hadde hogd de blinkete trærne, og bare dem.

Måleklave

Stangklave, konstruert for å undersøke om trærne hadde stammediametere på mer eller mindre enn 17 tommer i en definert høyde over bakken. Aksen i dette redskapet er et 3,3 centimeter bredt og cirka 30 centimeter langt beslag av rustfritt stål. Den nedre enden av dette beslaget er bøyd, og på undersida er det påsveiset eri 7,4 centimeter lang, kon stålhylse for treskaftet som skulle brukes når klaven skulle heves oppover langs trestammen, antakelig til en høyde som var identisk med skaftlengden. Skaftet er ikke intakt på dette eksemplaret. På den øvre halvdelen av det nevnte stålbeslaget er påhengslet to vinklete stålarmer, som når redskapet ikke er i bruk henger ned. Dette var antakelig praktisk, for da ville de ikke så lett hekte seg fast i greinene mens klaven ble ført oppover langs trestammen. Når klaven var i den høyden der stammediameteren skulle undersøkes, dro brukeren i ei snor som var knyttet til enden av en Y-formet stålspilekonstruksjon, der ytterendene var forankret i endene på klavearmene. Når noen trakk i denne snora dro de senterpunktet i den Y-formete stålspåila nedover i ei spalte i det nevnte stålbeslaget samtidig som klavearmene foldet seg ut og inntok en posisjon der avstanden mellom dem ble cirka 15 1/4 tomme målt med moderne internasjonal tommnestandard,men muligens 17 tommer med daværende finske tommemål. Mekanikken som gjorde det mulig å bevege klavearmene på denne måten er skjult bak et cirka 27,5 centimeter langt messingdeksel med U-formet tverrsnitt, på baksida av stålbeslaget. Klavearmene er merket med tallene «17» og med et ellipseformet stempel som refererer til konstruktøren og fabrikanten, Einar Cronstedt.

Måleklave

Såkalt stangklave, som ble brukt til å undersøke om stammen på et tre hadde et visst minstemål i en definert høyde over bakken. Redskapet består av to stållinjaler der de drøyt 2,1 centimeter brede hovedarmene er ligger mot hverandre - flatside mot flatside - omsluttet av en 8 centimeter lang og 2,6 centimeter bred stålfal med en ring på yttersida. Innenfor denne falen kan disse to komponentene forskyves i forhold til hverandre. Dermed endres klaveåpningen, avstanden mellom de framstikkende 18,2 centimeter lange klavearmene. Dermed kunne klaven tilpasses ulike driftsforskrifter - ofte i form av kommunale skogvedtekter - som definerte hvilken diameter et tre måtte ha i en definert høyde over bakken, dersom det skulle kunne hogges og selges til industriell bearbeiding. I Våler i Hedmark, der denne klaven ble brukt, krevde skogvedtektene fra 1916 at trær som ble hogd i slike øyemed skulle ha en minstediameter på 15 centimeter utenpå barken i 5 meters høyde over marka. For å undersøke om trærne hadde slik dimensjoner ble det overenden av ei 5 meter lang stang tappet inn i ringen på falen som holdt de to klavevinklene ihop. Der ble den fastskrudd ved hjelp av en skrue som ikke lenger er intakt. Denne klaven kunne i prinsippet brukes til å sjekke stammediametere mellom 10,5 og 29,5 centimeter.

Måleklave

Ole Mørkveds patenterte, regulerbare stangklave. Klaven har to regulerbare armer, som begge er snaut 1,2 centimeter brede, og som begge er montert i ei vinklet metallhylse, der klavearmenes overender krysser hverandre. Ryggsidene av klavearmene er tannete, og tanninga står antakelig i forbindelse med et tannhjul inne i den nevnte metallhylsa. Senteret til dette hjulet er også forankringssted for ei tallskive og en ovenpåliggende viser, som holdes på plass av ei gjenget messingskive. Skiva har en tallskala med partall fra 14 til 30 og strekmarkeringer også for mellomliggende siffere, og som refererer til stammediametere. Over det punktet der de to klavearmene møtes er det påskrudd ei 4,8 cerntimeter lang hylse med noenlunde kvadratisk tverrsnitt, antakelig for skaftet («skanten») som skulle gjøre det mulig å bruke denne klaven til å ta diametermål av trestammene i definerte høyder over bakkenivået. Mellom beslaget som forbinder klavearmene og skafthylsa er det montert et lite, buet rør for ei snor som skulle forankres ved «kneet» på den ene klavearmen og føres ned til den som betjente klaven. Verken snora eller skaftet er intakt på dette eksemplaret. Den ene klavearmen er stemplet «H.IVERSEN TRONDHJEM», som antakelig produserte denne klavetypen.

