114 results in DigitaltMuseum:

Haltdalen stavkirke (Holtålen stavkirke)

Haltdalen stavkirke Haltdalen stavkirke er en liten, enkel kirke med rektangulært skip og et mindre, rektangulært kor i øst. Både kor og skip har høye, spisse saltak, og innvendig er det åpen himling med synlige taksperrer og hanebjelker. Kirken har to portaler mot sør og en mot vest. Kirkens alder er uviss, men årringsdatering viser at tømmeret ble hugd etter 1159. Kirken har vært tatt ned og flyttet tre ganger, siden den gikk ut av bruk i 1881. Den ble først gjenreist på Vitenskapsmuseet i Trondheim, og deretter har den vært bygd opp to ganger på Trøndelag folkemuseum på Sverresborg, hvor den står nå. Bygningskonstruksjonen består av tre stolpepar. Skipet har stolper i fire hjørner og koret har stolper i de ytre hjørnene mot øst. Den bærende konstruksjonen med stolper, eller staver, festet i en horisontal bjelke oventil og en bunnsvill nedentil, er opphavet til betegnelsen stavkirke. Kirkerommet har rester av dekor fra 1600-tallet, men bortsett fra alteret, er det eldre inventaret borte. Kilder: Anker, Leif: De norske stavkirkene, Oslo 2005

Vestre Moland kirke

Edøy gamle kirke

Edøy gamle kirke Edøy gamle kirke ligger rett ved sjøen ved gården Edøy på en liten øy ved Smøla. Den er en liten, middelaldersk steinkirke med rektangulært skip og smalere og lavere, rett avsluttet kor, som er plassert skjevt i forhold til skipet. Kirkeskipets gavlpartier er bygd i tre, og over mønet mot vest sitter en firkantet takrytter. I 1690 ble kirken forlenget med noen meter vestover. Det er brukt ulike steintyper i portaler, vindusbuer og hjørner, noe som tyder på at også den eldste delen av kirken har blitt bygd i to omganger. Kirken brant i 1887, og ble stående som ruin til 1946. I 1947 ble den restaurert under ledelse av arkitekt Tverrdahl. Kirkeskipet har nord- og sørportal, som er plassert rett overfor hverandre. Det er ingen inngangsportal mot vest, men i den opprinnelige vestveggen kan det ha vært en portal. I koret har det tidligere vært en sørportal. Kirkerommet har flat himling, hvitkalkete vegger og innredning av nyere dato. Kilder: Ekroll, Øystein: Med kleber og kalk. Norsk steinbygging i mellomalderen, Oslo 1997 Rasmussen, Alf Henry: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon, Kirkenær 1993

Nærøy gamle kirke

Nærøy gamle kirke Nærøy kirke er en middelaldersk steinkirke med rektangulært skip og smalere og lavere, rett avsluttet kor. I vest står et kraftig klokketårn med pyramidetak. Etter en brann i 1848 ble kirken stående som ruin, og først på 1960-tallet kom kirken under tak igjen. Nærøykirkas venner, som ble stiftet i 1997, har nedlagt et stort arbeid med å få kirken istandsatt. Kirken har blant annet fått nye dører, gulv, benker, vinduer, alter og altertavle. I 2004 ble det lagt nytt skifertak. Sigrid Blekastad fikk oppdraget med å lage glassmalerier til vinduene. Det første som var ferdig, var korvinduet mot øst i 2006. Koret er den eldste delen av kirken. Deretter har østre del av skipet blitt bygd, så vestre del, og til slutt tårnet, som ble bygd i to etapper. Kirkeskipet har portaler rett overfor hverandre mot nord og sør og inngangsportal mot vest. Den eneste utvendige utsmykkingen på kirken er korets sørportal, som er rundbuet og med halvsøyler på sidene. Søylehodene, kapitélene, er kjegleformete med masker. Kilder: Ekroll, Øystein: Med kleber og kalk. Norsk steinbygging i mellomalderen, Oslo 1997 NRK Trøndelag 07.09.09, på: www.nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_trondelag. Lest 30.11.11

