101 results in DigitaltMuseum:

Nordre Steinkjellersmauet i Bergen.

R.Fot.111172

R.Fot.111171

Utsikt mot to skip og Bergen i bakgrunn. Bildet kommer fra fotoalbum med gjenstandsnummer SVB 01366.

Utsikt mot en på fastlandet (antageligvis Bergen). Bildet kommer fra fotoalbum med gjenstandsnummer SVB 01366.

Utsikt fra en båt mot en by på fastlandet (antageligvis Bergen) Bildet kommer fra fotoalbum med gjenstandsnummer SVB 01366.

Nedre Fjellsmauet i Bergen.

Fotografi

Oppklebet på kartong. Svaneemblem kan sees på hus nummer 2 på venstre side av gateløpet.

Bergen, Damsgård, eksteriør.

Bergen, Måseskjæret, eksteriør.

Bergen, Damsgård, fra porten.

"17.mai 1970 Bergen".Dette er Laksevågs Bueskyttere i 17. mai prosesjonen. Etter sesongen 1970 ble buekorpset lagt ned, men de startet opp igjen i 1970.

"17.mai 1970 Bergen".Dræggens Buekorps.

"17.mai 1970 Bergen".Ford T 1925.

R.Fot.51730

R.Fot.51546

Molløesmauet i Bergen (mellom Kong Oscars gate og Skivebakken). Har namn etter Andreas Molløe (eller Molle 1708-81) kateket i Domkirken. Fram til 1993 var namnet Mollesmauet. (Dette liknar på Molde. Kanskje ikkje så rart at ein fotograf frå Molde tykte det var eit interessant namn).

Kontorbygningen til NISK Bergen, opprinnelig Vestlandets forstlige forsøksstasjon, på Stend i Fana, fotografert høsten 2017. Bildet er tatt fra nordøst, over innkjøringsarealet framfor forsøksstasjonen. Det dreier seg om en murbygning som på denne sida har to fulle etasjer samt et loft, som får dagslys via vinduer i det teglsteinstekkete taket. På grunn av hellende terreng framstår huset som treetasjes fra sjøsida (sørvest). Bygningen har ei grunnflate på 385 kvadratmeter. Den er utført i en funskjonalistisk stil med symmestrisk fasadeutforming. Den opprinnelige kvite pussfasaden er imidlertid kledd med støpte plater med et grårødt fargeskjær. Denne endringa antas å ha skjedd omkring 1980. Over den staselige hoveddøra er det innfelt ei plate i vegglivet. Den har teksten «Nullus sine cognitione progressus», som er latin og betyr «uten forskning ingen framgang». Vestlandets forstlige forsøksstasjon ble etablert i 1916, i samarbeid mellom Bergens Skogselskap og Stavanger Amts (Rogaland) Skogselskap og med botanikeren Oscar Hagem (1885-1982) som bestyrer. Fra 1927 bidro også Møre Skogselskap med midler til virksomheten. Fylkesskogmesteren i Rogaland, Anton Smitt (1883-1970), var en ivrig samarbeidspartner fra starten av, og fra 1923 ble han ansatt som forsøksleder ved stasjonen. Hagem fikk stadig flere oppgaver i universitetsmiljøet i Bergen, og fra 1928 overtok Smitt bestyrerposten, mens Hagem fortsatte i en deltidsposisjon som naturvitenskapelig forsøksleder. Også Torbjørn Gaarder (1885-1970) og Jonas Nilsen bidro med skogfaglige analyser. Fra 1943 overtok Håkon Robak (1905-1982) den posisjonen Hagem hadde hatt, og i 1947 kom Asbjørn Løken (1915-1989) og Eivind Bauger (1919-2016) inn i fagmiljøet som forsøksledere. På denne tida hadde stasjonen 10 medarbeidere, og de leide kontorlokalene i Bergen by begynte å bli for trange. Anton Smitt argumenterte ivrig for å få samlet kontor-, laboratorie- og frøproduksjonsfasiliteten (drevet på Søfteland siden 1932) på ett sted. Arkitekten Hans Wichmann Rohde (1890-1961) leverte tegninger, og tomt ble bygslet på Fana prestegards grunn. Finansieringa ble i hovedsak løst gjennom gaver, blant annet fra Norges landbruksvitenskapelige forskningsråd, Norges skogeierforbund, fylkene på Vestlandet, Bergen kommune og andre. Byggearbeidene startet våren 1954, og i januar 1956 kunne medarbeiderne flytte inn i kontorene sine. Eierskapet ble organisert gjennom Skogforskningsfondet for Vestlandet. I tillegg til bygningen på bildet omfattet anlegget veksthus og en uthusbygning hvor det blant annet var et klenganlegg.

To menn i trapp ved Håkonshallen.

Menn ved statue på søyle i Bergen.