Øks
Slipt steinøks av sandstein. Dette later til å være en øksetype som i arkeologisk litteratur er kategorisert som «slipt trinnøks». Tverrsnittet på den midtre delen av øksa er tilnærmet rundt, mens tverrsnittet i øksebladets lengderetning er mer elipseformet, men forholdsvis spiss i den ene enden og mer butt i nakkeenden. Arkeologene mener at tilhogging er den primære tildanningsteknikken for slike økser, sjøl om det er tydelig at størstedelen av eksisterende overflate har fått sin finish ved sliping mot annen stein. Forment på nakkepartiet gjør det nærliggende å karakterisere dette eksemplaret som «tjukknakket».
Slipte trinnøkser var vanlige i mellomneoltikum og seinneolitikum, altså i midtre eller seinere del av yngre steinalder (2800 f. Kr. - 1750 f. Kr.).