Rokke kirke

Rokke kirke Rokke kirke er en middelaldersk langkirke i stein. Det opprinnelige koret var lavere og smalere enn skipet, men i 1886 ble koret revet og kirken forlenget i full bredde med flersidig avslutning. Midt over mønet sitter en takrytter. Før 1886 hadde skipet sydportal, i likhet med koret. I forbindelse med ombyggingen ble denne murt igjen, og kirkeskipet fikk inngangsportal fra vest. Samtidig ble det laget to nye rundbuete vinduer på hver av langsidene. Interiøret ble omfattende reparert på 1600-tallet, men i 1886 ble alt inventaret, bortsett fra altertavlen og en stor due over døpefonten, fjernet. Det eneste av inventaret fra middelalderen som er bevart er en Olavsstatue og de tre helgenfigurene på altertavlens øvre del. Altertavlen i bruskbarokk er laget av Lars Ovesen fra Fredrikshald i 1685. Korsfestelsen i storfeltet er flankert av vridde søylepar, og mellom søylene står de fire evangelistene: Matteus, Markus, Lukas og Johannes. I toppstykket står Salvator Mundi, verdens frelser, omkranset av middelalderske helgenfigurer. De to kvinnelige helgenene har fått bok i hånden etter reformasjonen. Den mannlige er biskop, men han mangler bispelue og har fått seiersfane i stedet for bispestav, for å forestille Kristus. Kilder: Christie, Håkon og Sigrid: Norges kirker, Østfold II, Oslo 1959

Kinsarvik kyrkje

Kinsarvik kirke er en hvitkalket murkirke fra andre halvdel av 1100-tallet. Det kvadratiske koret mot øst ble bygd til i første halvdel av 1200-tallet. Inntil da hadde koret vært en del av det rektangulære kirkerommet, adskilt med et korskille. I forbindelse med arkeologiske utgravinger i 1960-61 ble det funnet rester etter stolper fra en stavkirke under kirkeskipet. Kirkens interiør er et resultat av restaureringen på 1960-tallet. Kirken har enkelte middelalderelementer bevart, som de store kalkmaleriene. På skipets nordvegg står St. Mikael og veier sjeler på en skålvekt, og på sørveggen en hellig biskop. Rundt vinduene er det geometriske dekorranker. Kirken har også en romansk døpefont av kleberstein, mens kirkemodellen i nisjen over korbuen er en kopi. Originalen står på Bergen museum og har en gang bekronet et middelaldersk helgenskap. Kirken har en noe usedvanlig prekestol. Den er fra 1609 og har en form som kan tilsi at stolen tidligere har vært en lektorieprekestol. Prekestolen er dekorert med malerier av Kristus flankert av Charitas og Spes, og Fides og Pietas. På alteret står en stor barokk altertavle fra 1690-tallet med bildefelt i to etasjer og gjennombrutte vinger. Kilder: Ekroll, Ø. og Stige, M. (2000) Kirker i Norge, bn. 1, Oslo

Øye stavkyrkje

Øye stavkirke ble revet ca.1747 da en ny tømmerkirke ble oppført. I 1935 ble det funne 156 deler fra den gamle stavkirken under gulvet i tømmerkirker og disse ble utgangspunktet for en rekonstruksjon av stavkirken i 1955-65. I tillegg til de gamle delene er det også en del nyere materialer fra restaureringen av Heddal stavkirke i Telemark. Kirken er utvendig rektangulær med bratte sponkledde tak. Koret i øst er smalere og lavere enn skipet, og rundt kirken er det svalganger. De to utskårne portalene som står i kirken i dag er kopier, mens originalene er på museum. Interiøret er enkelt i umalt treverk. Gulvbordene er originale, men mye av det resterende bygningsmaterialet er kopier og rekonstruksjoner. I koret henger det et krusifiks fra middelalderen, som senere er overmalt. Døpefonten er av kleberstein fra middelalderen, opprinnelig stod den i Thomaskyrkja på Filefjell som ble revet i 1808. Fonten har også bevart et lokk i tre. Kilder: Anker, Leif: De norske stavkirkene, Oslo 2005