Stikkfløy

Den har inndeling i cm, som er påskrevet med blyant. Fløyen ble brukt for avrekning med "stakk" en prikk for hver stokk. Det står også en navn skrevet på fløyen ant. Langmoen.

Øks

Tveegget øks for blinking av tømmerskog. Den ene eggen er plan og har vært beregnet på å lage blinkebless med. Den andre enden er profilert og har vært til å merke blinkeblessene med skogeierens merke. Profilen kan minne om bokstavene OS tett sammenstilt. "Merkeskoen" er utsmidd på det som vil være høyre side av bladet når profilen vendes i arbeidsstilling. Øksa har to produsentstempel. Christian Østmos stempel er påført på "flatsida" av den "skoen" som danner det profilerte merket, mens Helge Langhols stempel er innslått på det plane bladet som brukes til å lage bless med. I og med at Østmo var en noe eldre smed enn Langhol, er det rimelig å tenke seg at Østmo kan ha produsert øksa, som muligens seinere har vært hos Langhol for omsmiing. Øksa har hickoryskaft av en type som later til å være masseprodusert. Skaftet er dreid slik at det har fått et ovalt tverrsnitt. Diameteren er minst cirka 10 centimeter bak bladet og den tiltar mot begge ytterendene. Skaftet er tappet gjennom et øye i bladet, og forbindelsen mellom de to komponentene er forsøkt låst ved hjelp av en trekile som er supplert med to spiker.

Måleklave

Liten dimensjonsklave for undersøkelse av stammediametere på stående trær, såkalt «stangklave». Redskapet er bygd som en passer, med to klavearmer som er sammenhengslet ved hjelp av ei sylindrisk stålhylse i de øvre endene. Klavearmene er buete, og de er montert slik at de framstår som konvekse i forhold til en tenkt midtakse. På den øvre delen av den ene klavearmen er det festet ei 1,7 centimeter bred bøyle. I den «frie» enden av denne bøyla er det en skrue som er ført ned i ei spalte på den øvre delen av den andre klavearmen. Ved denne spalta er det en skala med tall som forteller hvor stor klaveåpningen er på skalaer fra 2 til 10 tommer eller fra 5 til 25 centimeter. Diametermål registreres ved enden av bøyla. Åpningsposisjonen kan låses ved hjelp av den nevnte stillskruen. Skaftet eller «skanten» som ble brukt når klaven skulle brukes til å undersøke stammediametere et godt stykke over bakken ble tappet inn i stålhylsa i hengslingspunktet for klavearmene. Produsentens navnestempel er plassert øverst på bredsida av den ene klavearmen.

Stikkfløy

To stikkfløyer, av en type som vanligvis ble brukt til registrering av felte trær under skogsdrifter og på sagbruk - en stor (01 - A) og en liten (02 -B). Begge fløyene er forholdsvis tynne fjøler av treslag med forholdsvis lys ved der det er risset opp rubrikker for ulike dimensjoner. SJF.02406-01 [opprinnerlig SJF.2406 A] er 29 centimeter lang, 16,5 centimeter bred og 1,2 centimeter tjukk. Den har noe avrundete kanter i lengderetningen, og ved den ene endeflata er det to forholdsvis små gjennnombrutte hull, det ene sentrert og det andre nærmere hjørnet. Flatsidene er opprutet ved hjelp blyant og beskrevet med tall, streker og prikker som gjelder trelast (gran og furu). I det ene av hullene er det festet en hyssing med blyant som ble brukt til å registrere antall enheter av oppgitte dimensjoner - i dette tilfellet antakelig av nyskåren trelast ved et lite sagbruk. SJF.02406-02 [opprinnelig SJF.1406 B] er 27,6 centimeter lang, 7,9 centimeter bred og drøyt 0,9 centimeter tjukk. Den ene tverrenden er buet, de øvrige kantene er rettskårne. I den buete enden er det et gjennombrutt hull, som både kan ha vært for oppheng og for feste av ei snoir med en blyant. Begge flatsidene har rubrikker som skulle gjøre det mulig å registrere antallet enheter av ulike dimensjoner. Tallkonstellasjonene kan gi inntrykk av at dette dreier seg om skurlast, blant annet golvplanker - ikke rundtømmer. Følgelig er det nærliggende å anta at denne stikkfløya har vært brukt til å registrere produksjonen ved et lite bygdesagbruk. Disse stikkfløyene skal være brukt av skogforvalter Kolbein Helstad, Gjesåsen i Åsnes, Solør.

Stikkfløy

Denne stikkfløya er 31,5 centimeter lang, 12 centimeter bred og 0,3 centimeter tjukk. Den har et halvsirkelformet, gjennombrudt «bærehull». Stikkfløya er lagd av ask, et materiale som er porøst å stikke i. Den har inndeling for tommer og alen påskrevet med blyant. Her er antall felte trær av de aktuelle dimensjonene markert med prikker. Fløya ble brukt for avrekning, man «stakk» en prikk med blyant for hver stokk i den dimensjonsklassen den tilhørte. Ved opptelling av disse punktene kunne man seinere foreta lønnsavregninger (jfr. fanen «Opplysninger»). Noen delvis utviskede navn står på fløyen, bl. a. Trønnes (el. Trømnes).

