DigitaltMuseum

Solbjørstova

Årestove med ljore i taket, og svalgong uver inngangsparti. Satt inntil Kleivelandstova.

Loft fra Brottveit, Valle

LOFT FRA BROTTVEIT I VALLE, CA. 1650-1700 Overført til museet 1909, gjenoppført 1910 Loftet står ved siden av årestua, staselig i tre etasjer, et sjeldent fenomen i Setes¬dal som ellers i landet. Brottveitloftet er innredet og ble brukt på samme måten som Oseloftet. Dreng Bjørnson Brottveit skal ha bygd loftet. Dreng var en rik mann som hadde mye penger på rente rundt i bygda. Dreng på Brot¬tveit og Inger på Åmlid var søsken i en søskenflokk på sju barn. (Tekst hentet fra By og bygd 43, 2010)

Bur fra Trøym, Hemsedal

BUR FRA TRØYM I HEMSEDAL, CA. 1650-1700 Overført til museet 1926, gjenoppført 1927 Buret har vært forrådshus for mat. Inventar som melkister, oppbevaringskar, saltkar for salting av kjøtt og øltønner gir et godt bilde på hvordan et bur som dette har vært brukt. (Tekst hentet fra By og bygd 43, 2010)

Linstabbur fra Hole, Sigdal

LINSTABBUR FRA HOLE I SIGDAL, 1600-TALLET Overført til museet 1941, gjenoppført 1942 Stabburet kommer fra Sigdal, en nabodal til Hallingdal. Slike stabbur ble brukt til oppbevaring av linavlingen, og sto gjerne litt vekk fra tunet. Lin ble dyrket alle steder hvor det var egnede forhold. Lin ble først og fremst brukt til skjorter, duker og barnetøy. (Tekst hentet fra By og bygd 43, 2010)

Stue fra Grøsli, Flesberg

STUE FRA GRØSLI I FLESBERG, CA. 1650 Overført til museet 1895, gjenoppført 1899 Stua ble antagelig bygd av den velstående bonden Hallvard, som eide gården fra 1604 til 1653. Stua har den samme treromsplanen, med forstue, kove og stuerom, som den 350 år eldre stua fra Søre Rauland. Ildstedet er peis med røykpipe, og det antas at stua fra Grøsli var blant de første peisestuene i dalen. De eksisterende vinduene, med tresprosser, ble satt inn tidlig på 1800-tallet, mens de opprinnelige vinduene var mindre og hadde blysprosser. Det sponkledde taket er et karakteristisk trekk ved huset. Under sponkledningen ligger et vanlig torvtak. Med peis i stuene oppsto en innredningsskikk som fulgte diagonale linjer. Senga og døra står diagonalt i forhold til hverandre. Det samme gjør peisen og høysetet med bord foran. Andre nye innredningselementer er skapene, der det midterste skjuler en seng til å slå ut. Gulvuret står mellom de to vinduene i gavlen, og vogga henger nær senga. Bordet, som kan slås opp mot veggen mellom peisen og senga, kalles i Numedal for en «skivju». På gavlveggen henger en «tavlett», ei hylle til bøker og småting. I stua finnes flere inventarstykker som skriver seg fra Fles¬berg kirke, slik som dørene til forstue og kove i renessansestil, og øverste del av senga. Likedan høysetetavla, som har vært rygg i en kirkestol, og bærer innskriften (H)ERREN-ER-NER-HOS-ALE-DEM-SOM-KALE PAA (HAM). DEN 14-SEPTEMBER-ANNO DOMNI 1633. (Tekst hentet fra By og bygd 43, 2010)

Løe fra Nordre Mellom-Nørstebø, Uvdal

LØE FRA NORDRE MELLOM NØRSTEBØ I NORE OG UVDAL, 1600-TALLET Overført til museet 1942, gjenoppført 1943 Løa har «skål», den karakteristiske utkragingen av svalen i overetasjen, som kjennetegner løene i Numedal. Skålen ble brukt til å lagre halm, lauv og annet fôr. (Tekst hentet fra By og bygd 43, 2010)