Gildeskål gamle kirke

Gildeskål gamle kirke Gildeskål kirke er en middelaldersk steinkirke, bygd omkring 1200. Skip og kor har stått siden middelalderen, og er i sin helhet oppført i kostbar kvaderstein av kalk eller marmor. Etter at kirken brant i 1710, ble den utvidet med en bred arm mot sør, og antagelig ble portaler og vinduer ombygd og utvidet ved samme anledning. Kirken sto ubrukt og stort sett uendret fra 1881, til den ble restaurert på 1930-tallet. Kirkeinteriøret, som er bevart siden gjenoppbyggingen i 1710, er et av de best bevarte 1700-talls interiører i norske kirker. Altertavlen fra denne tiden er imidlertid flyttet til den nye kirken i Gildeskål fra 1881. Kirkerommet har blant annet et dåpshus, hvor mor og udøpte barn oppholdt seg til dåpshandlingen var utført. Prekestolen er dekorert med bilder av evangelistene og apostlene Peter og Paulus. Salmedikteren og presten Elias Blix var født og oppvokst i Gildeskål. Selv om han flyttet ut og hadde sitt liv og virke i Kristiania, hvor han også ble gravlagt, er navnet hans sterkt knyttet til Gildeskål gamle kirke. Kilder: Ekroll, Øystein og Morten Stige: Kirker i Norge 1, Oslo 2000

Enebakk kirke

Enebakk kirke Enebakk kirke er en middelaldersk steinkirke, med rektangulært skip og rett avsluttet kor. Portaler og hjørner er i huggen sandstein, mens kirken for øvrig er bygd av bruddstein. Steinarbeidet er enkelt og uten annen dekor enn profilene i vederlagsteinene mellom sidekant og bue i portalene. Skip og kor ble bygd på 1100-tallet, mens vesttårnet ble bygd til på 1200-tallet. Tårnet var opprinnelig høyere enn nå, men ved en ombygging omkring 1520, ble den øverste delen revet. Takrytteren over tårntaket ble bygd av Christoffer Thornebøger i 1622, og er dermed det eldste bevarte tretårnet i landet. Kalkmaleriene i kirkerommet ble avdekket på 1960-tallet. De ble opprinnelig malt på slutten av 1500-tallet og dekket da alle veggene, men ble senere overmalt etter reformasjonen. Dekorasjonene er utført i renessansestil. Rundt korbuen har det sannsynligvis vært avbildninger av alle de syv dødssyndene, men bare Gjerrigheten er bevart, samt tekstfeltet under Hovmod. I koret er en av de fire dydene bevart, Rettferdigheten. I 1608 fikk kirken nytt alterparti med katekismetavle, som er en altertavle uten bilder, kun med tekst, i dette tilfellet Fader vår, innstiftelsesordene til nattverden og de ti bud. Altertavlen ble senere forhøyet med et bildefelt som viser Korsfestelsen. Dette ble gjort i 1660-årene, da reformasjonens strenge syn på bildebruk i kirkene var mildnet. Døpefonten fra 1100-tallet er av kleberstein med romansk dekor. Over korbuen henger et triumfkrusifiks i tidliggotisk stil. Kilder: Ekroll, Øystein og Morten Stige: Kirker i Norge 1, Oslo 2000