Blinkeøks

Blinkeøks i jern med profilmerke i ene enden og vanlig øks i andre enden. Profilen er kroneformet og tilhører Statens skoger. Åpent øksehode på ene side, slik at flis og spon ikke festet seg i profilen under merkinga. Fabrikklaget skaft av bjørk. Skaftet er forholdsvis rett utformet (til motsetning fra vanlig øks). Skaftet er kilt fast med en trekile. Forsterkning av kobber skrudd fast til skaft under øksehodet.

Blinkeøks

Blinkeøks i jern med hjemmelaget futtural i lær. Profilmerke i ene enden og vanlig øks i andre enden. Profilen er kroneformet og tilhører Statens skoger. Åpent øksehode på ene side, slik at flis og spon ikke festet seg i profilen under merkinga. Fabrikklaget skaft av bjørk. Skaftet er forholdsvis rett utformet (til motsetning fra vanlig øks). Skaftet er kilt fast med en trekile.

Blinkeklave

Vinkel i lakkert bjørk med stikkskjema plassert i messingramme. Armen kan slås ut eller inn. To vinkeljern som stanser armen i 90 graders vinkel. Risset målstreker med 1 cm intervaller. Tallene er stemplet inn? Arm skrudd fast til linjal med messing skrue.

Blinkeklave

Klave for diametermåling. Klaven er laget i stål og har to armer, der den ene er bevegelig og kunne justeres med snortrekk. Armene er klinket fast til linjal. Papplate med måleenheter på linjal fra 0 til 40 i cm mål. Store tall som kunne leses på avstand. Bambusskaft, ant for kort.

Måleklave

Måleklave, såkalt «skyveklave», for diameterundersøkelser av stående trær og tømmerstokker. Klaven er lagd av tre. Den har en 42,7 centimeter lang linjal (inkludert den delen som er tappet gjennom den faste klavearmen). Klavelinjalen er 3,3 centimeter bred og drøyt 0,9 centimeter tjukk. I den ytre enden er det påtappet en fast klavearm som er 22,5 centimeter lang, hvorav 16,5 centimeter er på den sida av linjalen som skulle vendes mot det objektet som skulle måles. Tappinga har vært låst ved hjelp av trenagler og spikere. Klaven har også en bevegelig arm, dimensjonert og formet som den faste, med et tapphull som omslutter linjalen. I den ene enden av tapphullet, mot linjalens innerkant, er det plassert en 19,4 centimeter lang trekile som skulle brukes til å endre posisjonen til den bevegelige armen og dermed justere klaveåpningen, for eksempel når man var opptatt av å finne ut om en trestamme holdt et definert standardisert minstemål eller ikke. Treverket i linjalen har innrissete strekmarkeringer med centimetermål på den ene flatsida og noen tommemål på den andre. Målene avleses der den bevegelige armen møter linjalen. Klaven kunne brukes til å måle trestammer eller tømmerstokker med diametere opptil 35 centimeter. Ytterst på linjalen er det et hull med en lærlapp som har utstikk på begge sider. Denne lille komponenten hindrer at den bevegelige armen kan løsne fra linjalen.

