614 results in DigitaltMuseum:

Fløterhake

Fløterhake

Fløterhake med ring for skjefting til treskaft. Fløterhaken er solgt til skogskolen på Sønsterud i Åsnes kommune av firmaet Jo-Bu (Jo-Bu Salgskontor AS). I Jo-Bus produktkatalog går fløterhaken under betegnelsen "Florehaken Mads". Registrator antar, men det er ikke bekreftet, at denne speisalhaken ble brukt under utislag av tømmer. Det er grunn til å tro at haken kan betraktes som en variant av en utislagshake. Den er smidd av et 0,7 centimeter tykt jernstykke som fordeler seg i to haker, skåstilt ut fra hakens tange, henholdsvis cirka 12 og 9 centimenter lange. Den korteste haken er eggslipt. Den lengste haken har en større krumning enn den eggslipte. Begge er smidd til spisser i endene, og godset er her noe tynnere. I Jo-Bus katalog er eggslipinga beskrevet slik: "Eggslipt for å gi god styring". (Antas at det her tenkes på styring av stokkenene ved utislag, når to personer skulle rulle tømmeret ut i vassdraget.) Hakens tange som er cirka 14 centimenter lang og 2,7 centimeter bred og har et gjennombrutt hull for skjefting i treskaft. Det følger med en smidd jernring til fløterhaken. Denne ringen tres inn på skaftet, slik at haken sitter godt til skaftet. Ringen er smidd av et 0,35 centimeter tykt og 2 cemtimeter bredt jernstykke. Den er rund (avrundet) i den enden som omslutter skaftet og flat i den enden som ligger an mot fløterhakens tange. (Ringen har et tilnærmet ovalt tverrsnitt.)

Fra temadagsopplegg om tømmerfløting ved Norsk Skogmuseum vå

Fra temadagsopplegg om tømmerfløting ved Norsk Skogmuseum våren 2014, da dette undervisningstilbudet var lagt til uka før 17. mai. Fløtinga foregår i ei lita å bak flomvollen som ble bygd mot Prestfossen på nordsida av Prestøya, der Skogmuseet har sitt friluftsmuseum, etter at de store flommene i 1966 og 1967. Skoleklassene tilbys et opplegg som omfatter undervisningsaktiviteter i den delen av museets basisutstilling som formidler ulike fløtingsaktiviteter i vassdrag av varierende størrelse, dokumentarfilm fra autentisk fløting under farefulle forhold og praktisk fløting under trygge forhold i museets skjermete åløp. Elevene slår tømmeret uti fra skråningen ved damkoia på Fløterodden og følger det nedover mot en såkalt «nåledam» ved det søndre fundamentet for hengebrua over til Glomdalsmuseet. Nåledammen stenges ved hjelp av grov plank som settes tett i tett fra dambrua mot en terskel i botnen av åa. På denne måten bygges det langsom opp et betydelig vannreservoar ovenfor. Dagens klimaks er damslippet, der en del av nålene i dammen løftes opp, slik av dammvannet og tømmeret flommer over i Glomma. Her er en del elever fra en Lillehammer-skole samlet på skådammene som omgir dampløpet, der de følger tømmeret og vannstrømmen ned mot hovedelva. Der lenser museets folk tømmeret inn og kjører det opp til veltplassen ved damkoia med sikte på gjenbruk neste fløtingsdag.

Fra temadagsopplegg om tømmerfløting ved Norsk Skogmuseum vå

Fra temadagsopplegg om tømmerfløting ved Norsk Skogmuseum våren 2014, da dette undervisningstilbudet var lagt til uka før 17. mai. Skoleklassene tilbys et opplegg som omfatter undervisningsaktiviteter i den delen av museets basisutstilling som formidler ulike fløtingsaktiviteter i vassdrag av varierende størrelse, dokumentarfilm fra autentisk fløting under farefulle forhold og praktisk fløting under trygge forhold i museets skjermete åløp. Elevene slår tømmeret uti fra skråningen ved damkoia på Fløterodden og følger det nedover mot en såkalt «nåledam» ved det søndre fundamentet for hengebrua over til Glomdalsmuseet. Dagens klimaks er damslippet, der en del av nålene i dammen løftes opp, slik av dammvannet og tømmeret flommer over i Glomma. Her er en del elever fra en Lillehammer-skole samlet på skådammene som omgir dampløpet, der de følger tømmeret og vannstrømmen ned mot hovedelva. Der lenser museets folk tømmeret inn og kjører det opp til veltplassen ved damkoia med sikte på gjenbruk neste fløtingsdag. Bildet er tatt under dette etterarbeidet. Jan Ove Fuglebrenden satt ved årene i en båt som ble brukt til å passe ringlensa, mens kollegaen Kjetil Rukan hadde vadere på beina, og sto med vann til godt opp på lårene mens han skjøv stokkene mot land ved hjelp av en fløterhake.

Share to