Siljan kirke

Siljan kirke Siljan kirke er en langkirke i mur og tre. Den opprinnelige steinkirken, som ble viet til St. Mikael, ble bygd mellom 1150 og 1250, med rektangulært skip, og tilnærmet kvadratisk, rett avsluttet kor. I 1838 ble den vestre delen av skipet revet, og deretter forlenget med en tømret og panelt del. I 1903 ble klokketårnet i vest oppført. I 1946 ble det avdekket kalkmalerier i koret. Dekoren på veggene mot nord og vest er fra middelalderen og består av enkel innramming av dør og vindu og bilder av skip. På østveggen er det barokk dekor. Restaureringen ble utført av konservator Gerhard Gotaas. Den timeglassformete døpefonten i tre er fra middelalderen. Kirkeskipet ble restaurert på slutten av 1960-tallet. Da ble trepanelet fjernet fra korveggen, og det nygotiske alterpartiet fjernet. Bildet av Oppstandelsen på nordveggen i skipet kommer fra altertavlen som ble fjernet. Den øvrige innredningen fra 1865 i vestre del av kirkeskipet ble beholdt. Et enkelt alterbord står nå foran den smale koråpningen, og over korbuen henger et middelaldersk krusifiks, som ble restaurert og fikk nytt trekors. På veggen mot koret henger et bildeteppe laget av Else Marie Jacobsen i 1980. Motivet er Den gode hyrde. Kilder: Ekroll, Øystein og Morten Stige: Kirker i Norge 1, Oslo 2000 Fortidsminneforeningens årbok, 1946 Rasmussen, Alf Henry: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon, Kirkenær 1993 www.kirken.siljan.no. Lest 01.12.11

Tromøy kirke

Torpo stavkyrkje

Torpo stavkyrkje er ei bruntjæra stavkyrkje, antakeleg bygd i siste tiår av 1100-talet. Ei runeinnskrift i kyrkja fortel at ”Torolf gjorde denne kyrkja”. I den siste halvdelen av 1800-talet bygde kyrkjelyden ny kyrkje, og den gamle stavkyrkja vart selt til Fortidsminneforeningen i 1880, men då var koret rive og koropninga gjenbygd. Torpo stavkyrkje er kort og høgreist med ein massiv takryttar med spiss tårnhjelm. Kyrkja har to vangportalar bevart, vestportalen og restar av sørportalen. Vangportalane er dekorerte med dragar, rankar og dyrehovud. Kyrkjerommet er lyst, fordi det er sett inn to store vindauge på kvar langvegg i nyare tid. Veggane og søylerekkene er trekvite, og dei veggfaste, middelalderske kyrkjebenkane er bevarte. Det ekstra inventaret forsvann då kyrkja vart nedlagt. Dekorerte plankar er ramma inn og fungerer som altertavle. I golvet framfor den tidlegare koropninga er det eit innriss som markerer ei middelaldergrav. Mellom midtromsstavane i aust er det bevart eit stort tønnekvelv som har vore del av eit lektorium, eit skriftlesingsgalleri eit par meter over golvet. Midt i kvelvet tronar den dømmande Kristus omgitt av dei fire evangelistsymbola. På kvar side av Kristus sit apostlane, og under dei igjen skildrast Sta. Margretas martyrium. Kvelvets gavlfelt viser Maria og Johannes, og over dei svevar to englar med røykelseskar. Kjelder: Anker, Leif: De norske stavkirkene, Oslo 2005

Skedsmo kirke

Skedsmo kirke Skedsmo kirke ble bygd på slutten av 1100-tallet, men av den opprinnelige kirken er det bare murene i skipets langvegger som er bevart i full høyde. Kirken ble kraftig ombygd i 1858-64, etter tegninger av arkitektene Schirmer og von Hanno. Våpenhuset, koret og gravkapellet ble revet, og øst for det gamle skipet ble det reist et korsformet tilbygg i bruddsteinsmur. Sakristi ble bygd på sørsiden av koret, og klokketårnet i vest ble tatt ned og murt opp igjen. Tårnet har teglmurte gavlpartier og slank tårnhjelm over mønekrysset. I 1921 ble det bygd til et rom for dåpsbarn nord for koret. I kirkerommet er det gallerier i begge tverrarmene og orgelgalleri over inngangen i vest. Kirkebenkene, med buete vanger, er fra ombyggingen på 1800-tallet, mens prekestolen i renessanse stil er fra 1578. Døpefonten av kleberstein og en trefigur av St. Olav er 1200-talls. Glassmaleriene i koret er laget av Borgar Hauglid i 1923. Nordvinduet har bilder av Jesu fødsel, Frembæringen i tempelet og Flukten til Egypt, og i sydvinduet ser man Jesu dåp, Jesus som helbreder og Jesus på himmeltronen. Altertavlen er et bilthuggerarbeid i furu og bjerk laget av Christopher Ridder i 1693. Bildemotivene i midtfeltene er Nattverden, Korsfestelsen, Oppstandelsen og Himmelfarten. I de øvrige bildefeltene er det scener fra Jesu lidelseshistorie: Getsemane, Judaskysset, Hudflettingen, Tornekroningen, Jesus for Pilatus og Korsbæringen. Kilder: Christie, Håkon og Sigrid: Norges kirker, Akershus II, Oslo 1969 Rasmussen, Alf Henry: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon, Kirkenær 1993

