19 results in DigitaltMuseum:

Rambergstua

Rambergstoga er ei typisk tvihøgda stoge frå 1700-talet. Det var vanleg med ”uppstoge”, stas- og gjestestoge, i andre høgda. Ei trapp fører opp i den innkledde svala. Uppstoga er dekorert av Ola Hansson i 1788. Frå 1782 og framover mot 1810 dekorerte Ola Hansson ei lang rad med stasstoger i Heddal, Sauland, Sauherad og Nes. Han målar med brei, saftig pensel, store sveivar og blomar, ei blanding av blomedekorasjonar frå barokken og musling C-ar frå rokokkoen. Dessutan nyttar han mykje figurbilete – religiøse og folkelege motiv i rik skifting. Stoga nede viser eit interiør slik det tok seg ut frå 1850-åra og framover. THE RAMBERG COTTAGE From Ramberg, Tinnegrend in Heddal The Ramberg cottage is a typical two-floor cottage from the 18th century. It was customary to have an “upstairs room”, best parlour and guestroom on the first floor. A stairway leads upwards in the enclosed hallway. The upstairs rooms were decorated by Ola Hansson in 1788. From 1782 and up till 1810 Ola Hansson decorated a large number of parlours in Heddal, Sauland, Sauherad and Nes. He painted with wide thick brushes, large strokes and flowers, a mixture of floral decorations from the Baroque and clam C’s from the Rococo period. Besides, he used many figurative pictures – religious and popular motifs in rich alternations. The downstairs room displays an interior as it would have been seen from the 1850’s and onwards.

Lynnevikstua

Stue fra Lynnevik i Gransherad. Toetasjes treromsstue med oppstuge. Den kom til museet som gave fra Gransherad kommune (som nå en del av Notodden kommune). Stua er innredet nede i 1813 av Øystein A. Steinsrud fra Sauherad. Stilen er renessanse. Det er sannsynlig at stua ble påbygd til to fulle etasjer i 1837. En tinndøl laget innredningen på oppstoga i en stil som klart skiller seg ut fra renessanseinteriøret nede. Med sine skap- og sengekroner i dristige svinger, med medaljonger og riflinger, med barokke speilformer og fine pilasterutforminger, støper tinndølen sammen alle de stilartar han synes å ha opplevd, men likevel med en viss overvekt til fordel for rokokkoen og louis-seizen. I alt og ett er det Numedal og Tinn som går igjen i dette interiøret. I 1838 er oppstoga rosemalt av Tuddals-mesteren Knut Halvorsen Hovde. Mens Ola Hansson lot rosene sine flømme over hele interiøret, er dekorasjonene nå avgrenset til speil, fyllinger og listverk.

Våningshus fra Vestre Eikje i Sigdal

Eikjebygningen er et eksempel på storgårdsbebyggelse i Sigdal mot slutten av 1700-tallet, og er den første bygningen som ble flyttet til museet. Huset fikk sin nåværende form under lensmann Knut Larsen Eikje, omkring 1790. Fremdeles lever det sagn og historier i Sigdal om "Eikjelensmannen" og huset hans.

Stue fra Øvre Bergan i Sigdal

Berganstua er sannsynligvis oppført i 1790-årene, og er en laftet treromsstue med svalgang. Stua representerer en type bolighus som var vanlig i sigdalstraktene mot slutten av 1700-tallet.

Bygning frå Høve

Bygning i to høgder frå Vestre Slidre

Bygning frå Ni'igarde Kvie

Bygning i to høgder, med sval og rosemåla dører.

Bygning frå Sørre Røgne

Bygning frå Øystre Slidre. Sannsynligvis satt opp 1670–80. Slik han framstår i dag, kan ein sjå både eit klassisistisk 1800-talseksteriør og ei eldre, tradisjonelt langsval. Det gamle innbuet er inntakt med framskåp, fatskåp, seng, bord, benkar og stølar - plassert på tradisjonell måte.

Stove frå Skattebu

Tradisjonell stove med akerhusisk planløysing.

Stasstugu, Tingstugu på Ål Bygdamuseum, Leksvol

Nestegardstugu fra Nestegard i Hovet, stasstugu

Raunsgardstugu fra Raunsgard i Ustedalen, kårstugu

Villandstugu

Bygning frå Hafton

Toetasjes bygning med svalgang i begge etasjar.

Bygning frå Brenn

Bygning i to høgder med innekledd sval.

Kårbygning frå Nerre Lome

Kårbygning med tradisjonell innreiing med peis, faste skåp, bord og seng.

