319 results in DigitaltMuseum:

Stoksund kirke

Sødorp kyrkje

Sødorp kirke er en korskirke oppført i laftet tømmer med tårn i korsmidten. Kong Fredrik V.s monogram står over sideinngangen i nord. I 1908-10 ble kirken tatt ned og flyttet til prestegården på vestsiden av Gudbrandsdalslågen, der den fortsatt står (gjeninnviet 19. oktober 1910). På 1950-tallet ble det foretatt flere oppmålinger av kirken, og i 1960-61 ble kirken restaurert. Kirken gjennomgikk større restaureringer i 1960-61. Da fikk kirken nye vinduer, kirkerommet ble avlutet og farger på inventaret malt opp. Altertavlen og prekestolen er fra 1763, skåret av Kristen Listad. Listad skal ha brukt flere av figuren fra den gamle altertavlen, skåret dem om og brukt dem på nytt i den nye. Tavlen er i to etasjer med Nattverden i hovedfeltet flankert av Mose sog Aron. Over er Golgatascenen flankert av to apostler. På toppen er den oppstanden Kristus og to evangelister. Prekestolen er rikt dekorert med utskåret akantus. Korskillet er også skåret av Listad og her er kongemonogrammet til Fredrik V flankert av Moses og Aron. På korskillet står apostelfigurer som er gjenbrukt fra den forrige kirken. I kirken henger et krusifiks med giverens navn skrevet i en kartusj og en liten engel på toppen, skåret av Listad. På to av døren henger to av hans store skulpturer: «Sct. Petrus» og «Den bodfærdige Tolder». Døpefonten er av kleberstein antagelig fra en tidligere middelalderkirke i Sødorp. Kilde: Per Ottesen Sødorp kyrkje 1752-2002 (Sødorp sokneråd, 2002)

Vinje kyrkje, Telemark

Røros kirke

Røros kirke fra 1784 har et langstrakt åttekantet grunnplan med kortilbygg. Det mest øyenfallende ved kirken er det høye kirketårnet, som er et velkjent symbol for Røros. Kirken er utvendig hvitkalket med grå detaljering. Byggingen av Røros kirke var et prestisjeprosjekt, og den ble et av de mest storslagne kirkebygg i Norge på denne tiden. Kirkerommet er langstrakt med stort tønnehvelvet tak. Interiøret er lyst og dekorert med malte marmoreringer. Det er gallerier i to etasjer som bæres av kraftige, marmorerte tresøyler. Alterveggen har en markant komposisjon, med prekestolen plassert over alteret og orgelet over prekestolen. Altertavlen med bilde av Nattverden skal være malt av tegnelærer Johan Jørgen Lyng i 1782. Orgelet er et av landets eldste barokkorgler. Kongelosjen er prydet med kobberverkets merke, og riksløven og er plassert over hovedinngangen, midt i mot prekestolen. Kirken har flere malerier, de fleste portretter av prester og andre prominente personer. Over inngangen mot nord henger et maleri fra den gamle kirken, som forestiller David med harpen og kong Salomo. Kilder: Sørmoen, Oddbjørn: Kirker i Norge 2, Oslo 2001

Volbu kyrkje

Volbu kirke er oppført i laftet tømmer og ble utvendig panelt i 1865. Kirken var opprinnelig bygget som en enkel langkirke med rektangulært skip og et noe smalere kor. Omkring 1920 ble kirken forlenget i vest med et tilbygg med birom og oppgang til orgelgalleri og loft. På sydsiden av koret ble det bygget et sakristi og over skipet en takrytter. Hovedinngangen er mot vest. I 1856 fikk kirken større vinduer og dører. Midt i skipet står det fire stolper som understøtter takrytteren. I forbindelse med restaureringen av kirken i 1969 ble de innvendige tømmerveggene avlutet. Korskillet har to dreide søyler med rankedekor. I 1928 fikk kirken nye benker med vanger kopiert etter den middelalderske vangen på klokkerbenken. Kirken er en av de få som har bevart et alterforntale fra middelalderen på alterets fremside. Altertavlen er fra ca. 1790 og er antagelig malt av Ola Hermundsson Berge. Tavlen er delt inn i felt med Nattverden i hovedfeltet omringet av de fire evangelistene, Moses, Aron og en engel. Øverste felt har korsfestelsen med to engler som samler blod i begre. Prekestolen har fyllinger med malte evangelister og basunengler. Glassmaleriene er utført av Rolf Klemetsrud 1929-34. I kirken henger et maleri utført av Christen Brun, og er en kopi etter Giovanni Bellinis maleri «Jesus som velsigner brødet». I forbindelse med at altertavlen fra 1790 ble satt opp ved restaureringen i 1929, ble maleriet hengt opp på nordveggen i koret. Kilde: www.norgeskirker.no

