28 results in DigitaltMuseum:

Hus fra Kanten 3B, Hammersborg, Oslo

1800 Huset er oppført i utmurt bindingsverk og har to etasjer og loft. I første etasje var det en leilighet som besto av stue, kjøkken og kammers, i annen etasje en leilighet på tre rom og kjøkken. I 1891 eide den 50 år gamle kommandersergeant Hans Andersen gården. Han bodde i leiligheten i annen etasje sammen med kone og tre sønner, som var hhv bokbindersvenn og malersvenn. I første etasje bodde lagerformann med fire mindreårige barn. Husholdet besto ellers av tjenestepiken Nicoline Amalie og Anne Marie Larsen Due som var sypike og losjerende. Anne Marie var delvis forsørget av fattigvesenet. Norsk folkemuseums guidebok, 1996

Bygård fra Dronningensgate 15, Oslo

1714 Gården ble gjenreist på museet i 1928 for å tjene som utstillingsbygning. Den er en delvis kopi av Dronningensgt. 15. Fasaden er i hovedtrekk som de opprinnelige, men i bygningens indre er det bare trapperommet og hjørnerommene i begge etasjer som er overført til museet. Ankerjernene på fasaden - Ao 1714 TESGMMD - viser initialene til byggherren Tøger Eriksen Grøn og hans hustru Margrethe Mogensdatter, datter av Mogens Lauritsen på Linderud. Ankerjernene av smijern er forbundet med bjelkene i etasjeskillet og hindrer at disse mister festet i veggen. I tillegg til det gjenreiste hovedhuset har det vært en sidefløy med uthusfunksjoner. I 1737 ble Dronningensgate 15 kjøpt av general Hans Jacob Arnold. I 1749 bodde kong Fredrik V hos ham under besøket i Chrisiania. Fra Arnolds tid stammer den elegante barokktrappen i trapperommet, samt panel, dører og himlinger i hjørnerommene. Himlingene har vakre stukkarbeider med allegoriske fremstillinger, antagelig laget i 1752 av Ole Trulsen Svartz. Staten overtok gården i 1760, og den ble embetsbolig for kommanderende general og kontor for Generalitetskollegiet. Bygningen lå i det kvartalet som 1814 ble tatt til lokaler for statsadministrasjonen og kalles også "Det gamle finansdepartementet". I nabogården, som til 1822 huset Katedralskolen, lå salene som 1814 til 1866 ble brukt av stortinget (NF326/NF327). Bygningen huser nå Norsk farmasihistorisk Museum med officient fra apoteket "Hjorten" i Grønland 10, fra 1861. På motsatt side av gårdsplassen ligger apotekerhagen, en urtehage med eksempler på medisinske planter som har vært dyrket i Norge i eldre tid. Fasaden med skiftevis gule og røde striper var høyeste mote i Christiania i første halvdel av 1700-tallet; noe som hadde bakgrunn i datidens mureteknikk. Det ble brukt importert tegl hvor løpersiden var gulfarget, mens koppsiden var rød. Ved oppmuring i kryssforband oppstod stripeeffekten av seg selv. Moten fikk slik oppslutning at man også malte striper på mur av ensfarget tegl. Norsk folkemuseums guidebok, 1996

Leiegård fra Wessels gate 15, Meyerløkka, Oslo

Hus fra Rødfyllgate 21, Vaterland, Oslo

1700-tallet Huset er tømret med utkraget loftsetasje. Ytterveggen er rappet med kalkmøtel for å se ut som murvegg. Den høye kjelleretasjen sikret tørr kjeller i et område med fuktig byggegrunn. Huset tilhørte i 1758 Guder Torgeirsen, som kan ha hatt ansvaret for fasadens bekledning med "sndker ziirater og ornamenter". Ca 1900 ble gården kontorisert og fikk inngang med trapp direkte fra gaten. Samtidig ble de fleste vinduer og dører skiftet ut. Bygningen huser nå museum for norsk sparebankvirksomhet med et ekspedisjonslokale slik det kunne se ut ca 1900. Ca 1750 ble "Vaterlands Tverrgate", senere Rødfyllgata, tilholdssted for velstelte høkere. De bygde nye hus eller forbedret de gamle. Norsk folkemuseums guidebok, 1996