Fana kirke

Fana kirke Fana kirke er en middelaldersk langkirke i stein med smalere og lavere, rett avsluttet kor. Antagelig har kirken i middelalderen hatt vesttårn, som kan ha blitt revet etter at kirken ble truffet av lyn og brant i 1644. Fana kirke har gjennomgått flere ombygginger, senest i 1870 etter byggmester Askild Aases planer, og i 1926-27 under ledelse av arkitekt Frederik Konow Lund. Ved ombyggingen i 1870 ble kirkens inventar helt fornyet, koråpningen utvidet og alteret flyttet frem for å gjøre plass til sakristi i korets østre del. Da kirken ble restaurert i 1926-27 ble inventaret igjen helt fornyet. Det ble laget ny spissbuet korbue og alteret ble flyttet tilbake mot korets østmur. Himlingen i kirkerommet, som hadde vært tønnehvelvet siden 1870, fikk trekløverform over skipet, mens koret har åpent takverk. Ved ombyggingen i 1870 fikk kirken ny altertavle i nygotikk stil, med bilde av Jesus i Getsemane i midtfeltet, malt av Anders Askevold. Omrammingen ble fjernet i forbindelse med restaureringen i 1926-27, og alterbildet fikk en enkel firkantet ramme med inntrappete hjørner. Glassmaleriene i kirken er tegnet av Bernhard Greve, korvinduene i 1926-27 og skipets vinduer i 1953. Kilder: Hoff, Anne Marta, Hans-Emil Lidén og Ola Storsletten: Norges Kirker, Hordaland I, Oslo 2000 Rasmussen, Alf Henry: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon, Kirkenær 1993

Frogner gamle kirke, Sørum

Frogner gamle kirke, Sørum Frogner gamle kirke er en liten, middelaldersk steinkirke med rektangulært skip og lavere og smalere, rett avsluttet kor. Kirken har bratt saltak, og skipets gavlpartier er bygd i tre. Den er antagelig fra slutten av 1100-tallet eller rundt 1200, og kan ha vært bygd som gårdskirke. Kirken ligger rett ved Pilegrimsleden, som går via Hamar og videre til Trondheim. Kirkerommet er hvitkalket og det er flate himlinger over kor og skip. Ettersom kirken brant i 1918, er innredningen av nyere dato. Murene ble reparert i 1936 og gulv og tak i 1948. Restaureringen ble ferdigstilt i 1977. Kirken har også spor etter ombygginger i middelalderen, blant annet har korbuen blitt utvidet og østvinduet fått sirkelform i senmiddelalderen. Disse arbeidene er utført i teglstein. Dagens altertavle, døpefont og prekestol er fra 1981. Altertavlen og prekestolen er laget av brødrene Ullersmo og Egil Dahlin. Motivene på altertavlen er Nattverden, Getsemane, Korsfestelsen og Oppstandelsen, og på prekestolen er det bilder av evangelistene. Døpefonten er laget av Bjarne Korsmo. Kilder: Ekroll, Øystein: Med kleber og kalk. Norsk steinbygging i mellomalderen, Oslo 1997 Rasmussen, Alf Henry: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon, Kirkenær 1993 www.sorum.kommune.no. Lest 29.11.11 Wikipedia. Lest 29.11.11