Årestue fra Kjelleberg, Valle

STUE FRA KJELLEBERG I VALLE, CA. 1650-1700 Overført til museet 1912, gjenoppført 1913 Huset består av to stuer, “gamlestog”, årestua, og “nyestog”– stua med peis og vinduer. Da årestua ble bygd i 1650-årene hadde den tre rom: stue, forstue og kove. Huset ble utvidet med “nyestog” tidlig på 1700-tallet. Der årestuas forstue og kove hadde vært ble det nå en gang mellom stuene, med trapp opp til et loft over ”nyestog”. Loftet avløste fjøstrevet som soveplass for ungdommen. (Tekst hentet fra By og bygd 43, 2010)

Stue fra Vesterhaug

Stuebygning i to etasjer, med delvis åpen svalgang foran inngangen på langsida i begge etasjer.

Bygård fra Kirkegaten 15, Oslo

1600- og 1700årene Huset er stort sett en kopi med gjenbruk av detaljer i tre, og med gammel tegl i synlig murverk. Nordfløyen med karnapp er fra 1600-årene og vindfløyen bærer årstallet da James Collett overtok gården. Fløyen mot kirkegata er oppført i flere etapper og taket på 1700-tallet. Gården ble sterkt skadet under Carl XIIs beleiring av Akershus, og en annen etasje og taket måtte delvis fornyes. Sin nåværende form, med symmetrisk fasade etter barokkens krav, fikk gården ca. 1760. Gården består i dag av fire fløyer rundt et gårdsrom. Tre av svalgangene er innelukket med vegger av utmurt bindingsverk. I annen etasje finnes en rekke klassisistiske interiør fra Jon Collets tid - 1790-årene - deriblant den store salen på hjørnet. Den indre fløyen mot vest inneholdt soverom for tjenerskapet. Sørfløyen hadde bryggerhus i underetasjen og kjøkken i overetasjen. Gården hadde opprinnelig enda et gårdsrom, omgitt uthusene for eierens mangfoldige virksomheter. Familien Collet eide gården fra 1703-1828. Fra 1843 drev Cappelen-familien bokhandel i gården. Bygningen ble revet i 1938. Norsk folkemuseums guidebok, 1996

Bygård fra Tollbodgate 14, Oslo

1600-og 1700-årene Gården er representativ for de jevne bygårdene i Cristiania, både med hensyn til tomteareal og bebyggelse. Bygningene er i utmurt bindingsverk. Første etasje mot gaten er eldste del og kan være fra tidlig på 1600-tallet. Da hørte det uthus til, men andre enn de som nå står. Fra slutten av 1600-tallet eide bokbinderen Fredrik Jacobsen Brun gården. I hans tid, frem til 1741, ble den ombygd og påbygd i flere omganger. Bebyggelsen fylte alle fire sider rundt gårdsrommet med åpne svalganger på to sider. Hovedhuset og overetasjen i høyre sidefløy var til beboelse. I første etasje av høyre sidefløy ligger bokbinderverkstedet. Mellom stuen og portrommet er det et smalt kjøkken, der den enorme peisen opptar mye av plassen. Over stue og kjøkken ligger den store salen for festlige anledninger. Ved siden av sale er det et sovekammers. Tverrfløyen var uthus med fjøs og stall i første etasje med fôrloft over. I 1787 ble det holdt hester og tre kyr her. For den daglige forsyningen var borgerne avhengig av landbruket på løkkene i bymarken. Denne gården er den siste bevarte bindingsverksgården fra Cristiania. Norsk folkemuseums guidebok, 1996

Fjøs fra Jørisdal, Hovin

FJØS FRA JØRISDAL I TINN, 1600-TALLET Overført til museet 1942, gjenoppført 1942 Fjøset er bygget av 15 meter lange stokker i langveggene, og det er sjeldent å se så lange vegger uten skjøter. Fjøset er fra tida før det ble vanlig med møkkakjeller. Gjødselen ble måkt ut gjennom gavlveggen og vekk fra tunet. Forrest var det båser for kyrne, og innerst var det mindre båser for kalver, sauer og geiter. Kyrne stod bundet til veggen med klave rundt hodet. I senere tid har fjøset hatt peis i hjørnet for å varme vann og fôr til dyra. (Tekst hentet fra By og bygd 43, 2010)

