31 results in DigitaltMuseum:

Haltdalen stavkirke (Holtålen stavkirke)

Haltdalen stavkirke Haltdalen stavkirke er en liten, enkel kirke med rektangulært skip og et mindre, rektangulært kor i øst. Både kor og skip har høye, spisse saltak, og innvendig er det åpen himling med synlige taksperrer og hanebjelker. Kirken har to portaler mot sør og en mot vest. Kirkens alder er uviss, men årringsdatering viser at tømmeret ble hugd etter 1159. Kirken har vært tatt ned og flyttet tre ganger, siden den gikk ut av bruk i 1881. Den ble først gjenreist på Vitenskapsmuseet i Trondheim, og deretter har den vært bygd opp to ganger på Trøndelag folkemuseum på Sverresborg, hvor den står nå. Bygningskonstruksjonen består av tre stolpepar. Skipet har stolper i fire hjørner og koret har stolper i de ytre hjørnene mot øst. Den bærende konstruksjonen med stolper, eller staver, festet i en horisontal bjelke oventil og en bunnsvill nedentil, er opphavet til betegnelsen stavkirke. Kirkerommet har rester av dekor fra 1600-tallet, men bortsett fra alteret, er det eldre inventaret borte. Kilder: Anker, Leif: De norske stavkirkene, Oslo 2005

Grip stavkirke

Grip stavkirke Grip stavkirke ligger integrert i tett bebyggelse i et nedlagt fiskevær. Den er en liten, rektangulær langkirke, med skip og kor i samme bredde. Stavkonstruksjonen består av fire par stolper i rommets lengderetning. Den bærende konstruksjonen med stolper, eller staver, festet i en horisontal bjelke oventil og en bunnsvill nedentil, har gitt opphavet til betegnelsen stavkirke. Kirken har saltak tekket med skifer og takrytter over mønet. Den er utvendig panelt og har en enkel rundbuet inngangsportal i sørvestre hjørne. Det er uvisst når kirken ble oppført, men i 1621 ble den totalt ombygd. Selve stavkonstruksjonen kan imidlertid være eldre. I kirkerommet er det malt veggdekor fra 1600-tallet, blant annet de gode og de dårlige jomfruer øverst på nordveggen. Prekestolen og døpefonten er fra rundt 1870, og kirkebenkene ble laget i forbindelse med at kirken ble restaurert i 1930-32, under ledelse av arkitekt John Tverrdahl. På alteret står et helgensskap med figurfremstillinger i rundbuete nisjer av Hellige Olav, Jomfru Maria med Barnet og Sankta Margareta. Helgenskapet er antagelig laget i Nederland rundt 1500. På fotstykket står to vers fra Johannes åpenbaring om Lammets bryllup og Jesu snarlige gjenkomst på Jorden. Kilder: Anker, Leif: De norske stavkirkene, Oslo 2005

Øye stavkyrkje

Øye stavkirke ble revet ca.1747 da en ny tømmerkirke ble oppført. I 1935 ble det funne 156 deler fra den gamle stavkirken under gulvet i tømmerkirker og disse ble utgangspunktet for en rekonstruksjon av stavkirken i 1955-65. I tillegg til de gamle delene er det også en del nyere materialer fra restaureringen av Heddal stavkirke i Telemark. Kirken er utvendig rektangulær med bratte sponkledde tak. Koret i øst er smalere og lavere enn skipet, og rundt kirken er det svalganger. De to utskårne portalene som står i kirken i dag er kopier, mens originalene er på museum. Interiøret er enkelt i umalt treverk. Gulvbordene er originale, men mye av det resterende bygningsmaterialet er kopier og rekonstruksjoner. I koret henger det et krusifiks fra middelalderen, som senere er overmalt. Døpefonten er av kleberstein fra middelalderen, opprinnelig stod den i Thomaskyrkja på Filefjell som ble revet i 1808. Fonten har også bevart et lokk i tre. Kilder: Anker, Leif: De norske stavkirkene, Oslo 2005

