132 results in DigitaltMuseum:

Skap

Skap

Praktfullt skap i tidlig barokkstil. Horisontalt delt i to etasjer, samt sokkel og gesims. Tre store, flatklemte kuleføtter i fronten, sortbeiset. Klossføtter i de indre hjørner av skapet. Sokkelen er profilert oppe og nede, fremspring over kuleføttene, med løvemasker. Fra sokkelen løper på de to skapfronthjørner opp en kannelert 3/4 søyle som bærer skapets topparkitrav, fris og gesims.Søylene har toskansk ionisk kapitel, er sortbeiset i kannelurene, og har nederst et belte med sorte staver lagt inn i kanneleringen. Midt på skapet deles det av en mindre søyle som bare løper opp til tverrlisten i skillet mellom 1. og 2. etasje. men som har samme utstyr som kolossalsøylene. I 1. etg. front er det to store dører hver med arkadedekor i lavt relieff, delvis sortbeiset for å se ut som ibenholt, med kannellerte pilastre, som bærer bue av varierte kvadre, med nøkkelsten med løvemaske. Bladornament i sviklene. Venstre pilaster på høyre dør kan skyves til side og skjuler nøkkelhull. Skapets annen etasje er inndelt i tre felter. Det midtre flankeres av to små kannelerte 3/4 søyler, og er et lavt relieff med fremstilling av en arkadenisje med et skjell i toppen, som omrammer en vase med blomster. Ved vasen er innskåret årstallet: 1644. Sidefeltene er mindre gjentagelser av de store arkadedørfelter i etasjen under. Også her er nøkkelhullene skjult under skyvbare deler av pilastrene. Ditto etasjer har på sidene helt enkle fyllingsfelter. Smal, profilert arkitrav, høy, glatt fris, og sterkt utladet profilert gesims. Skapets topp er belagt med smale, pløyede bord, som har slått seg. Nøkkel til skapet fantes ikke ved katalogiseringen august 1960, så det indre ble ikke undersøkt. Skapets 1. etg. inneholder tre rom, oppdelt av tre hyller (til lintøy). Skapets 2. etg. inneholder ett rom bak hver av de tre dører, til sølvtøy. Det midterste rom (bak nisjen med vasen) er "hemmelig", for å få opp døren må man ta ut en bolt i skilleveggen mellom dette og skapet til venstre. I det hemmelige rom er det fire små skuffer til oppbevaring av verdisaker.

Skrin

Skrin

Reiseskrin i furu. Antakelig fra Lesja som identisk skrin LBY0325. Nøkkelhullslås med beslag på fremside. Skrinsider holdt sammen med hjørnekantbeslag utvendig. Skrinsider gjæret. Bunn består av 2 bord, festet til skrinramme med tre- og jernnagler; bunn-skrinramme venstre side er i tillegg forsterket med 2 mindre jernbeslag. Lokk består av ett bord; jernbeslag rundt hele lokket; 2 sidelister. Lokket har 2 hengselbeslag på innsiden av lokk og 2 stk. ned langs utsiden på bakstykket. Alle beslag festet med jernnagler. Jernhandtak på venstre og høyre side. DEKOR. Beslag festet med store dekorative jernnagler. Flatskurd med geometriske former og seksbladrosetter; tilhører flatskurdtradisjonen i Gudbrandsdalen ca. 1650-1750. Skrinet har identisk skurdmønster med skrin LBY0325 fra Lesja og antas derfor også å være fra Lesja. Skurden er malt i grønn, gul og rød med brun bunnfarge. Fargebruken er av yngre dato og kan tyde på at skrinet er malt om. Den brune bunnfargen ble f.eks. først vanlig fra 1780-tallet. Inskripsjonen på innsiden av lokket har årstallet F 1874, sannsynligvis eiers fødselsdato. Skrinet kan likevel værer produsert før dette og ev. ha tilhørt tidligere generasjoner. BRUK. Før kofferten kom i bruk hadde man reiseskrinet, som ble brukt til oppbevaring av bl.a. klær, verdisaker og mat på reiser. Skrinet hadde ofte et eller to mindre, smale rom langs den ene skrinsiden og ett større rom. De fleste reiseskrin var i tillegg forsterket med jernbeslag langs alle kanter og med en solid nøkkelhullås til sikring mot støt, slag og tyveri.