Eldhus fra Megarden, Hovin

ELDHUS FRA MEGARDEN I TINN, TROLIG FRA 1600 TALLET Overført til museet 1944, gjenoppført 1945 Eldhuset fra Hovin er bygd av tømmer fra en gammel stue, og har ett rom med dør i gavlen og hellelagt gulv. I hjørnet ved døra var det opprinnelig en brønn. I motsatt hjørne står peisen med innsatt jernovn. I eldhuset foregikk bakst og brygging, stell av slakt og større matlaging, vask av klær. (Tekst hentet fra By og bygd 43, 2010)

Stabbur fra Murud, Elverum

STABBUR FRA MURUD I ELVERUM, 1600-TALLET Overført til museet 1942, gjenoppført 1943 Stabburet har sval foran første etasje. Loftet er litt utkraget over buret og springer ut over svalen. Ved siden av døra i svalen er det et kott hvor det ble lagret redskaper til jakt og fiske. I første etasje er det hyller og kar til oppbevaring av kjøtt, og på loftet er det binger til korn. (Tekst hentet fra By og bygd 43, 2010)

Loft fra Holshagen, Hol

LOFT FRA HOLSHAGEN I HOL, CA. 1650 Overført til museet 1946, gjenoppført 1946 Dette loftet har to etasjer med sval foran fronten i begge etasjene. Trappa til loftet er i svalen. (Tekst hentet fra By og bygd 43, 2010)

Barfrøstue fra Gammelstu Trønnes, Stor-Elvdal

BARFRØSTUE FRA GAMMELSTU TRØNNES I STOR-ELVDAL, 1670 Overført til museet 1903, gjenoppført 1905 Huset har fått navn etter barfrøet, et toetasjers tilbygg som er plassert foran huset og danner inngangsparti. Denne konstruksjonen forekommer bare i Østerdalen og i tilgrensende trakter i Sverige. Barfrøet ble gjerne bygd på et eksisterende hus, som her, og var på moten å bygge i noen tiår rundt 1800. Det ble brukt til oppbevaring av klær, redskaper og utstyr. På Gammelstu Trønnes har det stått hele tre barfrøstuer. Museets stue var sommerstue, en større og nyere var vinterstue, og den minste og eldste var drengestue. Huset hadde opprinnelig en eldre type planløsning, med tre rom – forstue, kove og stuerom – men det har blitt ombygd flere ganger. Inngangsdøra har blitt flyttet, og nå kommer man rett inn i stuerommet via barfrøet. En vegg har blitt tatt ned, slik at huset nå består av bare to rom – stuerommet og et langt, smalt kammers. Sengene står i kammerset. Det er også et loft over kammerset, der det er flere soveplasser. Stuerommet har panelte vegger og himling, og store møbler og benker er plassert langs veggene. Rommet har peis, og en etasjeovn av jern. Rett til høyre innenfor døra står et stort melkeskap. Veggpanelet, inventaret og jernovnen er trolig fra 1808. Over høysetevinduet står innskriften: «Halvor Tollevsen Ingebor Nielsdatter Trønnes». Tvers overfor er stuas andre høysete, og her står det: «Denne Stue blev opbygget aar 1670 og Malet aar 1808» (Tekst hentet fra By og bygd 43, 2010)

Stabbur fra Simenstua, Stor-Elvdal

STABBUR FRA SIMENSTUA I STOR-ELVDAL, 1600-TALLET Overført til museet 1944, gjenoppført 1944 Stabburet ligner stabburet fra Murud (153). I første etasje ble det oppbevart mel, brød og baksteutstyr. I andre etasje var det lagringsplass for klær. Kottet i svalen har også her antagelig vært brukt som redskapsbu. På store gårder var det ikke uvanlig med flere stabbur, og store matforråd. (Tekst hentet fra By og bygd 43, 2010)