Uthus Fra Rådhusgaten 7, Oslo

Ca.1700 Bygningen var opprinnelig uthus for Rådhusgaten 7, en av byens største gårder, som i 1733 ble rådhus. Veggene er av tømmer, men er rappet med kalkpuss. Opprinnelig var huset fjøs med høyloft over, senere ble det tatt i bruk som fengsel - rådhuset var nemlig også rettslokale og politistasjon. Legpredikanten Hans Nilsen Hauge satt fengslet i et rom på loftet fra 1804 til 1811. Norsk folkemuseums guidebok, 1996

Hus fra Enebakkveien 16, Oslo

1870 Huset er i det ytre en enkel bygning i sveitserstil. Bak fasadepanelet er det tømmervegger fra 1700-tallet. Huset kan være flyttet fra Romerike. Slik flytting av hus kjenner man flere eksempler på. Ved oppsetting på Vålerenga fikk huset svalgang med trapp mot gårdsrommet. I nyere tid ble huset brukt som bedehus, og i den forbindelse ble interiør og innervegger for en stor del revet ut. På museet brukes huset til kontor etc. Norsk folkemuseums guidebok, 1996

Do fra Smålensgate 1, Oslo

Bygård fra Fred. Olsens gate 13, Oslo

ca 1700 Huset var opprinnelig et lite tømmerhus med 1 fi etasje. Bak fasadens forblending med tegl har tømmerveggene vært rødmalte. overetasjen er kraget en stokkebredde utenfor vegglivet. Da huset var bebodd, var trolig kjøkkenet i en sidefløy. Hovedhuset har en høy grunnmur, fordi man ikke kunne grave kjeller i den våte grunnen i det tidligere havnebassenget. Svalgangen langs hele baksiden tjener som kommunikasjonsåre mellom rommene. På svalgangsstolpene sitter beslagene til brannstigen og brannspannene som var påbudt i alle bygårder. Gården ble tidlig kontorisert. I slutten av 1800-årene ble et lagerbygg bygd inntil bakgården. I søndre del er det nå tannlegekontor med venteværelse, slik det kunne se ut ca 1900. Norsk folkemuseums guidebok, 1996

Bygård fra Brevik

«CHRYSTIEGÅRDEN», BYGÅRD FRA BREVIK, 1761 Overført til museet 1916, gjenoppført 1946-71 Gården ble bygd etter at en brann hadde lagt store deler av Brevik i aske. De mange husene: hovedbygning, drenge-stue, bryggerhus, vedskur med stor kjeller og uthus med stall, fjøs, løe og låve, lå ordnet rundt et firkantet gårdsrom. Det opprinnelig rødmalte, stående panelet er fortsatt bevart mot bakgården. Panel og fargesetting på hovedfasaden er fra en ombygning i begynnelsen av 1800-årene. Fasaden vendte mot Breviks Storgate. På den andre siden av gaten lå tilhørende brygge, stor sjøbu og lastehus. I tilknytning til gården var det anlagt en urtehage. Hovedhuset har ni rom og kjøkken. I annen etasje er det en stor sal og to mindre rom. Møbleringen er foretatt med bakgrunn i detaljerte skifte- og auksjonsprotokoller fra gården fra slutten av 1700-årene. I den grad det var mulig, ble huset fylt med gjenstander fra Brevik- og Porsgrunnsområdet i Norsk Folkemusems samlinger. Bygningens spesielle eksteriør med to framspringende fløyer i første etasje har antagelig sitt forbilde i hovedbygningen på Borgestad herregård ved Porsgrunn fra 1690-årene, som igjen er påvirket av grev Ulrik Fredrik Gyldenløves herregård i Larvik fra 1677. Samtiden omtalte dette som «italiensk stil». Brødrene Hans og Jørgen Chrystie oppførte hvert sitt hus i denne stilen i Brevik. Brødrene Hans og Jørgen var sønner av skotten David Chrystie (1693-1736) som slo seg ned i Brevik i 1724. Han giftet seg med Karen Winther. Ti av deres tolv barn vokste opp. Det var deres eldste sønn, Hans Chrystie (1720-1797), som lot oppføre den herskapelige Chrystiegården i 1761. Han var kjøpmann, skipsreder og postmester og ble omtalt som en meget kultivert og dannet herre med boklige interesser. I auksjonsprotokollen etter hans død fremgår det at han etterlot seg hele 21 fuglebur. Hans Chrystie giftet seg med Dorthea Ording (1724-1778). De fikk ni barn hvorav fire vokste opp. Skiftet etter henne gir et godt bilde av husets innbo. Der kunne dekkes bord med vakre duker, sølv, porselen og vinglass og hun kunne traktere sine gjester med te og kaffe fra sølvkanner. Huset hadde hele 70 stoler. Det mest verdifulle møbelet var et stueur i sort lakkert kasse verdsatt til 20 riksdaler. Da Hans Chrystie mistet sin kone, skrev han i skifteprotokollen: «... det har behaget Livets og Dødens Herre til sig at henkalle min i Livet Elskelige Kiære og nu i døden Salige kone Dorothea Bøyesdatter Ording.»

