51 results in DigitaltMuseum:

Kvamsøy kyrkje

Kvamsøy kyrkje Kvamsøy kyrkje er ei langkyrkje i stein med kor og skip i same breidd. Kyrkja har saltak tekt med teglstein og takryttar over mønet mot vest. Kyrkja er datert til andre halvdel av 1200-talet. Kyrkjeskipet har ein enkel spissboga inngangsportal mot vest, og i koret er det nordportal. I veggen ved sida av inngangsportalen er det ein nisje av kleberstein, der det kan ha stått ein helgen. I samband med konserveringsarbeid i Kvamsøy kyrkje i 2010, som vart leidd av konservator Hilde Viker Berntsen frå NIKU, sikra ein nokre delvis avdekte kalkmåleri frå 1600-talet på veggene i kyrkjerommet, samstundes som ein tok vare på delar av den kvite overmålinga frå 1870-talet. Veggene dokumenterer dermed to ulike stiluttrykk frå to ulike tidsperiodar. Dei avdekte partia med kalkmåleri viser blant anna eit epitafium, minnetavle, delar av ein måla brystning i nordportalen, og ei avbilding av Moses på austveggen i koret. Den barokke altertavla frå 1716, med rike utskjeringar av akantus bladranker, har Krossfestingar som hovudmotiv. På fotstykket, predellaen, er det bilete av Nattverden. På toppstykket ser ein det hebraiske teiknet for Jahve, Gud. Dåpsfatet i Kvamsøy kyrkje har eit relieff i botnen som viser eit lam med sigersfane. Blodstrålen som strøymer ned i eit beger frå lammets bryst symboliserer samanhengen mellom Jesu død og Nattverden. Kjelder: Ekroll, Øystein: Med kleber og kalk. Norsk steinbygging i mellomalderen, Oslo 1997 Rasmussen, Alf Henry: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon, Kirkenær 1993 Berntsen, Hilde Viker: A 291 Kvamsøy kirke. Konservering av kalkmalerier. NIKU Oppdragsrapport 280/2011

Kinsarvik kyrkje

Kinsarvik kirke er en hvitkalket murkirke fra andre halvdel av 1100-tallet. Det kvadratiske koret mot øst ble bygd til i første halvdel av 1200-tallet. Inntil da hadde koret vært en del av det rektangulære kirkerommet, adskilt med et korskille. I forbindelse med arkeologiske utgravinger i 1960-61 ble det funnet rester etter stolper fra en stavkirke under kirkeskipet. Kirkens interiør er et resultat av restaureringen på 1960-tallet. Kirken har enkelte middelalderelementer bevart, som de store kalkmaleriene. På skipets nordvegg står St. Mikael og veier sjeler på en skålvekt, og på sørveggen en hellig biskop. Rundt vinduene er det geometriske dekorranker. Kirken har også en romansk døpefont av kleberstein, mens kirkemodellen i nisjen over korbuen er en kopi. Originalen står på Bergen museum og har en gang bekronet et middelaldersk helgenskap. Kirken har en noe usedvanlig prekestol. Den er fra 1609 og har en form som kan tilsi at stolen tidligere har vært en lektorieprekestol. Prekestolen er dekorert med malerier av Kristus flankert av Charitas og Spes, og Fides og Pietas. På alteret står en stor barokk altertavle fra 1690-tallet med bildefelt i to etasjer og gjennombrutte vinger. Kilder: Ekroll, Ø. og Stige, M. (2000) Kirker i Norge, bn. 1, Oslo

