DigitaltMuseum

Buesag

Gjenstanden består av en rektangulær tretavle med to buesager (bogesager), sagbuer (sagboger) uten sagblad. Montasjen er brukt som produktpresentasjon av Grorud Jernvarefabrikks buesager (bogesager). Dette skjemaet omhandler den ene buesaga (bogesaga), sagbuen (sagbogen). Sagbuen (sagbogen) fra Grorud Jernvarefabrik med betegnelsen "BRAKAR", er utført i ovale stålrør. Det ene rørert er tredd i det andre. Dermed er det mulig å stille saga inn etter ulike bladlengder og dessuten ta den fra hverandre under transport (se s.16 i boka "Håndbok for huggere", 1953). Utfra Jo-Bus Salgskatalog er sagbuen "BRAKAR" stillbar slik at den den kan tilpasses bladlengder fra 36 til 42 tommer. I det ene endestykket, det ene festepunktet for bladet, er det montert en hendel, strammeinnreting for bladet.

Buesag

Gjenstanden består av en rektangulær tretavle med to buesager (bogesager), sagbuer (sagboger) uten sagblad. Montasjen er brukt som produktpresentasjon av Grorud Jernvarefabrikks buesager (bogesager). Dette skjemaet omhandler den ene buesaga (bogesaga), sagbuen (sagbogen). Sagbuen (sagbogen) fra Grorud Jernvarefabrik med betegnelsen "B", er laget av ovale stålrør. Sagbuen (sagbogen) kan ut fra Jo-Bus salgskatalog tilpasses sagblad med disse lengdene: 24", 30" og 36". I det ene festepunktet for bladet, er det montert en hendel, strammeinnreting for bladet.

Sagkamerat

Gjenstanden, sag med sagkamerat, består av to deler: en stokksag og en sagkamerat (kompisapparat). Kompisapparatet, sagkameraten, ble brukt sammen med saga både til felling og kapping. Dette skjemaet omhandler sagkameraten, kompisapparatet. Sakgakameraten, kompisapparatet, beskrives slik i museets mottaksprotokoll (1970): "Sagkameraten består av to jernrør med ulik tykkelse. Det tynneste kan skyves ut og inn av det tykkeste slik at lengden blir regulerbar fra 1,65 til 2,57 m. Når den ønskede lengden er innstilt låses røret ved hjelp av en muffe med vingemutter. I hver ende er det to spisse pigger. Piggene på den siden fjæra sittet ble satt ned i bakken ved bruk. Piggene i den andre enden ble festet i treet. (Saga og dens bruk med kompisapparat er beskrevet i en artikkel i det svenske tidsskriftet Skogen i 1926. Artikkelen er vedlagt som fil under fanen "Referanser til filer".) Et annet eksemplar av denne sagtypen: SJF.02098.

Sagblad

Sagblad, for tømmersvans (svans), brukt for felling og kapping av tømmer. Bladet har en konvekst buet, boget, tannlinje med 62 sagtenner, Bladets, klingens, største bredde er cirka 13 cm. Sagbladet er i valset stål med støtstilte, framoverstilte, tenner. Denne svansen har såkalt rivtanning, som vil si at hver tann utfører samtlige arbeidsoppgaver, skjærer, river løs og fører bort sagspona. Tennene vigges, skråstilles, bøyes ut vekselvis til hver side, slik at saga ikke setter seg fast i sagskåret. (Se fig.12 på side 12 i boka «Håndbok for huggere»). Sabladet har i ene enden hull for håndtak og i andre et opphengshull. Sagbladet har merking fra produsenten på ene siden (se avskrift under påført tekst/merker). Før sagbladet kom til museet ble svansbladet brukt på Sønsterud skogskole (Solør videregående skole, avd. Sønsterud) i en skogbrukshistorisk utstilling sammen med Ambolt SJF.14374 for å vise at bøyde og bulkete sagblad kunne hamres rette på ambolt SJF.14374. (Sagbladet, SJF.14376, som lå på ambolten var ikke skadet, men plassert der for å vise sammenheng mellom ambolt og blad.)

