Makrofossilprøver. I alt 421 prøver.
Artsbestemt til pattedyr av Anne Karin Hufthammer, oppbevares på seksjon for osteologi, Universitetet i Bergen (se Bukkemoen 2007).
Mikroflekke som er brukket i to stykker med svært fin retusj langs proksimalpartiets begge sidekanter og langs midtpartiets ene sidekant.
Pollenprøveserie bestående av F45081-F45093. Forbrukt.
Vedartsbestemt til pinus, quercus, betula og corylus av Helge I. Høeg (se Bukkemoen 2007)
Pollenprøveserie med til sammen 9 prøver tatt fra åkerprofil. Prøvene er tatt fra 7 ulike lag, inkludert undergrunnen. Prøvene er ikke analysert, men forkastet fordi lagene var såpass dårlig bevart.
3 fragmenter av jern. 2 av fragmentene ser ut til å høre sammen og danner en stilk med et tilnærmet rektangulært tverrsnitt. Det tredje fragmentet er ubestemmelig.
1 fragment av bronse/kopperlegering. Gjenstanden har form som en flat stilk.
1 avslag med fin til grov tosidig retusj langs sidekantene som løper sammen i en vinkel. Funksjon som bor.
3 spiker med kun fragmenter av stilken bevart. Den ene stilken er nykket.
Kullprøve, vekt 37,6 gram. Prøven er vedartsbestemt til bjørk (jf Høeg 2002) og C14-datert ved NTNU (ref. T-16175).
2 korroderte, ubestembare fragmenter av jern.
1 fragment med retusj på to sider. Mulig skraperfunksjon.
Kullprøve fra stolpehull, undersøkt av Hedmark fylkeskommune i forbindelse med arkeologiske registreringer på Østmo 93/16. Prøven er radiologisk datert til 745+/-35 BP, 1270-1290 calAD(TUa-6738).
Prøven er vedartsbestemt til hassel, eik, bjørk, alm og ask.
Prøven er tatt ut etter sålding.
Dobbeltkam av gevir. Tidlig eller høymiddelalder. Grove tenner på den ene siden og fine tenner på den andre. Rette endestykker. Ornert med innrissete linjer over og inntil tannradene på den ene siden. Deler av endestykkene er brukket av og særlig de grove tennene er fragmentariske. Stl. 4,2 cm.
Kullprøve, vekt 0,7 g. Deler av prøven er vedartsbestemt til bjørk (7 biter) og furu (10 biter).
Utgår
Share to