Torpo stavkyrkje

Torpo stavkyrkje er ei bruntjæra stavkyrkje, antakeleg bygd i siste tiår av 1100-talet. Ei runeinnskrift i kyrkja fortel at ”Torolf gjorde denne kyrkja”. I den siste halvdelen av 1800-talet bygde kyrkjelyden ny kyrkje, og den gamle stavkyrkja vart selt til Fortidsminneforeningen i 1880, men då var koret rive og koropninga gjenbygd. Torpo stavkyrkje er kort og høgreist med ein massiv takryttar med spiss tårnhjelm. Kyrkja har to vangportalar bevart, vestportalen og restar av sørportalen. Vangportalane er dekorerte med dragar, rankar og dyrehovud. Kyrkjerommet er lyst, fordi det er sett inn to store vindauge på kvar langvegg i nyare tid. Veggane og søylerekkene er trekvite, og dei veggfaste, middelalderske kyrkjebenkane er bevarte. Det ekstra inventaret forsvann då kyrkja vart nedlagt. Dekorerte plankar er ramma inn og fungerer som altertavle. I golvet framfor den tidlegare koropninga er det eit innriss som markerer ei middelaldergrav. Mellom midtromsstavane i aust er det bevart eit stort tønnekvelv som har vore del av eit lektorium, eit skriftlesingsgalleri eit par meter over golvet. Midt i kvelvet tronar den dømmande Kristus omgitt av dei fire evangelistsymbola. På kvar side av Kristus sit apostlane, og under dei igjen skildrast Sta. Margretas martyrium. Kvelvets gavlfelt viser Maria og Johannes, og over dei svevar to englar med røykelseskar. Kjelder: Anker, Leif: De norske stavkirkene, Oslo 2005

Ringebu stavkyrkje

Ringebu stavkyrkje er ei monumental korsforma kyrkje frå 1200-talet, der det berre er skipet som er bygd i stavkonstruksjon. Kyrkja har hatt tverrskip òg i middelalderen, noko som ikkje mange av dei kjente stavkyrkjene har hatt. På 1630-talet vart kyrkja ombygd. Ho vart forlenga mot aust med nye tverrskip, nytt kor og sakristi, og tårnet og spiret vart også bygd på denne tida. Ved restaureringen av kyrkja, som var ferdig i 1921, vart blant anna himlingen i taket på skipet fjerna, og veggdekorasjonane frå 1700-talet restaurert. I middelalderen hadde kyrkja to portalar. Vestportalen har dei originale vangane med dekor av dyreornamentikk, mens restar av sørportalen er bevart under veggkledningen. Kyrkjerommet har i hovudsak seint 1600-tals og tidlig 1700-tals fargar og inventar. Altertavla er frå 1680-talet, og er eit av dei tidlegaste eksempla på utskoren akantus bladdekor i Gudbrandsdalen. Utskjeringane på preikestolen og Fredrik IVs monogram over korskiljet er antakelig skorne av Lars Jensen Borg rundt 1700-talet. Kyrkja har også bevart noko av sitt middelalderinventar, blant anna eit stort og eit mindre krusifiks frå fyrste halvdel av 1300-talet. I korskiljet står ein middelalderskulptur frå slutten av 1200-talet, som føresteller St. Laurentsius. Kjelder: Anker, Leif: De norske stavkirkene, Oslo 2005

Reinli stavkyrkje

Reinli stavkirke har et karakteristisk utseende, med tak over tak og kors på mønekammene. Kirken har rektangulært grunnplan, med skip og kor i samme bredde. Koret har halvrund avslutning, apside, og rundt kirkerommet løper en innebygd svalgang. Det skifertekte saltaket er bratt, og over mønet sitter en liten takrytter. Kirkens interiør har undergått betydelige forandringer. I følge regnskapene ble det foretatt en rekke arbeider i 1700. Middelalderens korskille, som spente mellom mellomstavene, ble fjernet, ny prekestol ble anskaffet, alteret ble fornyet og altertavlen og en del stoler ble reparert. I 1884-85 ble foretatt nye inngripende forandringer. Nye benker ble satt inn og et nytt, stort vestgalleri ble satt opp. Fløydørene til madonnaskap fra middelalderen ble satt sammen og malt om til en altertavle. Først ble midtfeltet dekorert med Himmelfarten og i 1920-tallet ble sidefeltene malt med Moses, Aron, Bergprekenen og korsfestelsen. Den gamle prekestolen som i mellomtiden hadde tjent som kornbinge, ble satt inn i skipet igjen. I forbindelse med undersøkelsene og reparasjonene i 1970-årene ble vestgalleriet tatt ut og benkene fra 1880-årene ble erstattet av stoler. Av middelaldersk inventar er bare altertavlen og døpefont av kleberstein igjen i kirkerommet. Kirken har et krusifiks fra 1600-tallet, en minnetavle fra 1799 og en skrifttavle fra 1828. Kilder: Norge kirker.no