Eske

En rektangulær eske, pappeske, med lokk for oppbevaring av filer, sagfiler, fra firmaet Nicholson File, Nederland. Det er ingen sagfiler i esken. Filene som har vært oppbevart i esken er brukt til vedlikehold av sagbladene til skogssager. (Skjerping av sagbladtenner.) For å gjøre det enklere å ta lokket av bunnen, er det på hver side av lokkets nedre kant skåret ut en "halvmåneformet" bit. (Utskjæringene gir plass for to fingertupper.)

Håndtak

Beskrivelsen er kopiert fra registrering SJF.01375: «Patenthåndtak» for stokksag, altså en masseprodusert håndtakspinne (handtakspinne). Pinnen 21,5 centimeter lang. Den er runddreid med en diameter på 2,9 centimeter. Materialet er antagelig lakkert bjørk. I den nedre enden av pinnen er det inntappet en skrue med vingemutter i den ene enden og ei skive med en jerntapp i den andre. Både der skruen er ført inn i handtakspinnen og der den kommer ut igjen er det plassert støpejernskinner som skulle forebygge at vingemutteren eller bladenden "gnog" seg inn i veden i hantaket. Omkring skruehullet sentralt på det beslaget som kulle vende mot sagbladet er det radiære spor som antakelig skulle gjøre det mulig å stille handtaket noe skrått i forhold til bladets høyde- eller bredderetning. Når handtaket ble montert på sagbladet ville vingemutteren befinne seg på en av sagas ytterender. Her var det enkelt å løsne eller stramme handtaket.

Håndtak

Beskrivelsen er kopiert fra registrering SJF.01375: «Patenthåndtak» for stokksag, altså en masseprodusert håndtakspinne (handtakspinne). Pinnen 21,5 centimeter lang. Den er runddreid med en diameter på 2,9 centimeter. Materialet er antagelig lakkert bjørk. I den nedre enden av pinnen er det inntappet en skrue med vingemutter i den ene enden og ei skive med en jerntapp i den andre. Både der skruen er ført inn i handtakspinnen og der den kommer ut igjen er det plassert støpejernskinner som skulle forebygge at vingemutteren eller bladenden "gnog" seg inn i veden i hantaket. Omkring skruehullet sentralt på det beslaget som kulle vende mot sagbladet er det radiære spor som antakelig skulle gjøre det mulig å stille handtaket noe skrått i forhold til bladets høyde- eller bredderetning. Når handtaket ble montert på sagbladet ville vingemutteren befinne seg på en av sagas ytterender. Her var det enkelt å løsne eller stramme handtaket.

Mal

Mal, filmal, for filing av høveltannede sagblad til buesager. Filmalen, som er fast, brukes for justere høydeforskjellen mellom skjæretennene og høveltennene på buesagblad. Filmalen er konstruert i ett rektangulært stykke stå. På toppen har den to nedfreste spor, et for vinterbruk og et for sommerbruk. Høydeforskjellen mellom tennene skal være mindre om vinteren enn om sommeren. Høveltennene skal være lavere enn skjæretennene. Når de files, føres tennene opp i disse sporene der de files med en flatfil. Høveltannede sagblad er konstruert slik at særskilte tenner skjærer fibrene mens andre tenner (høveltennene) høvler sagsponen løs og fører den bort. (Se Håndbok for huggere, s. 16, 29)

