104 results in DigitaltMuseum:

Modell

Modell

UTSTYR: Øsekar, årer, driggler, rigg, styrvål. ROMDELING: 1. framskotten/honne/hausen, 2. framrommet, 3. storrommet/storsigla, 4, sigla, 5. fiskerommet, 6. hammelrommet, 7. attskotten. KEIPENE: Keipneven stikker opp, keiplesten resten. Ripbordkeip n.næv og læst, vattenbordkeip. ÅRENE: Mest av gran - lettset og mest bøyelig. Årelomma (H.taket), åreskanta (eikbeslag), åreleggen, årebladet. ØSEKAR: Skvettauskar, bordauskar hadde stropp på midten, brukes med begge hender. Hammelrommet skulle alltid være tomt, for øsingas skyld. DRIGLENE: 2 bord som ble satt på ripa t.d. når de for lange veier med last. ROR. Kalles styre. Styrvålen består av vålen og tonga. SEI: Kalles lårseil. Stag, vanr på begge sider, føringsvant. BORDGANGENE: Kalles omfar. Kjøl og kjølfjør. 1. bord var bottenbordet med framhals og bakhals. Halsene var øksa ut av halvklovninger, 2. omfar var og bottenbord. 3. reisebordan, 4. esingbordan, 5. reining (?), list for avstiving, 7. lyroddene avrundet ripa mot sevnen. HONN: Var lite brukt på sørfjordgeita utenom torskegarnbåter. Til feste for kroken (anker) og landfeste. TOFTER: Unskora, pinne som støttet tofta. Fiskfjøl i skillet mellom romma. Hull skulle det bare være i skjær - tofta, til mesteenden når masta ble lagt ned. Masta lå bakover. Skjærtofta var løs, for å gjøre lasterommet større. Navnet kanskje fordi høvedsmannen skar sine agn der.

Oldenborg. Møstavågen. Seilerhytta Oldenborg
Seilerhytta Old

Oldenborg. Møstavågen. Seilerhytta Oldenborg Seilerhytta Oldenborg kjøpt 1915, før foreningen var formelt stiftet. Man kjøpte hytta til Hilmar P. Sunde for kr 8500,-. Inkludert ombygging ble det kr 17 000, dvs nærmere kr 800 000,- i dagens priser. De første formenn måtte personlig ordne med finansieringen av hyttekjøpet. Det ble arrangert marked til inntekt for hytta. 4 mål innmark fulgte med, så foreninga kunne selge høy. I tillegg kommer 11 mål utmark. Siste gårdbrukere var Frederik Olaus Iversen Oldenborg og Lise Marie Olsdatter Møst. De fisket, dyrket havre, bær og poteter og hadde 8 barn, 2 kyr og 10 sauer og flyttet herfra i 1908. I 1920 var det tusen gjester. Under andre verdenskrig brukte tyskerne stedet til «pleiehjem» for skadde soldater. Da var det høner og ei ku i fjøset, og kaninoppdrett på Bukkholmen. Bestyrer var Heinz Kraft fra Gdansk. Han hadde et godt forhold til lokalbefolkningen. Stedet ble i 1945 reparert etter krigsslitasjen og husholdersken frk. Holm bodde der. Etter noen år overtok stuert Trond Hjeldseth. I 1946 var det malingsdugnad. Høyttaler ble installert. Det ble peisestue og i 1949 ble Damehjemmets piano fraktet til Oldenborg til en fest for 120. I 1973 er det så mye hærverk på Oldenborg at styret søker Frei kommune om å få rive for å bygge nytt. To år seinere blir løsningen en reparasjon for kr. 60.000. Nye vinduer, innvendig panel, ny kai. I 1992 fikk Oldenborg nytt tak, ny kjøkkeninnredning, møbler, flytekai, til 100.000 kr. Bildet er fra avisa Tidens Krav sitt arkiv i tidsrommet 1970-1994.

Share to