Bygård fra Kragerø

Ca.1700 Huset har to rom i første etasje. En utvendig trapp fører opp til annen etasje noe som har vært vanlig langs hele kysten. Huset lå ved havnen og var delvis bygd på påler med sjøen innunder. Uthuset ble bygd til rundt 1800. Norsk folkemuseums guidebok, 1996

Stall fra Rådhusgate 19, Oslo

Hus fra Sagveien 10, Oslo (Kopi)

Hus fra Smalgangen 5, Grønland, Oslo

Ca.1700 Karakteristisk for dette huset er den halve overetasjen som springer en stokkbredde fram foran vegglivet i første etasje. Hustypen var svært vanlig omkring 1700 både i forstedene og Christiania. To hus til av samme type finnes i Gamlebyen (NF225 og NF217). Opprinnelig har huset stått uten utvendig bordkledning. Loftsetasjen har antagelig vært lagerrom. Til gården hører en sidebygning med bryggerhus og en bakbygning. Smalgangen var en tverrgate til Grønland, mellom Lakkegata og Akerselva. Den eldste bebyggelsen på Grønland lå langs disse gatene. I 1891 var det to husholdninger i Smalgangen 5. I det ene rommet bodde bryggeriarbeider Karl Arnesen, f. 1832 i Råde, og hans kone, Inger som var 8 år yngre og fra Odalen. På kammerset bodde salmaker Johan Bernard Due som var 76 år og enkemann. Norsk folkemuseums guidebok, 1996

Bygård fra Kirkegaten 15, Oslo

1600- og 1700årene Huset er stort sett en kopi med gjenbruk av detaljer i tre, og med gammel tegl i synlig murverk. Nordfløyen med karnapp er fra 1600-årene og vindfløyen bærer årstallet da James Collett overtok gården. Fløyen mot kirkegata er oppført i flere etapper og taket på 1700-tallet. Gården ble sterkt skadet under Carl XIIs beleiring av Akershus, og en annen etasje og taket måtte delvis fornyes. Sin nåværende form, med symmetrisk fasade etter barokkens krav, fikk gården ca. 1760. Gården består i dag av fire fløyer rundt et gårdsrom. Tre av svalgangene er innelukket med vegger av utmurt bindingsverk. I annen etasje finnes en rekke klassisistiske interiør fra Jon Collets tid - 1790-årene - deriblant den store salen på hjørnet. Den indre fløyen mot vest inneholdt soverom for tjenerskapet. Sørfløyen hadde bryggerhus i underetasjen og kjøkken i overetasjen. Gården hadde opprinnelig enda et gårdsrom, omgitt uthusene for eierens mangfoldige virksomheter. Familien Collet eide gården fra 1703-1828. Fra 1843 drev Cappelen-familien bokhandel i gården. Bygningen ble revet i 1938. Norsk folkemuseums guidebok, 1996