Viggklokke

Viggmål, viggklokke (viggeklokke), vikeklokke, som består av en rektangulær kasse av stål. Antakelig er viggklokka av den typen som gikk under betengelsen "Sølvklokka". Instrumentet, viggmålet, brukes for å måle, kontrollere, sagbladtenners, vigg. For at sagbladene ikke skal sette seg fast i sagskåret er annenhver sagtann bøyd (viket, vigget) henholdsvis til venstre eller høyre side i en bestemt vinkel. Viggingen må kontrolleres, slik at den ikke varierer fra tann til tann og har riktig grad. Viggmålet brukes til å kontrollere om graden av vigging er riktig. På viggmålets smalside er det en knapp (som trolig skal fjære) som settes mot sagtanna. (Denne fjærbelastningen er ute av funksjon.) I et vindu på toppen og på bredsiden av viggmålet, kan en avlese om tannvinkelen er riktig. Bøyingen, viggingen, av sagtenne utføres med en viggtang (viketang) eller et viggjern/vikejern). Det er anbefalt at cirka 2/3 av tannhøyden vigges. Viggingen utføres før saga files, slik at filingen ikke blir påvirket av viggtang og viggjern. (Se Håndbok for huggere.)

Viggklokke

Viggmål, viggklokke (viggeklokke), vikeklokke, i støpegods. Viggklokka består av en klokke nedfelt i en "infatning" (ramme) av støpegods. Instrumentet, viggmålet, brukes for å måle, kontrollere. av sagbladtenners, vigg. For at sagbladene ikke skal sette seg fast i sagskåret er annenhver sagtann bøyd (viket, vigget) henholdsvis til venstre eller høyre side i en bestemt vinkel. Viggingen må kontrolleres, slik at den ikke varierer fra tann til tann og har riktig grad. Viggmålet brukes til å kontrollere om graden av vigging er riktig. På viggmålets en side er det en fjærende knapp som settes mot sagtanna. Klokka har tallskive med viser på begge sider hvor en kan avlese om tannvinkelen er riktig, skala 0-1 mm. Tallskivene er vridbare. Bøyingen, viggingen, av sagtenne utføres med en viggtang (viketang) eller et viggjern/vikejern). Det er anbefalt at cirka 2/3 av tannhøyden vigges. Viggingen utføres før saga files, slik at filingen ikke blir påvirket av viggtang og viggjern. (Se Håndbok for huggere.)

Viggklokke

Viggmål, viggklokke (viggeklokke), vikeklokke, i støpegods. Viggklokka består av en klokke nedfelt i en "infatning" (ramme) av støpegods. Instrumentet, viggmålet, brukes for å måle, kontrollere. av sagbladtenners, vigg. For at sagbladene ikke skal sette seg fast i sagskåret er annenhver sagtann bøyd (viket, vigget) henholdsvis til venstre eller høyre side i en bestemt vinkel. Viggingen må kontrolleres, slik at den ikke varierer fra tann til tann og har riktig grad. Viggmålet brukes til å kontrollere om graden av vigging er riktig. På viggmålets en side er det en fjærende knapp som settes mot sagtanna. Klokka har tallskive med viser på begge sider hvor en kan avlese om tannvinkelen er riktig, skala 0-1 mm. Tallskivene er vridbare. Bøyingen, viggingen, av sagtenne utføres med en viggtang (viketang) eller et viggjern/vikejern). Det er anbefalt at cirka 2/3 av tannhøyden vigges. Viggingen utføres før saga files, slik at filingen ikke blir påvirket av viggtang og viggjern. (Se Håndbok for huggere.)

Viggklokke

Viggmål, viggklokke (viggeklokke), vikeklokke, som består av en rektangulær kasse (sannsynligvis i messing). En viggklokke av denne typen gikk under betegnelsen "Gullklokka". Instrumentet, viggmålet, brukes for å måle, kontrollere. av sagbladtenners, vigg. For at sagbladene ikke skal sette seg fast i sagskåret er annenhver sagtann bøyd (viket, vigget) henholdsvis til venstre eller høyre side i en bestemt vinkel. Viggingen må kontrolleres, slik at den ikke varierer fra tann til tann og har riktig grad. Viggmålet brukes til å kontrollere om graden av vigging er riktig. På viggmålets smalside er det en fjærende knapp som settes mot sagtanna. I et lite vindu på viggmålets bredside kan en avlese om tannvinkelen er riktig. Bøyingen, viggingen, av sagtenne utføres med en viggtang (viketang) eller et viggjern/vikejern). Det er anbefalt at cirka 2/3 av tannhøyden vigges. Viggingen utføres før saga files, slik at filingen ikke blir påvirket av viggtang og viggjern. (Se Håndbok for huggere.)