Skrin

Skrin

"Ferdaskrin. 8 bladroser i 4 kvadratiske ruter paa loket. Paa sidene stiliserte tre. Fargen grøn. Sjeldsynt arbeid. Frå Lesja". (Jf. Katalog for Lom Bygdesamling, 1925). Skrinsider blir holdt sammen av utvendige hjørnekantbeslag. LOKKET: består av 2 bord, holdt sammen av sidelister på underside og jernbeslag på overside; hengslet med 2 hengselbeslag på utsiden av bakstykke og med to på innsiden av lokk. BUNN: satt sammen av 3 bord, festet med trenagler; opprinnelig i tillegg holdt på plass av sidebeslag festet til skrinbunn. BESLAG. Jernbeslag på lokk langs kanter samt henover midten i lengde- og bredderetning. Beslag omkring hjørner og midt på sider. Nøkkelhullslås med beslag på fremside. Alle beslag festet med jernnagler. Naglene er større enn vanlig på skrin og antakelig brukt som et dekorelement. Metallhandtak på lengdesider. Lokket er låst. Ingen nøkkel. DEKOR. Flatskurd med bladmotiv. Dekorstilen hører hjemme i flatskurdtradisjonen som fortsatt var levende i Gudbrandsdalen helt opp til midt på 1700-tallet. Bunnfarge og beslag er overmalt med grønnfarge. Orangsjerød maling under grønnfarge. Grønnfargen er antakelig av nyere dato enn skurden. Grønnfargen sammen med brun og hvit ble på begynnelsen av 1800-tallet den ny trend for bakgrunnsfarger. Kvadratiske felt med profilterte kanter og stiliserte blomster med 3 blader + stilk på sider. På lokk tilsvarende felt, men med blomster med 6 blader. Blomstene på lokket har en jernnagle som sentrum. BRUK. Før kofferten kom i bruk hadde man reiseskrinet, som ble brukt til oppbevaring av bl.a. klær, verdisaker og mat på reiser. Skrinet hadde ofte et eller to mindre, smale rom langs den ene skrinsiden og ett større rom. De fleste reiseskrin var i tillegg forsterket med jernbeslag langs alle kanter og med en solid nøkkelhullås til sikring mot støt, slag og tyveri.

Skrin

Skrin

"Ferdaskrin. Umalt. Over heile skrinet går det beslag med innhogga stjerner og hjerter. Fra Østre Gausdal. Merknad 2, også kalla Føringsskrin" (Jf. Katalog for Lom Bygdesamling, 1925). Skrinet har 1 rom. LOKK: satt sammen av 3 bord, holdt sammen av sidelister på innsiden og jernbeslag langs sidekanter på oversiden. Hengslet med 2 hengselbeslag på innsiden og 2 på utsiden av bakstykke. 1 stk. låsbeslag på innsiden av lokk. SKRINSIDER: gjæra sammen, holdt sammen av hjørnekantbeslag utvendig; profilerte toppkanter. BUNN: satt sammen av 2 bord, festet til skrinrammen med trenagler. Er i tillegg opprinnelig holdt på plass av 10 beslag festet til skrinbunn og sidestykker. Jernhandtak på hver side. BESLAG: 5 jernbeslag i lengderetning på lokk. Tilsvarende 3 beslag og 2 hjørnebeslag på front og sider. Alle beslag er festet med jernnagler. DEKOR. Ingen skurd- eller malingdekor. Skrinet har i stedet jernbeslag med utskårne hjerte- og stjerneformer som dekor. Muligvis fra 1600-tallet der treskurden ikke var fremherskende. Liknende dekor ses på LBY0319. BRUK. Før kofferten kom i bruk hadde man reiseskrinet, som ble brukt til oppbevaring av bl.a. klær, verdisaker og mat på reiser. Skrinet hadde ofte et eller to mindre, smale rom langs den ene skrinsiden og ett større rom. De fleste reiseskrin var i tillegg forsterket med jernbeslag langs alle kanter og med en solid nøkkelhullås til sikring mot støt, slag og tyveri.