Lagerbygning fra Rødfyllgate 12, Vaterland, Oslo

Ca 1750 Bygningen var en bakbygning med uthusfunksjoner. Huset er oppført i utmurt bindingsverk. Første etasje hadde to store lagerrom, et på hver side av innkjørselen. Sidefløyen, med trapp til annen etasje, var innredet til beboelse i hvert fall fra slutten av 1700-årene. Rommene ligger på rekke gjennom den smale bygningskroppen, og har adkomst fra den åpne svalgangen mot bakgården. Lagerbygningen hørte til en eiendom som strakte seg tvers gjennom kvartalet fra Rødfyllgata til Elvegata ved Akerselva. Byggherren var antagelig kjøpmann og byggmester Paul Pedersen, som eide gården ca 1750. Bygningen inneholder nå pottemaker-, sølvsmed- og bokbinderverksted i første etasje, og vevstue i annen. Norsk folkemuseums guidebok, 1996

Hus fra Flisberget 2, Enerhaugen, Oslo

Ca.1840 Huset hadde stue, kjøkken og et lite kammers. I 1865 var det Maren Kristiansen som eide huset. Hun var 65 år og kom fra Skedsmo. Maren bodde i stua sammen med Kaia, den yngste datteren Karen var ugift mor. Hun sov i kammerset sammen med sønnen Karl, som var 13år. Norsk folkemuseums guidebok, 1996

Hus fra Stupinngate 10, Enerhaugen, Oslo

Ca.1840 Huset, som er bygd helt inntil Johannesgate 4 uten egen skillevegg, har to rom og kjøkken. I huset bodde familien Gundersen i flere årtier. I 1865 besto familien av Anne Karine som var 55 år og gift med den 10 år eldre tomtearbeideren Nils. Sammen med dem bodde to sønner som begge var sigararbeidere, og en datter Julie som var i konfirmasjonsalderen. I det andre rommet bodde ekteparets eldste datter som var 36 år og enke. Hun hadde tre barn. To sønner - 14 og 16 år - var tobakksarbeidere. I 1891 var Anne Karine blitt enke. Den ene sønnen - Karl - var fortsatt ugift og bodde hjemme. Julie, som nå var i 40-årene, var blitt enke og hadde flyttet hjem til moren med sine barn. Julies datter arbeidet som så mange andre i familien i tobakksindustrien, og den 20-årige sønnen Eugen var snekker. Norsk folkemuseums guidebok, 1996

Bakgården i Holmens gate 5, Oslo

Narvesen tårnkiosk fra Elisenbergveien, Oslo

1910 Kiosken ble tegnet av arkitekt Jørgen Berner (1873 - 1956), som vant en arkitektkonkurranse utlyst av Narvesen i 1897. Tårnkiosken var den første som Narvesens kioskkompani selv produserte for utplassering i Kristiania. Norsk folkemuseums guidebok, 1996 Den åttekantede grunnplanen er intenst utnyttet. Ekspeditøren hadde ca 1m2 til disposisjon. Det var to luker for salg av aviser og blader. Ett avlukke på siden inneholdt tidens store tekniske nyvinning, telefonen. Et annet var skriverom hvor publikum kunne skrive beskjeder, som mot "et biligt vederlag" skulle bringes omkring i byen av ilbud på sykkel. Narvesens skriver- og budtjeneste ble aldri noen suksess, og skriverommet ble snart innlemmet i salgsrommet.

Løkkehus fra Drammensveien 82, Oslo Drammensveien

«TERNINGBEKKEN», LØKKEHUS FRA DRAMMENSVEIEN 82, 1830-ÅRENE Overført til museet 1899, gjenoppført 1899 Huset ble bygd for familien Juell og er tegnet av arkitekt Chr. H. Grosch. I 1899-1900 ble huset flyttet og gjenreist som bolig for Norsk Folkemuseums første direktør Hans Aall. Opprinnelige vinduer med seks ruter ble da erstattet med smårutete vinduer av 1700-talls type.