Mal

Mal, filmal, for filing av høveltannede sagblad til buesager. Filmalen, som er fast, brukes for justere høydeforskjellen mellom skjæretennene og høveltennene på buesagblad. Filmalen er konstruert i ett rektangulært stykke stå. På toppen har den to nedfreste spor, et for vinterbruk og et for sommerbruk. Høydeforskjellen mellom tennene skal være mindre om vinteren enn om sommeren. Høveltennene skal være lavere enn skjæretennene. Når de files, føres tennene opp i disse sporene der de files med en flatfil. Høveltannede sagblad er konstruert slik at særskilte tenner skjærer fibrene mens andre tenner (høveltennene) høvler sagsponen løs og fører den bort. (Se Håndbok for huggere, s. 16, 29)

Mal

Mal, filmal, juesterapparat, for filing av høveltannede sagblad til tømmersvanser og stokksager. Filmalen er stillbar for å gi høveltennene riktig vinkel og høyde. Sagbladets høveltenner føres opp i en spalteåpning i filmalen der de files med en flatfil. Høveltannede sagblad er konstruert slik at særskilte tenner skjærer fibrene mens andre tenner (høveltennene) høvler sagsponen løs og fører den bort. (Se Håndbok for huggere, s. 16. ) Kan også brukes for avretting av skjæretenner.

Hammer

Hammer brukt til retting av sagblad, særlig til tømmersvanser. Hammeren består av et hammerhode og et skaft av treverk. Hammerhodet er mangekantete. Hammerhodet har et ovalt skafthull (cirka 2,5 cm langt). Skaftet har et ovalt tverrsnitt i håndtaksdelen. Hammerhodet munner ut i rektangulære flater på sidene. I den andre enden er hammerhodet formet til en smal slagflate, cirka 52 x 14 mm. Det er rester av svart lakk på hammerhodet. Hammeren betegnes også som en planhammer eller korshammer. (Se rapport fra sagstrekkingsseminar på Voss i 2016 under fanen referanser.)

Hammer

Hammer brukt til retting av sagblad, særlig til tømmersvanser. Hammeren består av et hammerhode og et skaft av treverk. Hammerhodet kan minne om en liten slegges hode uten den tverrstilte pennen. Hammerhodet har et ovalt skafthull (cirka 2,6 cm langt). Det er satt inn kile i skaftenden. Kilen presser skaftenden ut slik at skaftet sitter godt. Det er rester av svart lakk på hammerhodet. Hammeren kan også gå under betegnelsen strekkhammer (bulldogg). Det vil si at den brukes får å få strekk i sagbladet ved å banke ut metallet på midten slik at det oppstår en indre spenning i bladet, bladet blir slik stivere. Denne strekkingen foregår direkte på ambolten uten mellomlegg av skinn eller, tekstil. Sagbladet kan miste stivheten, strekk, ved lang tids bruk og gjentatte opprettingen av bulker. Om strekkingen har blitt vellykket kontrolleres med en mal (rettholt): Sagbladet bøyes i lengderetningen og rettholten settes rett over bøyen på innsiden og utisiden. Lysåpningen melom bladet og rettholten kontrolleres. Bøyen krummer innover på innsiden av buen og krummer utover på utsiden av buen. (Se rapport fra sagstrekkingsseminar på Voss i 2016 under fanen referanser.)