Ulnes kyrkje

Ulnes kirke er en middelaldersk steinkirke med rektangulært skip og smalere og lavere kor. På mønet over skipet sitter en firkantet takrytter med høy og slank hjelm. Kirken er antagelig reist på 1200-tallet. Etter å ha forfalt sterkt, ble den gjenoppbygd med noe større skip i 1735. På 1890-tallet ble det bygd til våpenhus foran inngangen i vest og sakristi øst for koret, men disse delene ble fornyet på 1950-tallet. Kirkeinteriøret har gjennomgått flere endringer gjennom årene, blant annet har koråpningen trolig blitt utvidet etter reformasjonen, slik at den nå har samme bredde som koret. I 1953-54 ble kirkerommet restaurert under ledelse av arkitekt Hans Magnus. Et brystpanel fra 1890-årene ble fjernet, og murmaleriene på veggene ble avdekket av Ola Seter. Korveggene har landskapsmotiver og rundt portalåpningene er det rankemotiver. På nordveggen ser man Jesus med tre disipler og Sakkeus i Morbærtreet. Kirken har to dåpsengler. En stående dåpsengel skåret i tre fra 1793 og en knelende dåpsengel i gips fra 1866. Den knelende engelen er laget av Ole Fladager og var opprinnelig modell for en tilsvarende døpefont i marmor i Skien kirke. Gipsmodellen kom til Ulnes i 1873. Altertavlen er skåret av Anders Pederssen Rye i 1849 og malt av broren Halvor. Den er i tre etasjer. I nederste del er Nattverden, flankert av Moses og Aron. I midtfeltet er Korsfestelsen som strekker seg over to etasjer. Ved korsets fot står Maria og Johannes, og rundt står evangelistene. Over Korsfestelsen sitter Maria med barnet, omgitt av de hellige tre konger, som kan dreises rundt mor og barn. På toppen står den oppstandne Kristus på en jordklode. Kilder: Christie, Sigrid, Anne Marta Hoff og Ola Storsletten: På www.norgeskirker.no

Enebakk kirke

Enebakk kirke Enebakk kirke er en middelaldersk steinkirke, med rektangulært skip og rett avsluttet kor. Portaler og hjørner er i huggen sandstein, mens kirken for øvrig er bygd av bruddstein. Steinarbeidet er enkelt og uten annen dekor enn profilene i vederlagsteinene mellom sidekant og bue i portalene. Skip og kor ble bygd på 1100-tallet, mens vesttårnet ble bygd til på 1200-tallet. Tårnet var opprinnelig høyere enn nå, men ved en ombygging omkring 1520, ble den øverste delen revet. Takrytteren over tårntaket ble bygd av Christoffer Thornebøger i 1622, og er dermed det eldste bevarte tretårnet i landet. Kalkmaleriene i kirkerommet ble avdekket på 1960-tallet. De ble opprinnelig malt på slutten av 1500-tallet og dekket da alle veggene, men ble senere overmalt etter reformasjonen. Dekorasjonene er utført i renessansestil. Rundt korbuen har det sannsynligvis vært avbildninger av alle de syv dødssyndene, men bare Gjerrigheten er bevart, samt tekstfeltet under Hovmod. I koret er en av de fire dydene bevart, Rettferdigheten. I 1608 fikk kirken nytt alterparti med katekismetavle, som er en altertavle uten bilder, kun med tekst, i dette tilfellet Fader vår, innstiftelsesordene til nattverden og de ti bud. Altertavlen ble senere forhøyet med et bildefelt som viser Korsfestelsen. Dette ble gjort i 1660-årene, da reformasjonens strenge syn på bildebruk i kirkene var mildnet. Døpefonten fra 1100-tallet er av kleberstein med romansk dekor. Over korbuen henger et triumfkrusifiks i tidliggotisk stil. Kilder: Ekroll, Øystein og Morten Stige: Kirker i Norge 1, Oslo 2000

Siljan kirke

Siljan kirke Siljan kirke er en langkirke i mur og tre. Den opprinnelige steinkirken, som ble viet til St. Mikael, ble bygd mellom 1150 og 1250, med rektangulært skip, og tilnærmet kvadratisk, rett avsluttet kor. I 1838 ble den vestre delen av skipet revet, og deretter forlenget med en tømret og panelt del. I 1903 ble klokketårnet i vest oppført. I 1946 ble det avdekket kalkmalerier i koret. Dekoren på veggene mot nord og vest er fra middelalderen og består av enkel innramming av dør og vindu og bilder av skip. På østveggen er det barokk dekor. Restaureringen ble utført av konservator Gerhard Gotaas. Den timeglassformete døpefonten i tre er fra middelalderen. Kirkeskipet ble restaurert på slutten av 1960-tallet. Da ble trepanelet fjernet fra korveggen, og det nygotiske alterpartiet fjernet. Bildet av Oppstandelsen på nordveggen i skipet kommer fra altertavlen som ble fjernet. Den øvrige innredningen fra 1865 i vestre del av kirkeskipet ble beholdt. Et enkelt alterbord står nå foran den smale koråpningen, og over korbuen henger et middelaldersk krusifiks, som ble restaurert og fikk nytt trekors. På veggen mot koret henger et bildeteppe laget av Else Marie Jacobsen i 1980. Motivet er Den gode hyrde. Kilder: Ekroll, Øystein og Morten Stige: Kirker i Norge 1, Oslo 2000 Fortidsminneforeningens årbok, 1946 Rasmussen, Alf Henry: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon, Kirkenær 1993 www.kirken.siljan.no. Lest 01.12.11