Langenes kirke, Øksnes

Akershus slottskirke

Lyngdal kirke, Flesberg

Lyngdal kirke fra 1690 var opprinnelig en langkirke med rektangulært skip og smalere rett kor mot øst. På 1730-tallet ble kirken utvidet og koret og østveggen i det gamle skipet revet, og skipet ble innlemmet som vestre del av en ny korskirke. På nordsiden av det nye koret ble det bygd et sakristi og over korsmidten ble det satt en takrytter. Interiøret fra ombyggingen på 1730-tallet er godt bevart og har flere inventardeler fra 1600-tallet. Vegger og himling har dekorasjoner fra flere perioder, og de eldste er fra 1697. Veggene er dekket av ranker, søyler og fire store evangelistmedaljonger med Lukas, Markus og Matteus på nordveggen og Johannes på sydveggen i skipet. Nedre del av veggen har draperimaling. Dekorasjoner på veggene fra 1740 består av trær, frukter og blomster. Prekestol og himling er fra 1698, dekorert med arkitekturelementer og malte evangelister. Altertavlen skal opprinnelig ha tilhørt Kongsberg kirke og er fra 1633. Den har nattverdsmaleri flankert av frittstående søyler og riflede ledd-delte pilastre. Tavlen har en kraftig frise og vinger med ranker, beslagornamentikk og ovale medaljonger med våpenskjold. Kirken har også to 1700-talls malerier, et av korsfestelsen og et portrett, samt en innskriftstavle fra 1800-tallet. Kilde: Christie, H. og S. (1981) Norges kirker, Buskerud I, Oslo

Vuku kirke

Vuku kirke fra 1654 er en langkirke med rektangulært skip og et noe smalere og lavere kor. På vestenden av skipet er det en takrytter. Et våpenhus i to etasjer ble bygget til i vest i 1812. På nordsiden av koret er et sakristi. Kirken er av laftet tømmer med utvendig rødmalt bordkledning. Kirken erstattet en tidligere stavkirke på stedet og flere deler skal ha blitt gjenbrukt. Interiøret bærer preg av istandsettelsen i 1846. Vegger og himling ble dekorert av Erik Pedersen Walne. Østveggen i skipet er dekorert med illusjonistiske perspektiviske komposisjoner med de fire evangelistene på balkonger mellom søylerader. I koret er dydene

Gimmestad gamle kyrkje

Gimmestad gamle kirke oppført i 1692, er en tømret langkirke med smalere kor med rett avslutning, og et våpenhus mot vest. Over skipets vestre del står en takrytter. Utvendig er kirken kledd med liggende rødmalt panel. I 1914-15 ble kirken satt i stand under ledelse av arkitekt Kristian Rivertz, og den malte dekoren ble restaurert av Bjørn Kaland i 1964. Kirkerommet er rikt dekorert med malte blomster, draperier og ranker fra tidlig på 1700-tall. Kirken har bevart det meste av sitt opprinnelige inventar. Det er benker med utskårede benkevanger og hatteknagger på benkevangene på sørsiden av midtgangen. I skipet henger en lysekrone som antakelig er fra denn tidligere kirken på stedet. Altertavlen er en katekismetavle i triptyk der hovedfeltene består av skriftsteder. I øverste midtfelt er «Korsfestelsen» malt og sidefeltene har skymotiver. Prekestolen er fra 1694 og har rik plattdekor i bladverk og hermer i hjørnene. I dåpshuset står en døpefont med lokk i renessanse. I skipet henger ikke et sedvanlig kirkeskip men en utstoppet, balsamert, malt og forgylt torsk fra 1700-tallet. På buken er Jona i hvalen malt. Kilder: Storsletten, O. (2008) Kirker i Norge bn. 5. Oslo