Urnes stavkyrkje

Urnes stavkyrkje Urnes stavkyrkje er både den eldste og den rikast dekorerte av dei 28 stavkyrkjene som er tekne vare på i Noreg. Kyrkja er datert til byrjinga av 1130-talet, men nokre av materialane er brukte om att og stammar frå ei tidlegare kyrkje på staden, som vart bygd i siste halvdel av 1000-talet. I 1979 kom Urnes stavkyrkje på verdsarvlista til UNESCO. Fortidsminneforeininga overtok kyrkja i 1881. Kyrkja består av skip og kor med opphøgd midtrom. Framom inngangen er det open svalgang og på taket over skipet sit ein firkanta takryttar med åttekanta tårnhjelm. Dei berande stolpane kallar vi stavar, og det er denne konstruksjonen med stavar feste i ein horisontal bjelke ovantil og ein botnsvill nedantil, som er opphavet til nemninga stavkyrkje. Stavane i Urnes har rikt dekorerte terningkapitéler, eller søylehovud. Nordportalen er særleg eineståande og kjem frå den tidlegare kyrkja på staden. Portalen har rikt dekorerte vanger, med dyreornament i treskurd, som har gjeve namnet til det som blir kalla urnesstilen. Også inventaret er rikt. Den romanske kalvariegruppa, som heng på veggen mot koret, er frå slutten av 1100-talet. Altertavla er laga kring 1690. To Limoges-stakar frå 1200-talet, som høyrer til det opphavlege alterutstyret, blir ikkje lenger oppbevart i kyrkja. Kjelder: Anker, Leif: De norske stavkirkene, Oslo 2005 www.fortidsminneforeningen.no. Lest 18.11.11

Gol stavkirke, Oslo

Gol stavkirke er flyttet fra Gol til Norsk Folkemuseum i Oslo. I forbindelse med byggingen av ny kirke på Gol i 1881 kjøpte Fortidsminneforeningen den eldste delen av den ombygde og utvidete stavkirken og fraktet den til Bygdøy Kongsgård, hvor Kong Oscar II ga tomt og bekostet gjenreisningen i 1884. Ved gjenoppbyggingen ble Borgund stavkirke brukt som forbilde der hvor de opprinnelige delene av bygningen var tapt. Skipet har to portaler, en i syd og en i vest. Mesteparten av vestportalen, som er dekorert med ranker, dyrehoder og drager, er fra den opprinnelige kirken, mens sydportalen er en kopi. Kirken har et karakteristisk utseende med tak over tak. Takrytteren er plassert over midtrommets saltak og har spir i to etasjer. I skipet er inventaret fra tiden etter reformasjonen borte, men den malte veggdekoren fra 1600-tallet er bevart. Øvre del av veggen har blomster og medaljonger med bibelske motiver. Nordveggen har felt med de fire evangelistene, og i apsisen, som er den buete koravslutningen, er det bilde av Nattverden malt på lerret. Hverken prekestol, altertavle eller kirkebenker er bevart, men til gjengjeld finnes mye av middelalderens graffiti, med bønneformularer, ryttermotiver, geometriske figurer og dyreristninger. Kilder: L. Anker (2005) De norske stavkirkene, Oslo

Lomen stavkyrkje

Lomen stavkyrkje er datert til slutten av 1100-tallet. Kirken har rektangulært skip og mindre, nesten firkantet kor. Kirken har et bratt skifertekket saltak med takvipp nederst, og over skipets møne sitter en liten takrytter. Ved inngangen i vest er det to rikt utskårne, rundbuete portaler med dyrehoder og rankemotiv. I 1749 ble kirken utvidet. Innvendig ser man de fire hjørnestolpene som markerer bygningens tidligere ytterhjørner, samt stavverket til det opprinnelige, opphøyde midtrommet, med tre stolpepar i lengden og to i bredden. I forbindelse med utvidelsen av kirken ble taket forlenget ut til de nye ytterveggene, slik at man utenfra ikke kan se den opprinnelige formen med opphøyd midtrom. Interiøret er preget av ombygginger mellom 1750 og 1850. Altertavlen er laget i 1780-årene og er signert Knud Andersen Syfte fra Vang. Bildemotivene er Nattverden, Korsfestelsen, evangelistene, Moses og Aron. På alteret står en avstøpning av hodet til en madonnafigur fra 1200-tallet, som i dag befinner seg på Valdres folkemuseum. Kilder: Anker, Leif: De norske stavkirkene, Oslo 2005

