55 results in DigitaltMuseum:

Nils Krister Larsen til venstre: 

Jeg jobbet som guide på H

Nils Krister Larsen til venstre: Jeg jobbet som guide på Hurtigruten da jeg for første gang tok ordet «Tustna» i min munn. Vi hadde akkurat annonsert Edøy kirke da jeg også gjorde mine gjester oppmerksom på de imponerende fjellene på babord side, på øya Tustna. Mange år senere var jeg etablert på Tustna, på Humaniora Gård med familie og hus. Jeg drev egen virksomhet som turoperatør. Vi var fire stykker som satt i garasjebygget og solgte reiser til hele verden. Det var en spennende tid. Vi hadde lenge, før de aller fleste, oppdaget at man egentlig kunne sitte hvor som helst og jobbe, bare nettet fungerte, bare man kunne stole på fastlandsforbindelsene. Jeg har hatt tilhold på Tustna i lengre og kortere perioder fra 1992. Tidligere bodde jeg mest i Trondheim og Oslo, men også med lange studieopphold i flere forskjellige land. På Tustna fikk jeg kjæreste og en base for arbeid som guide, reiseleder og turoperatør I disse tider er det lite rom for reisevirksomhet. Desto viktigere blir det å kunne trekke seg tilbake til studier og skrivelyst på Tustna. Mine barn som nå nesten alle har havnet på Østlandet sørger for kontakten med verden og alt som kan være viktig. De første årene fungerte nettet. Og fergen korresponderte med flyavganger. Vi hadde våre grupper som skulle videre fra Oslo til Roma, Paris eller hvor som helst. Forlot vi Tustna tidlig på morgenen så kunne vi innta lunsjen ved Panteon i Roma til avtalt tid. Vi tenkte aldri at vi bodde i utkanten av Norge. Likevel forble vår plassering eksotisk for våre gjester, og folk i Kristiansund tenkte, den gang som nå, at Tustna lå veldig langt borte. Etter noen tiår på Tømmervåg valgte vi å dra videre. Først til Hardanger og senere Bergen. Vi fortsatte med nye oppgaver innenfor reiseliv og undervisning. I Hardanger trodde man ikke at vi ville holde ut. Vi ble dog tatt på alvor da vi fortalte at vi hadde levd mange år på Nordvestlandet. Vi ble der i fem år, før vi flyttet til Bergen. Det ble sagt at Hardanger hadde den vakreste fjorden, og Bergen var naturligvis verdens vakreste by! Og Bergen var byen i verden! Bergenserne yndet å si dette, men det var i Hardanger jeg møtte verdensborgerne. De som hadde tatt kloden i sin besittelse. De finnes sikkert i Bergen også, men jeg møtte dem ikke. Enskjønt alle som bor i Bergen stammer fra hanseater og hollendere, om de ikke har lidd den vanskjebne å stamme fra en stril. Jeg kan ikke si jeg er nordmøring. Jeg er født i Gøteborg og mine foreldre kommer fra Bergen og storparten av min barne- og ungdomstid tilbrakte jeg Trondheim. Likevel er det dette jeg pleier å si: jeg kommer fra Tustna. Det er greit å komme fra et sted. Her vokste barna mine opp. Her gikk de på skole. Her hadde jeg de viktigste årene. Det var her vi ble til. På Tustna. Det heter seg at elefantene vender hjem når de eldes. Jeg vet ikke hvor langt jeg er kommet i aldringsprosessen, men nå savner jeg fjellene, vannene, huset, stillheten. Jeg trives ikke i bygatene. Jeg liker meg ikke når der ligger et lokk av forurensning mellom meg og himmelen. Nå vil jeg igjen tilbake der hvor jeg en gang så mulighetene. Vi begynte vår virksomhet på Humaniora Gård, i Oppistua, med kurs i magedans, foredrag i filosofi og litteratur, vi ble etter hvert turoperatører. Nå vil jeg tilbake for å være meg selv. På Villa Humaniora har vi reist et lite kapell. Pilegrimer på vei fra Trondheim har holdt messe her. Vi har et bibliotek for alle leseglade, formet til dels av nedlagte biblioteker i kommunen. Nå vil vi bygge et rom for stillhet og ettertanke. Kanskje blir det en pagode? Vi trenger ikke lenger søke ut i verden. Vi trenger ikke lenger oppfordre til lange reiser. Reisene har vi inni oss - og vi vil nå foreta den lengste og viktigste reisen - den som går innover i oss selv. Kanskje er det du som kommer forbi? For uten dialog blir vi værende på stedet hvil. Og det ville i så fall bli en ny utfordring. -- Bildet er fra avisa Tidens Krav sitt arkiv i tidsrommet 1970-1994. Nå i Nordmøre museums fotosamling.

Share to