Hammer

Hammer brukt til retting av sagblad, særlig til tømmersvanser. Hammeren består av et hammerhode og et skaft av treverk. Hammeren kan minne om en smihammer i utformingen, med øye, lett krummende bane (slag) og pennen på tvers. Hammerhodet har et ovalt skafthull (cirka 2,7 cm langt). Skaftet har et ovalt tverrsnitt i håndtaksdelen. Hammerhodet ender i en rektangulær slagflate (bane) med en liten krumning (lett buet bane), cirka 42 x 23 mm i ene enden. I den andre enden er hammerhodet formet til en smal slagflate (penn), cirka 52 x 14 mm. Det er satt inn en jernkiler i skaftenden som munner ut i hammerhodets skafthull. Jernkilen utvider skaftenden slik at skaftet sitter godt. (For mer informasjon se rapport fra sagstrekkingsseminar på Voss i 2016, se litteraturreferanser.)

Hammer

Hammer brukt til retting av sagblad, særlig til tømmersvanser. Hammeren består av et hammerhode (penn) og et skaft av treverk. Skaftet har et ovalt tverrsnitt i håndtaksdelen. Skafthullet i hammerhodet er ovalt. Hammerhodet har lik utforming i begge ender som munner ut i en liten kvadratisk slagflate 8 x 8 mm. Det er satt inn en jernkile i skaftenden som munner ut i hammerhodets skafthull. Jernkilen utvider skaftenden slik at skaftet sitter godt i skafthullet.

Hammer

Hammer brukt til retting av sagblad, særlig til tømmersvanser. Hammeren består av et hammerhode (penn) og et skaft av treverk. Hammerhodet har et ovalt skafthull (cirka 2 cm langt). Skaftet har et ovalt tverrsnitt i håndtaksdelen. Hammerhodet har tilnærmet lik utforming i begge ender som munner ut i en kvadratisk slagflate cirka 10 x 10 mm i ene enden og en åttekantete slagflate i den andre enden, cirka 16 x 16 mm. Det er satt inn en jernkile i skaftenden som munner ut i hammerhodets skafthull. Jernkilen utvider skaftenden slik at skaftet sitter godt i skafthullet. Det er rester av rød maling på skaftenden og litt på siden av skaftet.

Sag

Bogesag med stålrørsboge. Sagbogen består av to noe flattrykte rør (ovalt tverrsnitt) med litt ulike dimensjoner, slik at det ene bogeleddet kunne tres inn i det andre. Dermed ble det mulig å tilpasse bogen til ulike bladlengder og dessuten ta den fra hverandre under transport (se s. 16 i «Håndbok for huggere», 1953). Der hvor de to bogeelementene møtes er det ei stålmuffe som låser dem i ønsket posisjon. Slik saga ble avlevert til museet var avstanden mellom bogens ytterender 110,5 centimeter. I den ene bogeenden, det ene festepunktet for bladet, er det ei spalte på innersida der det er montert et todelt beslag med et gjennombrutt hull for ei nagle som skulle låse fast den ene enden av sagbladet. I den andre bogeenden er det pånaglet16,2 centimeter lang hendel, som når den presses mot bogerøret strammer bladet. Den bidro samtidig til å gi brukeren av saga et noe grovere og bedre grep om redskapet enn han ville hatt dersom han bare hadde vært henvist til å holde i rørbøyla. Bogen kan se ut til å ha hatt en skade på den sida som vendte mot strammebøyla. Denne skaden later til å være utbedret ved sveising. Sagbladet er cirka 99 centimeter langt («cirka» fordi endene er skjult bak festebeslag) og 1,9 centimeter bredt. Det har såkalt «høveltannstilling». Høveltanning vi si at det er to slags tenner: skjæretenner og høveltenner. Skjæretennene kappet fibrene i skårsonen, mens høveltennene skar sagspona løs og førte den bort. Skjæretennene er vigget, bøyd vekselsvis til hver side, for å forebygge at sagbladet skulle ha lett for å sette seg fast i sagskåret (se s. 12-13 i «Håndbok for huggere», 1953). Avstanden mellom tannspissene, tanndelingen, på skjæretennene er cirka 7 millimeter. Bladet har en tykkelse på cirka 1 millimeter. Avstanden fra tannspissene til undersida av sagbogen er cirka 37 centimeter. Djupere skår enn dette kunne ikke gjøres med denne saga.