Borgund stavkyrkje

Borgund stavkyrkje Borgund stavkyrkje, frå slutten av 1100-talet, er ei av stavkyrkjene i landet som er best tekne vare på. På grunn av den karakteristiske utsjånaden, med tak over tak, sponkledning, svalgang, dragehovud og kross på mønekammane og takryttar med spir, har Borgund vore brukt som førebilete ved andre stavkyrkjerestaureringar. Koret har halvrund avslutning, apside, etter førebilete frå steinkyrkjene i middelalderen. Kyrkja har tre inngangsportalar, og særleg vestportalen er rikt utskoren. Klokkestøpulen utanfor kyrkja er også i stavkonstruksjon. Kyrkjerommet har stolpebore opphøgd midtrom både over skip og kor. Den berande konstruksjonen med stolpar, eller stavar, feste i ein horisontal bjelke ovantil og ein botnsvill nedantil, har gjeve opphavet til nemninga stavkyrkje. I samband med restaurering på 1870-talet vart tønnekvelv, galleri og inventar og dekor frå etter reformasjonen fjerna. Preikestolen er frå 1500-talet, og altertavla i renessansestil er frå 1654. Fortidsminneforeininga overtok Borgund stavkyrkje då den nye kyrkja på staden stod ferdig i 1868. I 2003 bygde foreininga besøkssenter med stavkyrkjeutstilling 200 meter frå stavkyrkja, for å ta seg av den store turisttrafikken. Besøkssenteret er teikna av Askim/Lantto Arkitekter AS. Kjelder: Anker, Leif: De norske stavkirkene, Oslo 2005 www.fortidsminneforeningen.no. Lest: 21.11.11

Undredal stavkyrkje

Undredal stavkyrkje Dateringa av Undredal stavkyrkje er usikker, men ein går ut frå at ho vart bygd etter 1150. Ho er ei lita kyrkje med rektangulært skip og kvadratisk kor. Kyrkjetårnet reiser seg over fire stolpar i vestre del av skipet. Opphavleg var dette ein frittståande støpul utanfor kyrkjerommet, men skipet vart på 1600-talet forlenga mot vest og klokketårnets underbygning integrert i rommet. Koret, som også er ei seinare tilbygging, er i same breidd som skipet, men med lågare tak. Over både kor og skip er det kvelva himling. Dei fire stolpane i skipets yttervegger markerer den opphavlege storleiken på kyrkja, og det er denne berande konstruksjonen, med stolpar, eller stavar, feste i ein horisontal bjelke ovantil og ein botnsvill nedantil, som viser at dette er ei stavkyrkje. Bortsett frå ei mellomaldersk kyrkjeklokke, som heng i hjørnet bak i kyrkjerommet, er alt inventar og utsmykking frå etter reformasjonen. Den fargerike veggdekoren, med draperi og blomsterbukettar, er frå 1600-talet. I himlingen er det måla stjernehimmel og englar. Dekorasjonane vart avdekte i 1962, etter å ha vore måla over sidan 1860-åra. Preikestolen i renessansestil er frå 1696. Kjelder: Anker, Leif: De norske stavkirkene, Oslo 2005