Tingelstad gamle kirke (St. Petri kirke, Gran)

St. Petri kirke eller Tingelstad gamle kirke er en middelaldersk steinkirke antagelig fra første halvdel av 1200-tallet. Kirken er trolig bygd som privat kirke, og den er viet til St. Peter. Kirkerommet er rektangulært, med lavere og smalere, rett avsluttet kor. Sakristiet på nordsiden av koret er bygd samtidig med resten av kirkebygget. Kirken har stått så godt som uendret siden rundt 1700. Takspon og tårn er fornyet, men det er ikke installert elektrisitet, og kirken har ikke hatt vedfyring. På toppen av den åttekantete takrytteren sitter en kopi av den opprinnelige, forgylte vindfløyen fra 1200-tallet. Originalen befinner seg på Kulturhistorisk museum i Oslo, hvor også de middelalderske alterfrontalene fra kirken bevart. Inventaret fra 1600-tallet er stort sett uendret siden 1699 og i god stand. Krusifikset i korbuen er fra 1200-tallet. Prekestolen har skåret ut årstallet 1579 på et av fagene, og er en av de eldste bevarte prekestolen i landet. Altertavlen er fra 1699 og har et maleri av nattverden i hovedfeltet. Toppstykket har den oppstanden Kristus og vingene har bemalte blomsterranker med to engler. På nordveggen i skipet er Kristian IVs våpenskjold fra 1632 som dekker store deler av veggen. I himling er skymalerier fra 1701. Kirken gikk ut av bruk i 1866. Kilder: Ekroll, Øystein og Morten Stige: Kirker i Norge 1, Oslo 2000

Mariakirken, Bergen

Mariakirken, Bergen Mariakirken i Bergen er en langkirke med basilikaform. Det vil si at kirkerommet er treskipet og med opphøyd midtrom. Kraftige firkantete pilarer bærer hvelvene og markerer overgangen mellom midtskip og sideskip. Koret er lavere og smalere enn kirkeskipet. Kirken har to tårn som reiser seg over vestre ende av sideskipene. Kirken er bygd i klassisistisk romansk stil i første halvdel av 1100-tallet, men har også senere påbygninger i gotisk stil. Skipets rundbuete sørportal er den rikest dekorerte romanske inngangsportalen i Norge, med tre søyler i ulik form på hver side. Den barokke prekestolen fra 1676 er også rikt dekorert og unik i Norge. Figurene i sidefeltene er allegoriske kvinneskikkelser som forestiller dydene. Underdelen av prekestolen er en sørlig himmelglobus med seks av dyrekretsens stjernetegn. Den andre halvdelen av himmelhvelvingen og resten av stjernetegnene er malt i prekestolhimlingen. Det storslåtte alterskapet er antagelig laget i Lübeck på slutten av 1400-tallet. Både midtpartiet og fløydørene har trefigurer under baldakiner, og på fotstykket er det utskjæringer av akantusløv. Det store midtfeltet viser Maria med barnet i strålekrans. Hun er omgitt av tilbedende engler og har halvmånen under føttene, slik det er beskrevet i Johannes åpenbaring. Til venstre står St. Olav med krone, og St. Antonius med T-kors. Til høyre står Sta. Katharina med krone, sverd og hjul, og Sta. Dorothea med rosenkrans, kurv og stav. Figurene på sidefløyene er de tolv apostlene. Når skapet er lukket ser man fire motiver på utsiden av dørene: Jesu fødsel, Kongenes tilbedelse, Frembæringen i tempelet, og Gregorsmessen, som beskriver pave Gregors syn: Jesus stående på alteret under nattverden, mens blodet fra sårmerkene strømmer ned i alterkalken. Kilder: Ekroll, Øystein og Morten Stige: Kirker i Norge 1, Oslo 2000 Lidén, Hans-Emil og Ellen Marie Magerøy: Norges Kirker, Bergen I, Oslo 1980