Stue fra Bjørnebergstølen, Hemsedal

STUE FRA BJØRNEBERGSTØLEN I HEMSEDAL, CA. 1790 Overført til museet 1923, gjenoppført 1925 Stua har stue og kammers. Inngangsdøra går direkte inn i stua, som har faste benker langs veggene og peis i det ene hjørnet. Hele stua er rosemalt og overstrødd med muntre figurscener, rokokkoskjell og små blomster. Malingen er fra 1792. Det skal være den lokale rosemaleren, dikteren og felespilleren Kristen Hulebak som har dekorert stua på denne måten. Etter tradisjonen skal det ha vært i kjelleren under denne stua at feleslåtten «Fanitullen» for første gang ble spilt av Fanden selv. Jørgen Moe satte senere ord på denne slåtten om «et blodig bryllup i Hemsedal ensteds» (Tekst hentet fra By og bygd 43, 2010)

Stue fra Nordre Yli, Heddal

STUE FRA NORDRE YLI I NOTODDEN, CA. 1750-1800 Overført til museet 1908, gjenoppført 1910 Denne toetasjes stuetypen – «uppstugu» – kom som en nyhet på 1500 tallet, først på embetsgårder, men ble utbredt hos velstående bønder i løpet av oppgangstidene på 1700-tallet. Peis med pipe gjorde det mulig å bygge i to fulle etasjer med ildsted i begge. Svalen med trapp er karakteristisk for bygninger av denne typen i Telemark. Fra svalen kommer man i inn i forstua, kalt «re», og derfra til «stugu», som har dør til koven. Innerst i svalen er det en do, noe som ellers ikke var vanlig før mot slutten av 1800-tallet. Inventaret er renessansepreget med fint skåret ornamentikk. Innenfor døra står en himmelseng fastbygd med et skap som skjulte kjellernedgangen. På framskapet er det skåret inn: «Soli deo gloria», («Æren er Guds alene»), og på senga: » Herrens velsignelse giør huset rig uden møye». På kråskapet står: «Torevild Torgivsøn – Tore Anonsdaater anno 1673». Innredningen følger den faste skikken fra tiden etter at peisen kom inn. «Bostkastet» – et lite skap med pyntehåndkle hvor småting som kammer, børster o.l. kunne gjemmes – var plassert mellom dørene. «Uppstugu» i overetasjen var et representativt sove- og gjesterom, som avløste loftet. Ved siden av uppstugu lå «ramen», et rom for oppbevaring. Uppstugu har omtrent samme møblering som stua nede. Innredningen fra begynnelsen av 1800-tallet er utført av treskjæreren Tarald Olsen Haugen. Den bærer preg av hans karakteristiske stilblanding, av renessanseornamentikk, barokkpregede fyllinger og klassisistisk listverk med rosetter i hjørnene. De første uppstuguene hadde torvtak. Med en rekke nyanlagte teglverk i distriktet ble det mote å tekke stuetakene med teglstein. Men teglstein isolerte dårlig mot kulde. Det måtte derfor bygges himling i rommene, så rommene i øvre etasje ikke skulle bli altfor kalde. Disse rommene ble oppvarmet med etasjeovn i jern, i sin tid et statussymbol som viser rommets betydning. (Tekst hentet fra By og bygd 43, 2010)

Stue fra Gulsvik, Flå

STUE FRA GULSVIK I FLÅ, 1700-TALLET Overført til museet 1908, gjenoppført 1911 Stua kommer fra Nordre Gulsvik, som i lang tid var skysstasjon. Stua har inngang gjennom et bislag. Innredningen, med blant annet hjørneskap, framskap og melkeskap, ble satt inn i stua i 1755 og rosemalt på slutten av 1700-tallet. Årstallet 1755 er skåret inn i bordskiva, og på lista over døra inn til ett av kammersene. Også taket er rosemalt. Over en dør, som førte til et tilbygg som ikke kom med til museet, står innskriften: «Kom Hid min Wen Jeg Vil Dig Skienke Saa Du Skal Evig Paa Mig Tienke.» Stua hadde flere senger hvor reisende kunne overnatte. I det ene kammerset står en seng i to lengder som antakelig er like gammel som selve stua. Fra det andre kammerset går det en trapp opp til «lemmen», eller hemsen, hvor det også står en seng. Det er også en seng i stua. Vinduet over senga har en skyvelem av tre, slik at det kunne stenges for kald trekk, eller ved behov, luftes gjennom åpningen. (Tekst hentet fra By og bygd 43, 2010)

Stue fra Akkerhaugen, Sauherad

STUE FRA AKKERHAUGEN I SAUHERAD, CA. 1800 Overført til museet 1909, gjenoppført 1910 Stua, på folkemunne kalt «Cappelenstugu», er bordkledd og rødmalt, og hjørnene er malt med svarte og hvite kvadrater. Fargene skulle illudere teglmur med detaljer i stein. Skikken er lånt fra byhus i Porsgrunn og Skien, som igjen er malt etter forbilder fra utenlandske byer. Stua, som er rikt dekorert, består av ett rom med et lukket bislag foran inngangsdøra. Sengene og skapene hører med til det originale interiøret. I et hjørne har det vært peis. Møblene er smykket med flatskurd. Interiøret ble malt av den kjente rosemaleren Olav Hansson fra Hovin, som var mester for en rekke dekorerte stuer. Hver vegg har sitt motiv, omrammet av «roser»: dyret i lenker fra Johannes’ Åpenbaring, syndefallet, Samson og løven – og til sist hverdagsmotivet med bonden og tømmermerkeren. Initialene på framskapet – HOS LID – står for Halvor Olsen og Liv Johannesdatter. (Tekst hentet fra By og bygd 43, 2010)