Kaupanger stavkyrkje

Kaupanger stavkyrkje Kaupanger stavkyrkje er bygd ein gong på 1100-talet, etter at den tidlegare kyrkja på staden brann i 1130. Både skip og kor har heva midtrom, og på mønet over skipet sit ein takryttar omkransa av fire mindre spir. Kyrkja har utvendig kledning av liggjande supanel. Kaupanger blir rekna som ei av dei stavkyrkjene som er beste tekne vare på i Noreg. Det er funne spor av to tidlegare stolpekyrkjer på staden. Den berande stolpekonstruksjonen i desse kyrkjene var fundamentert rett i jorda, og rotna dermed lett. Midtromma i skip og kor er borne oppe av til saman 22 stolpar, eller stavar. Kyrkjeskipet har åtte stavpar i midtrommets lengderetning. Den berande konstruksjonen med stolpar, eller stavar, feste i ein horisontal bjelke ovantil og ein botnsvill nedantil, har gjeve opphavet til nemninga stavkyrkje. Opphavleg har det vore svalgang rundt kyrkja, men denne vart fjerna på 1600-talet. Då fekk kyrkja også nye vindauge og liggjande panel. Kyrkja vart modernisert på 1800-talet, men på 1960-talet vart ho attendeført til 1600-talsuttrykk. I samband med restaureringa, vart inventaret frå 1600-talet sett attende i kyrkja, blant anna preikestol, altertavle og døypefont, som vart gjevne som gåve til kyrkja av futen Gøde Pedersen på 1600-talet. Preikestolen er i renessansestil, og den todelte altertavla med rikt dekorerte vengjestykke har bilete av Krossfestinga og Oppstoda. Over koropninga er det ein utskoren boge frå 1200-talet, som truleg kjem frå ein alterbaldakin. Kjelder: Anker, Leif: De norske stavkirkene, Oslo 2005 www.fortidsminneforeningen.no. Lest: 18.11.11

Høyjord stavkirke

Høyjord stavkirke ligner ikke en typisk stavkirke, og man fikk derfor ganske sent øynene opp for denne kirken. Først i 1904 ble den hvitmalte trekirken undersøkt med henblikk på hva som var igjen av den opprinnelige stavkirken. Kirken er antagelig fra 1200-tallet og er en av de større stavkirkene. I 1948-53 ble det gjort store endringer, og kirken fikk da den utformingen den har i dag. Kirkens nye eksteriør bygger på antagelser og tolkninger av hvordan kirken kan ha sett ut i tidlig etterreformatorisk tid. Kirkerommet er enkelt med en stor midtstav. Over inngangen er det galleri, og høyt i sydveggen er de middelalderske lysåpningene bevart. Åtte av middelalderens innvielseskors finnes på innerveggene. I skipet er det rester av malt middelalderdekor, mens dekorasjonene i koret i hovedsak er rekonstruert av Finn Kraft i 1959-64. Altertavlen er fra 1600-tallet. Den forgylte vindfløyen fra rundt 1250 som finnes i kirken er en av åtte slike som er bevart i Norden. Den var tidligere i toppen av kirkespiret. Kilder: Anker, Leif: De norske stavkirkene, Oslo 2005

Røldal stavkyrkje

Røldal stavkirke ble oppført en gang mellom 1200 og 1300. Kirken har gjennomgått flere endringer og restaureringer. Dagens kirke har et enkelt rektangulært skip og et mindre kvadratisk kor som utgjør kjernen i den opprinnelige stavkirken. Kirken har brunmalt liggende panel, en kraftig takrytter, smårutete vinduer og skifertak Interiøret er i dag preget av 1600-tallet. Nedre del av veggene har malte draperier, og vegger og himling er dekorert med bladornamentikk. Under restaureringen på begynnelsen av 1900-tallet ble dekoren oppmalt på grunnlag av malingrester fra 1630. De fleste inventardelene er også fra 1600-tallet: altertavlen, prekestolen, galleribrystning og kirkebenkene. Altertavlen og prekestolen er tilskrevet den kjente kunstneren Gottfried Hendtzschel. Det er bevart usedvanlig mye middelalderske innventardeler fra Røldal kirke. De fleste gjenstandene befinner seg i Bergen museum, men i koråpningen henger et stort krusifiks fra midten av 1200-tallet. Krusifikset skal ha vært undergjørende, og langt opp på 1800-tallet valfartet folk hver St. Hansaften til krusifikset i håp om helbredelse. I koråpningen står en enkel døpefont i kleberstein fra 1200-tallet. Kilder: Anker, L. (2005) De norske stavkirkene, Oslo

