Utmarkstekniker Paul Granberg barker en granstamme med barkespade. Arbeidet ble gjort på snødekt mark vinteren 1980. Barkespaden er et eggredskap med en fal i den ene enden, som er festet i enden på et lang treskaft. Den føres langsetter trestammen i lengderetningen med sikte på å hogge løs barken. Sommerstid ville barken ha løsnet i lange strimer, men i kaldt vintervær, som her, greide Granberg bare å løsne små barkflak av gangen. Han sto på den ene sida av stokken, og lot så vel armene som overkroppen bevege seg i et pendlende mønster. Under tradisjonell tømmerdrift ble stokkene nesten alltid barket. Det skyldtes dels at de var lettere å trekke langsetter underlaget under lunning og hankekjøring, dels at de helst skulle ha en forsiktig tørk utover ettervinteren og våren, slik at de ikke var for tunge og vasstrukne når fløtingssesongen startet. Slik reduserte man mengden søkketømmer. Barket tømmer hadde heller ikke samme tilbøyelighet som ubarket virke til å sette seg fast på sand- og grusører i fløtingsvassdragene. Barkinga var imidlertid svært tidkrevende, og dermed kostnadsdrivende, i streng vinterkulde. Fra 1960-åra og framover ble barkinga på enkelte tømmerterminalplasser langs de store vassdragene mekanisert, og en del av treforedlingsbedriftene investerte i digre barketromler. Dermed ble det stadig mindre manuell barking i skogen. Da dette fotografiet ble tatt var Granberg kledd i vadmelsbukser og vadmelsjakke. Han hadde snøsokker på beibna, ullvotter på hendene og en vidbremmet svart filthatt på hodet. Både det manuelle barkingsarbeidet og klærne Granberg hadde på seg fortonte seg nok som noe antikvariske da dette bildet ble tatt, i 1980. Årsaken til dette er at bildet ble tatt mens NRK lagde en dokumentarfilm om slitet i det gamle skogbruket - jfr. fanen «Opplysninger».

Ljøstad, Ole-Thorstein

Urmarkstekniker Paul Granberg barker en granstamme med barkespade. Arbeidet ble gjort på snødekt mark vinteren 1980. Barkespaden er et eggredskap med en fal i den ene enden, som er festet i enden på et cirka en meter langt treskaft. Den føres langsetter trestammen i lengderetningen med sikte på å hogge løs barken. Sommerstid ville barken ha løsnet i lange strimer, men i kaldt vintervær, som her, greide Granberg bare å løsne små barkflak av gangen. Han sto på den ene sida av stokken, og lot så vel armene som overkroppen bevege seg i et pendlende mønster. Under tradisjonell tømmerdrift ble stokkene nesten alltid barket. Det skyldtes dels at de var lettere å trekke langsetter underlaget under lunning og hankekjøring, dels at de helst skulle ha en forsiktig tørk utover ettervinteren og våren, slik at de ikke var for tunge og vasstrukne når fløtingssesongen startet. Slik reduserte man mengden søkketømmer. Barket tømmer hadde heller ikke samme tilbøyelighet som ubarket virke til å sette seg fast på sand- og grusører i fløtingsvassdragene. Da dette fotografiet ble tatt var Granberg kledd i vadmelsbukser og vadmelsjakke. Han hadde snøsokker på beibna, ullvotter på hendene og en vidbremmet svart filthatt på hodet. Denne utrustningen fortonte seg nok som noe antikvarisk da dette bildet ble tatt, i 1980. Årsaken til dette er at bildet ble tatt mens NRK lagde en dokumentarfilm om slitet i det gamle skogbruket - jfr. fanen «Opplysninger».

Ljøstad, Ole-Thorstein

Plate

To platefragmenter, et i kobber og et i tinn. Det ene fragmentet er tilnærmet firkantet og har merker etter et graveringsverktøy, mens det andre fragmentet kan være en delvis omsmeltet del av en gjenstand i tinn som har strekdekor og et mulig naglehull.

grime

broderi

drage

grime

broderi

broderi

barnesko

Kjøkken på 1800-tallet

Fane

Nitter, Inger Emilie

Beslag

Rektangulært beslag. mulig brukt som endebeslag til seletøy eller belte. Sideveggene er litt inklemt, mønteret er noe utydelig.

Duk

Bordert duk, plattsøm, ukjent giver.