Moster gamle kyrkje

Moster gamle kirke er en steinkirke fra første halvdel av 1100-tallet. Kirken er relativt liten, og har skip med et lengere og smalere kor mot øst. Snorre forteller at Olav Tryggvason bygde en kirke her i 995, og lenge trodde man at det var steinkirken på Moster. Undersøkelser viser imidlertid at Olav Tryggvasons kirke må ha vært av tre. I 1874 ble det bygd en ny kirke på stedet og gamle Moster kirke skulle rives, men Fortidsminneforeningen kjøpte kirken, og ved hjelp av arkitekt Peter Blix ble kirken restaurert i 1896. Da ble det bygd våpenhus foran vestportalen og sakristiet foran korportalen ble revet. Det gamle tegltaket ble samtidig erstattet av skifertak. Innvendig er det få spor etter middelalderen, kun et murt alter i koret og en kirkeklokke på loftet. Kirken gjennomgikk store endringer tidlig på 1600-tallet og interiøret er preget av dette

Fjære kirke

Fjære kirke Fjære kirke er en langkirke av stein fra 1100-tallet. Den har rektangulært kirkeskip, smalere og lavere kor med halvrund avslutning, apside, og tårn over våpenhuset i vest. Skipets sørportal har trekk som tilsier at den er laget på begynnelsen av 1100-tallet, og hodet som markerer toppen av buen er Norges eldste rundskulptur i stein. Apsidens spissbueportal og ribbehvelv har bygningsmessige trekk som stemmer overens med 1200-tallets formspråk. Fjære kirke ble restaurert i 1930 ved Holger Sinding-Larsen. På 1700-tallet fikk kirken nytt inventar, med blant annet nye kirkebenker og gallerier i to etasjer. Korbuen ble revet og veggen over koråpningen dekorert med monogrammet til Christian VII. Prekestolen er fra tidlig 1600-tall, men har senere blitt dekorert med utskårne apostler og englehoder i barokk stil. Altertavlen i renessansestil er tredelt og har sidefløyer som kan lukkes. Midtmotivet er Nattverden, flankert av Korsfestelsen, med Maria og Johannes ved korsets fot, og Oppstandelsen. Døpefonten i gotisk stil, som er ett av de fineste eksemplarene i sitt slag i landet, kan være laget av håndverkere i Stavanger, etter at koret i Stavanger domkirke sto ferdig rundt 1300. Alteret av stein er også fra middelalderen. Kilder: Ekroll, Øystein og Morten Stige: Kirker i Norge 1, Oslo 2000

Dale kyrkje, Luster

Dale kyrkje, Luster Dale kyrkje i Luster i Sogn er ei steinkyrkje frå fyrste halvdelen av 1200-talet, rikt utstyrt med både bygningsskulptur i kleberstein, og eldre interiør frå mellomalderen og etter reformasjonen, som er teke vare på. Kyrkjeskip og kor er rektangulære og koret er rett avslutta. Våpenhuset og takryttaren over inngangen i vest er bygde til på 1600-talet. Vestportalen i kleberstein er spesielt imponerande, med tre par halvsøyler og høg, spissforma boge. I Noreg er det berre Nidarosdomen som har rikare utforma portalar frå denne perioden. Korveggene er dekorerte med kalkmåleri frå slutten av 1500-talet, og somme stader ser ein delar av eldre veggdekor frå 1300-talet. Inventaret i Dale kyrkje er frå ulike tidsepokar. Døypefonten frå 1200-talet er av kleberstein og har firkløverform. Preikestolen er i renessansestil frå 1600-talet, medan den barokke altertavla og minnetavlene er frå kring 1700. Kring 1900 vart kyrkjebenker og galleri fornya, attåt to av vindauga mot sør. Preikestolen har bilete av evangelistane i sidefelta, og hovudfeltet i altertavla har figurframstillingar av Krossfestinga med Maria og evangelisten Johannes ved foten av krossen, flankert av Moses og døyparen Johannes. På toppstykket står den oppstådde Kristus med sigersfane. Kjelder: Ekroll, Øystein og Morten Stige: Kirker i Norge 1, Oslo 2000