Garmo stavkirke, Maihaugen

Garmo stavkirke Garmo stavkirke ble oppført på 1200-tallet på Garmo i Lom. Opprinnelig var dette en enkel enskipet stavkirke med smalere kor, men i 1730 ble kirken utvidet med et laftet tverrskip, slik at den fikk korsform, og koret ble utvidet til skipets bredde. Kirken ble revet i 1880 og materialene solgt på auksjon. På begynnelsen av 1900-tallet ble bygningsmaterialer fra Garmo-kirken samlet inn, slik at man kunne bygge en rekonstruksjon av stavkirken på Maihaugen. Den sto ferdig i 1921. Nye materialer ved rekonstruksjonen er merket. Skip og kor har til sammen tolv ulike stolper. Den bærende konstruksjonen, med stolper, eller staver, festet i en horisontal bjelke oventil og en bunnsvill nedentil, har gitt opphavet til betegnelsen stavkirke. Bortsett fra klebersteins-døpefonten fra 1100-tallet og et maleri, kommer alt inventaret i Garmo stavkirke fra andre kirker. Prekestolen, som er laget av Peder Knudsen Kjørsvik i 1738, kommer fra Hustad kirke i Romsdal. Altertavlen fra 1695 kommer fra Lillehammer kirke. Den har figurfremstillinger av Nattverden, Korsfestelsen og Oppstandelsen, kronet av den tronende Kristus på Dommedag. Korsfestelsen er flankert av Den gode hyrde og Johannes døperen, og på hver side av Oppstandelsen står de fire evangelistene. Rundt 1730 har altertavlen fått sidefløyer med akantusdekorasjoner. Kilder: Anker, Leif: De norske stavkirkene, Oslo 2005 www.maihaugen.no. Lest: 21.11.11

Rødven stavkirke

Rødven stavkirke Rødven stavkirke kan være bygd rundt 1300. Skipet og koret er i samme bredde, og kirken har bratt saltak. Over skipet sitter en takrytter med høy og spiss tårnhjelm. Det opprinnelige koret var smalere, men dette ble revet og det nåværende koret bygd til på 1700-tallet. Også sakristi, våpenhus og takrytter er senere tilføyelser. Da den nye kirken på stedet ble innviet i 1907, overtok Fortidsminneforeningen stavkirken. Rødven er en stavkirke av Møretypen, med mellomstolper i langveggene og uten selvvokste knær som avstiving i takkonstruksjonen. Bygningen er støttet opp med utvendige skorder. Himlingen er flat, med gjennomgående takbjelker. Den bærende konstruksjonen, med stolper, eller staver, festet i en horisontal bjelke oventil og en bunnsvill nedentil, er opphavet til betegnelsen stavkirke. Sett utenfra er stavkonstruksjonen i Rødven stavkirke skjult av liggende kledning. Innvendig er kirken preget av 1600- og 1700-tall. Den malte dekoren på vegger og i himlinger er fra 1600-tallet. Prekestolen og altertavlen i forenklet barokk er fra 1712. Ved koråpningen henger et triumfkrusifiks fra siste halvdel av 1200-tallet. Kilder: Anker, Leif: De norske stavkirkene, Oslo 2005 www.fortidsminneforeningen.no. Lest:

Flesberg stavkirke

Flesberg stavkirke var opprinnelig en langkirke med opphøyd midtrom, innebygd svalgang og halvrund koravslutning, apside, mot øst. Utvendig var kirken sponkledd med tak over tak og takrytter over mønet. I 1735 ble kirken utvidet med korsarmer mot sør, øst og nord. Restene av stavkirken utgjør i dag den vestre korsarmen, men det opphøyde midtrommet ble fjernet ved at stolpene ble revet. Et maleri fra 1701 viser kirkens opprinnelige utseende. Det er den bærende konstruksjonen med stolper, eller staver, festet i en horisontal bjelke oventil og en bunnsvill nedentil, som har gitt opphavet til betegnelsen stavkirke. i Flesberg kirke danner de fire hjørnestolpene i vestre korsarm en slik stavkonstruksjon. Lite av inventaret fra middelalderen er bevart, bortsett fra en benkevange som er gjenbrukt på galleriet, og en innrisset løve og et løvehode, samt dekormaling som har blitt bevart under hvitkalkete vegger i stavkirkedelen av skipet. Inngangsdøren mot vest har vanger fra middelalderen med rik treskurd, og rester av sørportalen er bevart under panelet. Kilder: Anker, Leif: De norske stavkirkene, Oslo 2005 www.ra.no. Lest: 21.11.11