Øks

Blinkeøks, brukt til å merke trær som skulle hogges forestående driftssesong. Dette er en tveegget øksetype, med et «vanlig» plant, kileformet blad med konvekst buet egglinje på den ene sida og en profilert stålsko med fasslipt egg på den andre. I dette tilfellet er øksehodet 24 centimeter høyt (fra egg til egg). Sentralt på denne smidde delen er det et «øye» eller «vedarom» for skaftet (6,0 X 1,7 centimeter i front). Det plane, kileformete bladet er cirka 6,3 centimeter bredt i den ytre enden (i rett linje mellom egglinjas ender). Det smalner noe oppover mot den sentrale delen av øksehodet. Den profilerte stålskoen med fasslipt egg er utsmidd på det som blir høyre side av øksehodet når denne eggen skal brukes. Denne komponenten er 5,1 centimeter høy (målt i ytterkant). Merkeprofilen er et kryss. I en eldre registrering påpekes det at Tinfos papirfabrikk brukte dette merket på sitt fløtingsvirke. Dette behøver ikke å bety at det var Tinfor-selskapet som eide denne blinkeøksa og brukte den i sine skoger. Blibnkeøksa ble brukt før hogst, merkeøksa etter felling, kvisting, barking og framkjøring. Denne øksa har et 48,7 centimeter langt, rett treskaft. Det er, som økseskaft flest, bredest i høyderetningen og smalest i bredderetningen i den fremre enden (ved skjeftinga). I den fremre skaftenden er det innslått en trekile og og en jernkile som skulle bidra til at den tunge, smidde delen satt godt på skaftet når øksa var i bruk. Blinkeøksa var et viktig redskap i hogstregimer der skogeier eller en annen fagperson på vegne av skogeier ønsket å styre hogsten i retning av trær som det var økonomisk lønnsomt å avvirke, enten fordi disse trærne hadde en bruks- eller omsetningsverdi som man ønsket å realisere, eller fordi felling kunne gagne andre, omkringstående trær og gi dem bedre utviklingsmuligheter. Stammene på de trærne som skulle felles fikk blinkebless i brysthøyde, der disse blessene var godt synlige for skogsarbeiderne også i djupsnø vinterstid. Når barkstrimlene var hogd løs, vendte blinkeren øksa og slo inn det profilerte merket i blinkeblesset. Dermed fikk han tydeliggjort at blesset i stammen ikke var noen tilfeldig skramme treet hadde fått - det var et signal om en tydelig intensjon om å felle det blinkede treet. Det var vanlig at det ble hogd blinkebless med merke også nede ved rota. Dette merket ble sittende på stubben etter at treet var felt, og det gjorde det mulig for skogeieren eller driftsbestyreren å kontrollere at skogsarbeiderne hadde hogd de blinkete trærne, og bare dem.

Øks

Blinkeøks, brukt til å merke trær som skulle hogges forestående driftssesong. Dette er en tveegget øksetype, med et «vanlig» plant, kileformet blad med konvekst buet egglinje på den ene sida og en profilert stålsko med fasslipt egg på den andre. I dette tilfellet er øksehodet 21,4 centimeter høyt (fra egg til egg). Sentralt på denne smidde delen er det et «øye» eller «vedarom» for skaftet (5,5 X 2,0 centimeter). I forlengelsen av dette er det en sprekk i godset. Det plane, kileformete bladet er forholdsvis kort, cirka 7,0 centimeter bredt i den ytre enden (i rett linje mellom egglinjas ender). Det smalner noe oppover mot den sentrale delen av øksehodet. Den profilerte stålskoen med fasslipt egg er utsmidd på det som blir vernstre side av øksehodet når denne eggen skal brukes. Merket har T-form. Denne komponenten er snaut 2,4 centimeter høy (målt i ytterkant). . Denne øksa har et 54,2 centimeter langt, noenlunde rett bjørkeskaft. Skaftet har rundovalt tverrsnitt og er noenlunde jevntjukt i hele sin lengde. I den fremre skaftenden er det innslått en trekile og som skulle bidra til at den tunge, smidde delen satt godt på skaftet når øksa var i bruk. Forbindelsen mellom skaft og øksehode er ytterligere stabilisert ved hjelp av innslåtte kiler som fyller øyeåpningene på skaftets buksider. Blinkeøksa var et viktig redskap i hogstregimer der skogeier eller en annen fagperson på vegne av skogeier ønsket å styre hogsten i retning av trær som det var økonomisk lønnsomt å avvirke, enten fordi disse trærne hadde en bruks- eller omsetningsverdi som man ønsket å realisere, eller fordi felling kunne gagne andre, omkringstående trær og gi dem bedre utviklingsmuligheter. Stammene på de trærne som skulle felles fikk blinkebless i brysthøyde, der disse blessene var godt synlige for skogsarbeiderne også i djupsnø vinterstid. Når barkstrimlene var hogd løs, vendte blinkeren øksa og slo inn det profilerte merket i blinkeblesset. Dermed fikk han tydeliggjort at blesset i stammen ikke var noen tilfeldig skramme treet hadde fått - det var et signal om en tydelig intensjon om å felle det blinkede treet. Det var vanlig at det ble hogd blinkebless med merke også nede ved rota. Dette merket ble sittende på stubben etter at treet var felt, og det gjorde det mulig for skogeieren eller driftsbestyreren å kontrollere at skogsarbeiderne hadde hogd de blinkete trærne, og bare dem. Øksa har ubehandlet bjørkeskaft som er svakt buet i enden. Øksehodet er temmelig medtatt og endel av merket er slått av.

Øks

Øksa er smidd av J. O. Lindgran, Drangedal, og har skaft av bjørk. Eggen er slitt. Bladet har et lite skjegg og avrundete skafthullfliker. Innsendt v/herredskogmester Haakon Danevad, Drangedal.

Blinkeøks

Blinkeøks i jern med profilmerke i ene enden og vanlig øks i andre enden. Profilen er som en L. Åpent øksehode på ene side, slik at flis og spon ikke festet seg i profilen under merkinga. Skaftet er brukket i øksehodet. Profilen/merket er fra Inntrøndelag Skogeierlag.