Røyken kirke

Røyken kirke Røyken kirke er en middelaldersk langkirke av stein, bygd av lokal rød granitt. Kirkeskipet er rektangulært, men forholdsvis kort, og koret er uvanlig langt. Mens skipets murer er svært tykke, har koret tynnere murer. Foran inngangsportalen mot vest er det våpenhus, og midt over mønet sitter en takrytter. Sakristiet på nordsiden av koret ble bygd til i 1930-årene og er dekorert av Finn Krafft, blant annet med skymaling i himlingen. Interiøret, som har vært malt flere ganger, ble restaurert på 1930-tallet. Da ble eldre farger og dekorasjoner tatt opp, blant annet ble kalkmalerier på murene avdekket av Gerhard og Per Gotaas. Døpefonten i kleberstein er fra 1200-tallet, og de to innvielseskorsene på nord- og sørmuren i koret er også fra middelalderen. Den barokke altertavlen fra slutten av 1600-tallet er rikt dekorert med utskårne akantus bladranker. Den har til sammen ti bildemotiver som viser Jesu lidelseshistorie: Nattverden, Getsemane, Judaskysset og Pågripelsen, Jesus for Kaifas, Pilatus håndvasking, Hudflettingen, Tornekroningen, Ecce Homo, og Korsbæringen. Midtmotivet er Korsfestelsen, og bildefeltet er kronet med Oppstandelsen. Kilder: Christie, Håkon og Sigrid: Norges kirker, Buskerud II, Oslo 1986 Ekroll, Øystein og Morten Stige: Kirker i Norge 1, Oslo 2000 Rasmussen, Alf Henry: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon, Kirkenær 1993

Oddernes kirke

Oddernes kirke er en langkirke i stein fra 1100-tallet. Kirken er kraftig ombygd og påbygd, men deler av murveggene i kirkeskipet og koret med apsis har blitt stående. Kirkeskipet ble forlenget mot vest på 1630-tallet, og i 1699 ble våpenhus med åttekantet tårn bygget til. På 1800-tallet fikk kirken sakristi og store vinduer mot syd. Kirkeinventaret er preget av 1600- og 1700-tallet. Galleriet på sydveggen i skipet har brystning i renessansestil, med 44 felter med bilder av profeter, apostler og allegoriske figurer. I 1788 fikk skip og kor hvelvete himlinger med malte skyer. Altertavlen er fra 1704 og har et utskåret krusifiks i hovedfeltet omgitt av utskårede skyer og engler og nederst to skriftfelt. På hver side av midtfeltet er to korintiske søyler med vinløv og vinger av gjennombrutt akantus og lysbærende engler. Prekestolen er fra samme tid og har skulpturnisjer med Salvador mundi og evangelistene på hovedfeltene og langs oppgangen. Stolen ligger i en kraftig laubærkrans med akantus på undersiden, og ved sokkelen står Moses med tavlene. Av utsmykking fra middelalderen er det to innmurte granittmasker over korbuen, og et geometrisk dekorert søylehode over vinduet i apsis. Kilde: Ekroll, Ø. og Stige, M. (2000) Kirker i Norge, bn. 1, Oslo