Rollag stavkirke

Rollag stavkirke er antagelig bygget etter 1250, men man har ingen faste holdepunkter for en eksakt datering. Kirken er tjærebredd, men ettersom den en gang har vært rødmalt, er fargetonen dyp og gylden. Det er lite igjen av den opprinnelige stavkirken. Skipet er forlenget i vest, og mot syd og nord er det korte korsarmer. Disse er i stavverk og er reist på 1690-tallet. Over krysset på taket er det en åttekantet takrytter. Rollag er for øvrig en av de få stavkrikene med pipen i behold. Kirkerommet domineres av farger og inventar fra 1600- og 1700-tallet. På tre sider av kirkerommet er det gallerier, og tverrbjelker bærer den flate himlingen med skymalerier laget på 1760-tallet. Koret og skipet fikk malt veggdekor med arkader, blomster og frukt i 1683. Den timeglassformete døpefonten av tre er antagelig fra middelalderen, men fargene er påmalt senere. Krusifikset fra 1400-tallet er også overmalt senere. Ved siden av korbuen henger en minnetavle fra 1653 med en senmiddelaldersk kalvariegruppe, det vil si Jesus på korset med Maria og Johannes ved korsets fot. Den rikt dekorerte altertavlen fra 1670-tallet har et relieff av Maria med Jesusbarnet fra slutten av 1400-tallet. Kilder: Anker, Leif: De norske stavkirkene, Oslo 2005

Hegge stavkyrkje

Hegge stavkyrkje vart bygd på første halvdel av 1200-tallet, og er ei av stavkyrkjene som framleis er i bruk som soknekyrkje. Kyrkja har gjennomgått store endringar sidan ho vart bygd. Ho har fått smårutete vindauge, skifertak og ein kraftig takryttar med spisst spir, og utvida kor og sakristi i øst. Kyrkja er prega av restaureringa i 1924-25, som vart planlagt av arkitekt Arnstein Arneberg. Då vart blant anna våpenhuset og galleriet i vest utvida. Interiøra, som ble restaurert på 1920-tallet, har ikkje middelalderpreg. Innreiinga er enkel. Åtte stavar bærer midtrommet, med ein nyare flat himling over. Koret, som opnar seg i full bredde mot skipet, har eit enkelt korskilje, og korhimlinga er måla med rankar og blomster, antakelig av bygdekunstnaren Ole Hermundsen Berge rundt 1800. Altertavla frå 1780, som er utsøkt treskjærarkunst av Østen Kjørn frå Gudbrandsdalen, består av fleire utskorne figurscener satt inn i nisjar, omkransa av akantus bladdekor. Under restaureringa på 1920-talet fann ein eit måleri under golvplankane, som viser ofringa av Isak. Bildet er måla i 1643 og heng i dag på nordsida i koret. Bortsett frå døypefonten av kleberstein frå 1100-talet er ikkje mykje av middelalderinventaret bevart, men øvre ende av mellomstavane har utskorne masker med svarte opptrukne konturar. Slike groteske figurar var vanlig dekor i middelalderens trekyrkjer. Rundt vestportalen på skipet og i våpenhuset er det to middelalderske utskorne vangeportalar. Kjelder: Anker, Leif: De norske stavkirkene, Oslo 2005

Lom stavkyrkje

Lom stavkirke er en av de største stavkirkene i Norge. Det er en treskipet langkirke med kor, svalgang og et senere apsis. 20 staver på grunnstokker bærer et hevet midtrom i skipet, og i koret er det syv staver som bærer et hevet midtrom. Kirken har bygningselementer fra flere ulike byggeperioder. Kirken har tre middelalderportaler med utskjæringer som er helt eller delvis bevart. Det meste av ytterveggene er utskiftet. På 1600-tallet gikk kirken gjennom store endringer, blant annet på grunn av plassmangel. Den fikk tverrskip i nord og sør og skipet ble utvidet mor vest. På taket ble det bygget en takrytter med spir. Kirkens interiør er lyst, med store vindusåpninger. Korets vegger og himling har malt dekor fra 1600-tallet. På gavlveggen er det malt to store løver med tjære. Altertavla er fra 1669 og har nattverden som motiv. PÅ hver side av tavlen ble det i 1721 festet to store utskårede og forgylte engler. Preikestolen er rikt utskåret med akantus fra 1790-tallet. Den er skåret av Jacob Sæterdalen som også har skåret korbuen på samme tid. Midt i skipet heng ei utskåren og måla lysekrone i tre fra 1664. Kilder: Anker, Leif: De norske stavkirkene, Oslo 2005