Olje på plastflaske

Detter en en selvblandet totaktsolje for motorsager, type SUPER OUTBOARD MOTOR OIL. Motoroljen gir bedre og mer askefri forbrenning og kan beskyttes i 1% lavere blandingsforhold enn vanlig olje. Motoroljen er for alle JOBU sager i L-serien. Det står også en skala på plastflasken om hvordan en skal blande bensin og olje på riktig måte. Med store bokstaver står det skrevet "VERN NATUREN".

Motorsag

Den Norske Sagbladfabrikk

Motorsag med betegnelsen «Bamse». Saga ble konstruert av Rasmus Wiig fra Svarstad i Vestfold og produsert av Den norske sagbladfabrikk. Saga er 90 centimeter lang, 30, 5 centimeter bred og 30 centimeter høy. Den har 18 tommers sverd, som når skovtannkjedet medregnes, er 10,8 centimeter bredt i fronten. Kjedet kan strammes ved hjelp av en stillskrue på utsida av sverddekselet. Saga er utstyrt med en ensylindret, luftavkjølt totaktsmotor med magnettenning. Sylinderen i liggende stilling i sagas lengderetning med topplokket og tennpluggen bakovervendt. Sylindervolumet oppgis å være 94 kubikkcentimeter. Saga skulle kjøres på oljeblandet bensin i blandingsforholdet 1:10. Bensintanken, en rødlakkert metallbeholder med buet overstykke, er plassert over motoren. Den har et blankt lettmetallokk (antakelig aluminium) med innvendig gummipakning. Bakenfor dette lokket er Den norske sagbladfabrikks emblem, et gullfarget skjold med et sirkelsagblad mot skravert botn, plassert. Bensinpumpa sitter på høyre side av motoren. Saga startes ved hjelp av ei snor, en tynn stålvaier, fra et viftehus på venstre side. Dette viftehuset er utstyrt med et metallokk med navnet «Bamse» i opphøyd relileff mot blålakkert botn. Motoren er omgitt av ei rødlakkert ramme, lagd av stålrør med diameter 2,2 centimeter. På den bakre delen av denne ramma er det plassert et vribart gasshandtak av rød plast. Bamse-saga var utstyrt med en kløtsj som ble utløst når dette handtaket ble vridd mot venstre og aktivert når det samme handtaket ble vridd mot høyre. Foran på motordelen, ved sverdfestet, er det montert ei stålbøyle som skulle fungere som barkstø. Den høyre sida av motorens veivhus er påført nummeret «A 166», som antakelig er et produksjonsnummer. Da denne modellen ble lansert, i 1953, hadde ikke motorsagene membranforgasser, og derfor hadde motorene en tilbøyelighet til å kveles når sagene ble forsøkt brukt i andre posisjoner enn den som passet for felling. På Bamse-modellen hadde Rasmus Wiig forsøkt å løse dette på en måte som i instruksjonsboka beskrives slik: «For at sagen skal kunne brukes i alle stillinger, er det inne i brennstofftanken plassert et lodd i enden på en slange. Når sagen vendes, vil loddet alltid søke til tankens laveste punkt.» Informasjon om Rasmus Wiigs virke som motorsagkonstruktør finnes under fanen «Opplysninger». [For ytterligere beskrivelse av Bamse-sagene, henvises det til registreringene SJF.06508, SJF.13723 og SJF.13847. Til skjemaet for SJF.06508, er det lagt ved en lydfil der det informeres om Bamse-sagene.]

Motorsag

Terry Industries

Svart startsnorhåndtak, plugghette, choke, struper, skruehoder. To svarte rektangulære felt med 3 hvite vertikale striper på toppdeksel. Fastbrent olje og flisrester på saga. Front på drivstofftank mangler lakk.

Foto

Fotografi av damplokomotiv type 23a nr. 159 : i glass og ramme

Mønster i mappe

Broderimønstre tegnet på forskjellig type papir, tekstil og tekstillignende underlag, samt enkelte avisutklipp. Samlet i en mappe med knytesnorer. Innholdet (mønstre) i tre konvolutter er ikke opptalt.

Hyllebord

Påtegnet og påbegynt broderi til hyllebord, hvit linlerret med rødt brodergarn

Motorsag

Partner AB

Saga er kjøpt i Kristinehamn i Sverige i 1966, og brukt i Sverige på tømmerhogst i 3 sesonger. Senere fikk giveren arbei- de på Norsk Skogbruksmuseum hvor saga er brukt til rydding og vedkapping/saging. Med saga følger pluggnøkkel, kjedefuteral, redskapsmappe og håndbok.