Skrin

Skrin

"Ferdaskrin. Utskjeringi er smøygde band. Brunfarga på grøn botn. Fraa Dovre".((Jf. Katalog for Lom Bygdesamling, 1925). Metallbeslag langs kanter på lokk, midt på forside og rundt hjørnekanter bak. Front høyre og venstre side mangler kantbeslag. Alle beslag festet med jernnagler. Har nøkkeklhullslås på forside med låsbeslag på innsiden av lokk. 1 stk. metallhandtak på hver lengdeside. Skrinsider er gjæra sammen og festet med trenagler. Lokket er satt sammen av 2 bord holdt på plass av sidelister på underside og kantbeslag på overside. Hengslet med to beslag på innsiden av lokk og 2 på innsiden av bakstykke. Skrinbunn er satt sammen av 3 bord, festet til skrinramme med trenagler. 2 merkelapper påklistret der det står hhv. Otta og Ilgods. DEKOR. Rødbrun farge på skurddekoren, grønn bunnfarge. Flatskurd med symmetriske ranker med spiralopprullede blad og greiner i Lesjaskurdstil antyder at skrinet kan være fra perioden 1650-1750. Frontpartiet har antydninger av ovale former i bruskbarokkstil. På lokk enkel fletteskurd. Hovedmotivet i Lesjaskurden var ensformige, flate og glatte ranker og rankestubber. De spiralopprullede blad er for det meste omgjort til småspiraler eller rundinger på stilk. Flatskurdtradisjonen holdt seg i Gudbrandsdalen til langt inn på 1700-tallet. Likhet med skurdstil på skrin VHV0486. BRUK. Før kofferten kom i bruk hadde man reiseskrinet, som ble brukt til oppbevaring av bl.a. klær, verdisaker og mat på reiser. Skrinet hadde ofte et eller to mindre, smale rom langs den ene skrinsiden og ett større rom. De fleste reiseskrin var i tillegg forsterket med jernbeslag langs alle kanter og med en solid nøkkelhullås til sikring mot støt, slag og tyveri.

Skrin

Skrin

"Ferdaskrin. Paa loket utgrave eit stilisert tre med topp i hjarteform. Paa sidene krullskorne, heilranda bladformer. Sjeldsynt type. Alder uviss. Fra Nordberget, Skjaak".(Jf. Katalog for Lom Bygdesamling, 1925). To handtak av jern på sider. Lokk hengslet innvendig med 2 jernbeslag i hele lokket sin høyde; beslagene holder i tillegg sammen de 2 bordene som lokket består av. Hengselbeslag på bakstykket sin innside er trukket ut over og festet til bunnstykket i en rett vinkel. Skrinsider er festet med spiker, forsterket med beslag utvendig. Bunnen er i tillegg festet til sidene innvendig med 2 små vinkelbeslag. Utvendige beslag er festet med jernnagler. Nøkkel og innvendig låsbeslag mangler. DEKOR. Bunnfarge og dekor har vært blå med mye svart i. Rester av rød farge under blåfargen på lokk. Nesten all farge er borte. Flatskurd med spinkel ranke i renessansestil indikerer at skrinet kan være «Lesjaskurd» kanskje fra siste halvdel av 1600-tallet eller begynnelsen på 1700-tallet. Hovedmotivet i Lesjaskurden var ensformige, flate og glatte ranker og rankestubber. Bladformene var ofte spiralopprullede blad, for det meste omgjort til småspiraler eller rundinger på stilk. Flatskurdtradisjonen holdt seg i Gudbrandsdalen til langt inn på 1700-tallet. Et annet dekorelement brukt på skrinet er systematiske «hakk/prikker» i bunnflaten på frontparti, sider og lokk. Dette var mye brukt av Estin Guttormson Kjørrn (1727-1805). Om produsenten er Estin Kjørrn er usikkert. Det må i så tilfelle være et ganske tidlig arbeid fra 1750-tallet. Kanskje det er mer nærliggende at Kjørnn på et seinere tidspunkt har gjort dette stilelementet til sitt. BRUK. Før kofferten kom i bruk hadde man reiseskrinet, som ble brukt til oppbevaring av bl.a. klær, verdisaker og mat på reiser. Skrinet hadde ofte et eller to mindre, smale rom langs den ene skrinsiden og ett større rom. De fleste reiseskrin var i tillegg forsterket med jernbeslag langs alle kanter og med en solid nøkkelhullås til sikring mot støt, slag og tyveri.

Share to