Oppdal kirke

Oppdal kirke ble innviet i 1651 og er en laftet korskirke med utvendig kledning av stående hvitmalt panel. Over korsarmenes krysspunkt er en takrytter med høyt spir. Ved vestre korsarm er det et våpenhus og dåpsrom, og bak koret i øst et sakristi. Under restaureringen i 1951-53 ble panelet på veggene fjernet og kirkerommet fikk tilbake sine umalte tømmervegger og flere inventarstykker fra byggetiden. Dåpskapellet har stavverk fra 1100-tallet, dekorert med malte apostler. Søyler og galleribrystningen i skipet er marmorert. Den rikt utsmykkede altertavlen er fra 1654 og har tre etasjer med malte midtfelt: nattverden, korsfestelsen og oppstandelsen. Maleriene er flankert av korintiske søyler, utskårede bibelske figurer, masker og engler. Prekestolen er fra 1664 og har utskårne evangelister på hvert fag adskilt av søylepar. Prekestolen har en traktformet underside med volutter. I skipet henger det flere presteportretter og et epitafium fra 1600-tallet. Kilde: Storsletten, O. (2008) Kirker i Norge bn. 5. Oslo

Lyse Kloster Kapell

Tovdal kyrkje

Hægebostad kirke

Brøttum kirke

Brøttum kirke er en tømret korskirke fra 1790. Kirken har et tårn i korsmidten og ble utvendig panelt og malt i 1841. Kirkerommet bærer preg av flere restaureringer. I 1885-88 fikk kirken blant annet nye benker og i 1952 nye vinduer og dører og veggene ble avlutet. Altertavlen er i tre etasjer med akantus vinger, skåret av Anders Olsen Sæther 1790. Tavlen skal være tegnet av Ole Nielssen, lensmannen i Ringsaker. Han lot seg inspirere av altertavlen i Ringsaker i valg av motiver. Nederst sitter Kristus med tornekrone og blod som springer frem fra hans fem sår ned i en alterkalk. Han er flankert av to evangelister. Under dem er en dommedagsscene der de fortapte sendes til helvete og de salige kommer til himmelen. På hver ytterside står Moses og den oppstanden Kristus. I andre etasje er en scene fra Golgata og i det buede toppfeltet Jesu stramtre. Marias forelder Anna og Joakim med vinraker som vokser ut av begges bryst, de former seg til en knute der Maria og Jesubarnet sitter. Hele tavlen er i hvitt og gull. Prekestolen er også skåret av Anders Sæther fra samme tid. Den er rikt dekorert med akantus, blomster, engler, overflødighetshorn og frukt. I front holder to engler et skjold med teksten: «Denne predikestol er givet kirken og kommunen til en erindring om Ansten Larsen Nordberg». Over prerekestolen er en himling med Christian 7. kongemonogram. I kirken henger et krusifiks fra 1735. Døpefonten er fra 1925 med utskåret, gjennombrutt akantus, inspirert av prekestolen. Glassmaleri i koret er utført av Borgar Hauglid i 1932. På nordsiden er jesubarnet i krybben og på sydsiden er Jesu dåp. Kilde: Slekter og gårder i Brøttum sogn