Nykirke kirke, Horten

Nykirke kirke er en steinkirke fra middelalderen. Kirken er en langkirke med et rektangulært skip og et lavere og smalere kor. I 1848 fikk kirken et tårn ved vestenden av skipet, og i 1880 ble det bygget et sakristi på østenden av koret. Kirken var i Jarlsberg grevskaps eie fra 1673 til 1776, da 25 menn i menigheten kjøpte kirken, først i 1877 gikk kirken over i menighetens eie. Kirkens interiør har gjennomgått flere endringer. I 1880 ble koråpningen utvidet og korets sydportal gjenmurt. Kirken fikk også ny innredning, med bl.a. galleri i to høyder med trapp fra våpenhuset. Det meste av kirkens inventar er også fra denne perioden, som benker, prekestol og altertavle. Av eldre inventar har kirken en oval minnetavle med Christian. 5s’ monogram oventil fra istandsettingen i 1668, og et maleri av Korsfestelsen fra 1735. Kilde: Eldal

Mariakirken, Bergen

Mariakirken, Bergen Mariakirken i Bergen er en langkirke med basilikaform. Det vil si at kirkerommet er treskipet og med opphøyd midtrom. Kraftige firkantete pilarer bærer hvelvene og markerer overgangen mellom midtskip og sideskip. Koret er lavere og smalere enn kirkeskipet. Kirken har to tårn som reiser seg over vestre ende av sideskipene. Kirken er bygd i klassisistisk romansk stil i første halvdel av 1100-tallet, men har også senere påbygninger i gotisk stil. Skipets rundbuete sørportal er den rikest dekorerte romanske inngangsportalen i Norge, med tre søyler i ulik form på hver side. Den barokke prekestolen fra 1676 er også rikt dekorert og unik i Norge. Figurene i sidefeltene er allegoriske kvinneskikkelser som forestiller dydene. Underdelen av prekestolen er en sørlig himmelglobus med seks av dyrekretsens stjernetegn. Den andre halvdelen av himmelhvelvingen og resten av stjernetegnene er malt i prekestolhimlingen. Det storslåtte alterskapet er antagelig laget i Lübeck på slutten av 1400-tallet. Både midtpartiet og fløydørene har trefigurer under baldakiner, og på fotstykket er det utskjæringer av akantusløv. Det store midtfeltet viser Maria med barnet i strålekrans. Hun er omgitt av tilbedende engler og har halvmånen under føttene, slik det er beskrevet i Johannes åpenbaring. Til venstre står St. Olav med krone, og St. Antonius med T-kors. Til høyre står Sta. Katharina med krone, sverd og hjul, og Sta. Dorothea med rosenkrans, kurv og stav. Figurene på sidefløyene er de tolv apostlene. Når skapet er lukket ser man fire motiver på utsiden av dørene: Jesu fødsel, Kongenes tilbedelse, Frembæringen i tempelet, og Gregorsmessen, som beskriver pave Gregors syn: Jesus stående på alteret under nattverden, mens blodet fra sårmerkene strømmer ned i alterkalken. Kilder: Ekroll, Øystein og Morten Stige: Kirker i Norge 1, Oslo 2000 Lidén, Hans-Emil og Ellen Marie Magerøy: Norges Kirker, Bergen I, Oslo 1980

Borre kirke

Borre kirke er en steinkirke fra første halvdel av 1100-tallet. Kirken er innvigd til St. Olav og St. Nikolaus. Da Jarlsberg grevskap ble opprettet i 1683 ble Borre kirke grevens eiendom. Det var først i 1900 at kirken ble kjøpt tilbake og gitt til menigheten. Borre kirke er en langkirke med rektangulært skip og et noe smalere korparti. Skip og kor har saltak, og på skipets tak er en takrytter. Ved vestenden av skipet er det bygget til et våpenhus, ved østenden av koret et sakristi. Gjennom sin lange historie har kirker gjennomgått store endringer. I 1926-28 gjennomgikk kirken omfattende restaureringsarbeider som fortsatt preger interiøret. Da skal all innredning i kirkerommet, med unntak av altertavle og prekestol, blitt skiftet ut. Av middelalderinventar har kirken et steinalter igjen i kirken. Det store krusifikset på sørveggen er en kopi av Borrekorset som i dag tilhører Oldsaksamlingen. I dronning Margarethes testamente fra 1405 nevnes thet hælghæ koors i Borre, som antagelig viser til Borre kirkes krusifiks. Kirken har en flott barokk altertavle skåret av treskjærer Abel Schrøder i 1665. Farger og forgylling fikk tavlen først i 1741. Storfeltet har utskåret Korsfestelsen flankert av sidefelt og vinger. Sidefeltene viser scener fra Jesu liv, Bebudelsen, Hyrdenes tilbedelse, Jesu dåp og Bønnen i Getsemane. Prekestolen er i renessanse, med billedframstillinger av dydene. I koret henger en dåpsengel. I kirken fins flere eldre malerier av utenlandsk opprinnelse: Jesus i vinpressen, Kvinne ved Sykars brønn, Nådestolen og Korsfestelsen. I våpenhuset ligger fire nedslitte gravplater fra middelalderen og senmiddelalderen. Kilde: Andersen, E. Eldal, J.C og Storsletten, O. www.norgeskirker.no