Kinn kyrkje, Flora

Kinn kyrkje, Flora Kinn kyrkje er ei mellomaldersteinkyrkje med rektangulært skip og rett avslutta kor, bygd mellom 1150 og 1200. I 1868-69 vart kyrkja endra, med blant anna større vindauge og slakare takvinkel, men desse endringane vart tilbakeførte i 1911-12, då også våpenhuset vart rive og seinare fornya. Kyrkjegardsporten med klokkehus vart også bygd på denne tida. Galleriet over korbogen, lektoriet, vart rekonstruert i samband med restaureringa i 1911-12, delvis med opphavlege delar. Slike lektorium var vanlege i kyrkjene i mellomalderen, men det er berre Kinn kyrkje som har teke vare på og har eit slikt lektorium i dag. Lektoriet har rik rankedekor, og fronten har utskorne relieff av Jesus, flankert av apostlane og to englar. Lektoriet dekkjer delvis korbogen, som er teken var på i den opphavlege forma. Altertavla i barokkstil, som vart bygd om til noverande form i 1703, har Krossfestinga og Oppstoda som hovudmotiv. Midtpartiet på altertavla er eit tidlegare helgenskap. Tre figurar frå dette helgenskapet heng no i koret: Barbara, Katarina av Aleksandria og Maria Magdalena. Kjelder: Ekroll, Øystein og Morten Stige: Kirker i Norge 1, Oslo 2000

Veøy gamle kyrkje

Tingvoll kyrkje

Tingvoll kirke er en steinkirke fra andre halvdel av 1100-tallet. Kirken har et rektangulært skip og et noe lavere og nesten kvadratisk kor. Koret har vinduer i tre høyder i østgavlen. På 1600-tallet fikk kirken våpenhus, tårn og sakristi, som senere ble fornyet. Koret har et tønnehvelv av tre fra middelalderen, som senere ble bemalt med stjerner og måner. På veggene er det bevart rester av kalkmalerier fra senmiddelalderen. Korbuen og koret er uvanlig høyt. Fram til 1878 var nedre halvdel av korbuen lukket med en mur med en smal dør. På toppen av denne var et lektorium. Fra lektoriet kunne man bevege seg rundt hele kirken gjennom smale ganger i murene med små lysglugger. Kirken har et rikt interiør fra 1600-tallet

Eidfjord gamle kyrkje

Eidfjord gamle kirke er en hvitkalket steinkirke bygd i 1309. På en gravstein i koret står det at det var Ragna Åsolfsdotter som bygde kirken. Eidfjord kirke er en langkirke med like bredt kor og skip. I andre halvdel av 1600-tallet ble et våpenhus bygd til. Interiøret er i hovedsak i renessanse. Av middelalderens interiør er rester av skilleveggen mellom skip og kor bevart. Korskillet er dekorert med malte bladranker og har en lav brystning med spileverk, og en trekløverformet (trepass)bue over midtgangen. Prekestolen, som ble føyd til korskillet på 1600-tallet, er dekorert med bibeltekster. Benkene fra 1600-tallet har lysholdere på vangene og knagger til hatter på sørsiden som var herresiden. Døpefonten er fra 1680, og altertavla, som viser korsfestelsesscene, er fra 1765. Kilder: Ekroll, Ø. og Stige, M. (2000) Kirker i Norge, bn. 1, Oslo

Styrvoll kirke

Seljord kyrkje

Seljord kyrkje er ei steinkyrkje i romansk stil, bygd mellom 1150 og 1180 og restaurert av Riksantikvaren frå 1965 til 1972. Kyrkja har avlangt skip og tilnærma kvadratisk kor med apside, det vil seie i halvbogeforma avslutning. Våpenhuset i vest er frå omkring 1630 og bygd i stavkonstruksjon. Takryttaren, som er frå 1710, vart i forbindelse med restaureringa tjæra for å passe betre til våpenhuset. Kyrkja si einaste skulpturutsmykking finnast på hjørnet av skipet mot nordaust og førestiller eit mannshovud med kraftig skjegg. Kyrkja er via til St. Olav. Vindauga mot syd i både kor og skip er utvida fleire gonger, seinast i 1831, mens vindauget i apsida har opphavleg form. Korbogen mellom skip og kor er bevart. I forbindelse med restaureringen av kyrkja, vart det avdekka kalkmåleri frå 1600-talet av draperi og bordar på veggane i koret. Den sylinderforma preikestolen frå 1832 er dekorert med Den norske løva, som er eit sjeldant motiv på norske preikestolar. Løva er laga i intarsia med ulike innlagde tresortar. Altertavla frå 1588 er den eldste etterreformatoriske altertavla ein kjenner i Noreg. Motivet er Moses og Aron og lovtavlene med dei ti bod, og i toppstykket ser ein Jahve-teiknet. Dei to gipsfigurane i kyrkja førestiller Peter og Paulus og er laga av den lokale skulptøren Olav Glosimot (1821-1901). Figurane stod opphavleg på alteret og flankerte den dåverande altertavla, måleriet av Nattverden, som no heng over sørportalen og er måla av Harald Lassen i 1879. Kjelder: Ekroll, Øystein: Med kleber og kalk. Norsk steinbygging i mellomalderen, Oslo 1997 Rasmussen, Alf Henry: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon, Kirkenær 1993 Seljord kirke, brosjyre i kyrkja trykt i Bø Tschudi-Madsen, Stephan: Seljord kirke: I. Restaureringen 1965-1972, i Fortidsminneforeningens Årbok 1971, Oslo 1972