Sengebu fra Ytre Sæle, Bygstad, Gaular, Sunnfjord

STUE OG SENGEBU FRA YTRE SÆLE I GAULAR I SUNNFJORD, CA. 1650-1700 Overført til museet 1922, gjenoppført 1931/1932 Stue, bu og sengebu er bygd sammen i rekke, med sval på langsiden. Stua, med tre rom, er den yngste bygningen. I stuerommet er den vanlige innredningen: en seng, veggfaste benker, bord, en løs benk foran bordet, og kråskap og hyller. I hjørnet mot koven står røykovnen. Karmen omkring ljoren er særlig forseggjort, med fint skåret dekor. Fra koven går det trapp opp til «lemmen», rommet over koven. Stua er bygd sammen med bua, med et åpent rom imellom, kalt «kjellar», til oppbevaring av ymse bruksting. Bua og rommet over var forrådsrom for mat. Sengebua er bygd i flukt med bua. Den var gjesterom, og ble dessuten brukt til oppbevaring av helgeklær, sengeklær og stassaker, i kister, esker og på hyller. Interiøret er renessansepreget, med en veggfast seng som et prakteksempel på tidens snekkerkunst. Siden sengebuene var gjestestuer var de ekstra staselige. Av den grunn var ofte sengebua det første huset på gården som fikk vinduer. På to blyinnfattede vindusruter i denne sengebua står årstallet 1684, som kan vise til året vinduene ble satt inn. (Tekst hentet fra By og bygd 43, 2010)

Bur fra Hobbesland, Eiken

BUR FRA HÅBERGSLAND I HÆGEBOSTAD, 1651 Overført til museet 1930, gjenoppført 1943 Buret er et såkalt langbur, i én etasje, med todelt grunnplan. Dørene til de to rommene er på langsiden, og foran dem ligger en lang, bred planke som et stigetrinn. Rommene er åpne helt til røstet. I det ene rommet ble matvarer, som korn, mel, brød og kjøtt, oppbevart i store kar og kister. I det andre sto kister fylt med klær langs veggene. Oppunder taket hang sengetøy og høytidsklær. Årstallet 1651 er skåret inn i en svill, og er trolig byggeåret. (Tekst hentet fra By og bygd 43, 2010)

Stue fra Nes, Mundheim

STUE FRA NES I MUNDHEIM I KVAM, ELDSTE DEL FRA 1600-TALLET Overført til museet 1922, gjenoppført 1927 Stua har opprinnelig bestått av bare det største rommet og en åpen sval foran en inngangsdør i gavlveggen. Senere er koven blitt tømret inntil, sammen med en sval i bindingsverk. Ildstedet i stua er en røykovn, uten pipe, slik at røyken gikk ut i rommet og ut gjennom en røykåpning i taket, ljore. Inntil 1700-tallet, da det ble satt inn et blyinnfattet vindu, var ljoren stuas eneste lysåpning. Langs veggene, hele stua rundt, går en dekorativ bord. Slik dekor kalles «kroting», og ble utført med en blanding av kritt, kalk eller knust murstein og vann eller surmelk, som ble smurt på med fingeren eller en pensel. Dette ble gjerne gjort av egne «krotekoner». (Tekst hentet fra By og bygd 43, 2010)

Bur fra Tjaldal, Åseral

BUR FRA TJALDAL I ÅSERAL, CA. 1650 Overført til museet 1931, gjenoppført 1943 Buret er i to etasjer med svaler både i første og andre etasje. Svalen mangler i gavlen bak i andre etasje. Her er isteden selve bursloftet bygget ut over svalen i første etasje. På to stokker i svalen i andre etasje er det skåret inn IGSEH AR 1775 og GISEH ANO 1775. Vi antar at far og sønn Jon Gunleikson og Gunleik Jonson selv har vært med og å flytte buret, og har minnet begivenheten med sine initialer og årstallet 1775. (Tekst hentet fra By og bygd 43, 2010)