Moster gamle kyrkje

Moster gamle kirke er en steinkirke fra første halvdel av 1100-tallet. Kirken er relativt liten, og har skip med et lengere og smalere kor mot øst. Snorre forteller at Olav Tryggvason bygde en kirke her i 995, og lenge trodde man at det var steinkirken på Moster. Undersøkelser viser imidlertid at Olav Tryggvasons kirke må ha vært av tre. I 1874 ble det bygd en ny kirke på stedet og gamle Moster kirke skulle rives, men Fortidsminneforeningen kjøpte kirken, og ved hjelp av arkitekt Peter Blix ble kirken restaurert i 1896. Da ble det bygd våpenhus foran vestportalen og sakristiet foran korportalen ble revet. Det gamle tegltaket ble samtidig erstattet av skifertak. Innvendig er det få spor etter middelalderen, kun et murt alter i koret og en kirkeklokke på loftet. Kirken gjennomgikk store endringer tidlig på 1600-tallet og interiøret er preget av dette

Norderhov kirke

Norderhov kirke De eldste delene av Norderhov kirke, tårnet og skipets steinmurer, er antagelig fra 1200-tallet. Kirken hadde opprinnelig langplan, men i 1881-82 ble koret revet og kirken omgjort til korskirke, med tverrarmer og nytt kor og apsis i teglstein. Ombyggingen ble ledet av byggmester Svend Bakke etter tegninger av arkitekt N.S.D. Eckhoff. Da kirken i 1954-57 ble restaurert under ledelse av arkitekt Finn Bryn, ble skipet og tårnets bevarte murer renhugget for puss og deretter slemmet, slik at murverket ble synlig. Hjørnene er av huggen kvaderstein og murverket for øvrig av bruddstein. Kirkeinteriøret gjennomgikk store endringer i forbindelse med ombyggingen av kirken i 1881-82. Inventaret ble fornyet og altertavlen endret. I forbindelse med restaureringen på 1950-tallet ble altertavlen tilbakeført til opprinnelig utseende, og den gamle prekestolen og døpefonten satt på plass igjen, mens benker og gallerier igjen ble fornyet. Den barokke altertavlen er antagelig skåret av Johannes Larsen Skråstad fra Vang i 1680-årene. Altertavlen er i to etasjer med malerier av Korsfestelsen og Oppstandelsen i storfeltene. Bildemotivene på fotstykket og toppstykket er Getsemane og Himmelfarten. Altertavlens nedre del har figurer av Moses og Aron i nisjene nærmest hovedfeltet, og på vingestykkene står Johannes med kalk og en apostel uten attributt til høyre. I det øvre feltet står Simon og Bartolomeus i nisjene, flankert av en apostel uten attributt og Laurentius med rist. Foran søylene står Philip med lanse, Andreas med kors, Matteus, og ytterst evangelisten Johannes med en ørn. På toppen står Peter til venstre og deretter evangelistene Lukas, Markus og Matteus, og Jakob den yngre. Ytterst til høyre står en apostel uten attributt. Tavlen er kronet av Salvator Mundi, verdens frelser. Kilder: Christie, Håkon og Sigrid: Norges kirker, Buskerud II, Oslo 1986 Rasmussen, Alf Henry: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon, Kirkenær 1993