Råde kirke

Råde kirke Råde kirke er en middelaldersk steinkirke med rektangulært skip og lavere og smalere kor med apside, som er korets halvrunde avslutning. Rundt 1730 ble det bygd til et gravkapell for familien Lützow på nordsiden av koret. Foran inngangen i vest er det et kraftig klokketårn med våpenhus i tårnfoten. Tårnets gavlpartier er i tre, og i mønekrysset på tårntaket sitter en åttekantet takrytter. Kirken ble omfattende reparert i 1860-62. På slutten av 1950-tallet ble restaureringsarbeider igangsatt under ledelse av arkitekt Arnstein Arneberg. Da ble blant annet koråpningen, som ble ombygd fra rundbue til spissbue i 1860-årene, tilbakeført, og galleriene på langveggene ble revet. I dag har kirkerommet orgelgalleri over inngangen i vest, og kirkebenkenes buete vanger er byttet ut med rette. Prekestolen og den åttekantete døpefonten av kleberstein er fra 1960. Altertavlen, laget i 1638 av Knud Billedsnider fra Moss, ble overmalt både i 1862 og 1918. På 1950-60-tallet ble de opprinnelige fargene avdekket og altertavlen fargerestaurert av konservator Ove Qvale. Bildemotivene i hovedfeltene er Nattverden og Himmelfarten. Mellom søylepar i sidefeltene står Moses og Aron. Kilder: Christie, Håkon og Sigrid: Norges kirker, Østfold II, Oslo 1959 Fortidsminneforeningens årbøker 1959-1964 Rasmussen, Alf Henry: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon, Kirkenær 1993

Sauherad kirke

Sauherad kirke Sauherad kirke er bygd mellom 1150 og 1250 og er viet til St. Laurentius. Den har rektangulært skip og smalere, rett avsluttet kor. På mønet, midt over skipets saltak, sitter en takrytter. I 1781 ble skipet forlenget mot vest. Sørportalene i kor og skip er bevart, men portalen i skipet er noe endret. I 1830 fikk kirken fikk nytt interiør ved slottsarkitekt Linstow. Kalkmaleriene i kirkerommet ble avdekket og restaurert på 1940- og 50-tallet av Gerhard Gotaas. Veggdekoren i kirkeskipet og store deler av koret er antagelig malt av Lauritz Pettersen rundt 1700, men den malte dekoren på vestveggen i koret, som består av et stort antall demoner, er antagelig malt på midten av 1600-tallet, på samme tid som altertavlen. Altertavlen i renessansestil er fra 1663 og er sannsynligvis malt av samme kunstner som også har malt altertavlen i Nes kirke i Sauherad. Begge altertavlene har bildefelt med ordene Sursum og Musica, som betyr «opphøy musikken». I Sauherad kirke er altertavlens bildeprogram hentet fra Johannes Åpenbaring, og motivene ble bestemt av presten Paulus Olai. Kilder: Ekroll, Øystein og Morten Stige: Kirker i Norge 1, Oslo 2000 Holtestaul, Torbjørg: Apokalypse i Sauherad kirke. Masteroppgave, UiO 2011 Muri, Sigurd: Norske kyrkjer, Det norske samlaget 1971 Rasmussen, Alf Henry: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon, Kirkenær 1993