Tydal kirke

Tydal kirke fra 1696 er en laftet tømmerkirke, utvendig og innvendig panelt og med y-formet grunnplan og takrytter på mønet over inngangspartiet. Kirkerommet er preget av maleren Jens Rasmusen Sandbergs veggmalerier fra 1738. Maleriene, som etter 100 år ble overmalt, ble avdekket og restaurert i 1912 av Sara Rein Hornemann. Bildene i koret er best bevart. Der ser man Moses i ørkenen når det regner manna fra himmelen og når han slår på klippen med staven, og Moses i samtale med Gud på berget og når ha skuer utover det lovete land, Kanaan. Deretter kommer Michaels kamp mot dragen, Samson, Elias, profeten Natan og kong David, og kong Salomo i bønn ved innvielsen av tempelet. Den todelte altertavlen har Korsfestelsen og Oppstandelsen som bildemotiver, flankert av søyler, figurer og utskårne ornamenter. I dag står årstallet 1738 på altertavlen, men det tidligste årstallet som er funnet er 1709. Figuren til høyre er Moses med lovtavlene og til venstre er Johannes døperen med lammet og en bok. Kilder: Kirkvold, Per: Tydal kirke 300 år 1696-1996, Tydal 1996 Rasmussen, Alf Henry: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon, Kirkenær 1993

Eide kirke, Grimstad

Vallø kirke

Vang kyrkje, Vang

Vang kirke er en laftet og panelt korskirke med kor i den nordre korsarm og hovedinngangen mot syd. Tårnet på sydsiden av skipet er tilnærmet kvadratisk i fire etasjer og med en inntrukket, åttekantet klokkestue øverst, avsluttet med åttekantet tårnhette. Ved nordenden av koret er det sakristi. Interiøret bærer preg av flere endringer. I forbindelse med 100års jubileet ble kirken restaurert, da ble blant annet benken endret og gårdsnavnene på benekevangene avdekket. Den gamle altertavlen fra 1600-tallet ble tilbakeført til kirken. Tavlen som opprinnelig var en katekismetavle har gjennomgått flere endringer. I midtfeltet er et utskåret krusifiks flankert av Maria og Johannes. Rundt midtfeltet er tekster malt med fraktur i gull mot sort bunn. Nattverdsinnstiftelsen på predellaen, på sidene Fadervår og dåpsbefalingen, på frisen trosbekjennelsen. De ti bud, som savnes på tavlen, har antagelig stått i storfeltet der kalvariegruppen står i dag. På vingene er to dyder: Caritas (Kjærligheten) og Justitia (Rettferdigheten). Altertavlen fra 1921 er skåret av Ola Sparstad. Den har en bred ramme med en rekke symboler, og innskriften:” Jeg er verdens lys - den som følger mig skal ikke vandre i mørket men have livsens lys. Joh. 8.12.” Maleriet viser mennesker som går mot en lysende Kristus-skikkelse i fjellandskap. Tavlen er signert Julie Gjessing. Prekestolen er dekorert med utskårede pamfletter og blomster fra byggetiden. Døpefonten er enkel med tre utskårede ben. Kilde: www.norgeskirker.no

Vatnås kirke

Vatnås kirke er en liten korskirke med takrytter over korsmidten og et åpent bislag foran vestportalen. Årstallet for bygging av kirken kan ikke fastlegges eksakt, fordi kirkens regnskaper ikke er bevart. Med støtte i sogneprest Bernhofts opplysninger fra 1745 og innskrifter på kirken og dens inventar er byggetiden satt til ca. 1660. Interiøret fikk i igjen mye av sitt opprinnelige inventar og utseende ved restaureringen i 1947—48. Veggenes nedre del har draperimaling og i øvre del rankedekor med blomster, frukter og drueklaser. Korskille har hermepilastre i øvre del og brystning med fyllinger malt med blomsterkranser i nedre del. Altertavle er fra 1665 og er antagelig skåret av Christopher Ridder. I storfeltet er det relieff av Jesu dåp flankert av Moses og Aron, som begge bærer voluttkapitel på hodet. I den brutte gavlen står den oppstandne Kristus. På hver side av storfeltet vinger med ovale medaljonger omgitt av bruskornamentikk. Prekestol med himling er antagelig samtidig med altertavlen. Den har storfelt med fylling omgitt av portalformet ramme med bladverk og bruskmotiver, i portalene er evangelistene malt. I koret henger et krusifiks fra 1300-tallet som antagelig kommer fra en tidligere middelalderkirke i Vatnås. Kilde: Christie, H. og S. (1981) Norges kirker, Buskerud I, Oslo