DigitaltMuseum
EN
EN
Bokmål
Nynorsk
Svenska
English
Log in
Your page
Your image order
0
Search
Advanced search
Content types
Museums
Collections
Map
Virtual experiences
Articles
Names
Folders
Exhibitions
Timeline
Today
7 days
30 days
Explore virtual experiences
Schools and Kindergartens
Menu
0
Close
Search
Advanced search
Show filters
Any type
photograph
thing
314050
fineart
9500
design / crafts
3898
architecture
1497
building
261
article
217
video
59
school
7
audio
3
Go back
50756 topics
mann
39823
landskap
31057
barn
26938
portretter
26361
kvinne
24487
portrett
22489
bebyggelse
21759
bygninger
20676
flyfoto
18474
bygning
17705
interiør
17517
arbeidsliv
16215
klær
16045
arkitektur
15824
jernbanestasjon
15109
fjell
14160
gruppebilde
14095
nes historiske
13983
eksteriør
13464
dagbladet
12731
natur
12525
drakt
12457
båt
12284
gårdsbruk
12180
postkort
11752
person
11520
vinter
11419
pressebilder
11123
kvinnedrakt
11015
menn
10163
personer
10107
tømmerfløting
9822
skråfoto
9549
kvinner
9075
hus
9049
norsk folkemuseum
9024
snø
8743
industri og næring
8705
vassdrag
8700
mennesker
8628
samferdsel
8536
industri
8386
mannsdrakt
8295
interiører
8289
bil
8201
pressefoto
8037
elv
7903
gardsbruk
7805
bolig
7796
anlegg
7758
jente
7569
gutt
7437
kulturlandskap
7399
skog
7342
kjøretøy
7336
transport
7316
stasjonsbygning
6971
utstillinger
6935
kirke
6904
hest
6840
boliger
6833
skole
6543
arbeid
6526
kirker
6523
jernbane
6384
fartøy
6309
teater
6292
aktivitet
6207
biler
6206
lokomotiv, damplokomotiv
6156
reklame
6143
flagg
6077
seter
5921
uthus
5896
bybebyggelse
5888
klær og hodeplagg
5880
hodeplagg
5822
skip
5784
jordbruk
5644
landbruk
5387
skuespillere
5278
voksen
5223
andre verdenskrig
5204
familie
5194
anleggsarbeid
5151
fabrikker
5097
tobakk
5081
tre
4977
skogbruk
4957
handel
4920
bygårder
4870
jernbanebru
4870
fabrikk
4850
fritid
4827
vann
4725
hotell
4716
gate
4692
gjerde
4680
vei
4633
hager
4610
Show top 100
Go back
Any place
norge
midt-norge
78684
nord-norge
87842
sørlandet
18683
territorium
220
vestlandet
81251
østlandet
507476
Go back
14 periods
21th century
43970
20th century
658168
19th century
34419
18th century
175
17th century
137
16th century
83
15th century
81
14th century
87
13th century
87
12th century
88
medieval period, scandinavia
103
11. århundre
97
10. århundre
74
iron age
170
Show all
Go back
964,220 results
in
DigitaltMuseum:
More options
Advanced search
Save search
Saved
Any collection
A
B
D
E
F
G
H
I
J
K
L
M
N
O
P
R
S
T
U
V
Á
Å
Ø
Any collection
Aluminiummuseet
Alvøen Hovedbygning
Anders Svor-museet
Anno Domkirkeodden
81639
Anno Eidskog museum
Anno Glomdalsmuseet
21632
Anno Kirsten Flagstad Museum
353
Anno Kongsvinger Museum
Anno Kvinnemuseet
84
Anno Musea i Nord-Østerdalen
55433
Anno Norsk skogmuseum
27708
Anno Norsk utvandrermuseum
Anno Odalstunet
325
Anno Trysil Engerdal museum
587
Anno – Museene i Hedmark
458
Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek
Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger
Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger - Foto
9
Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger - Gjenstand
ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter
Arquebus krigshistorisk museum
Atlungstad brenneri
42
Aulestad, Bjørnstjerne Bjørnsons hjem
133
Aust-Agder museum og arkiv IKS
Aust-Agder museum og arkiv – KUBEN
887
Bagn Bygdesamling
1144
Bautahaugen samlinger
47
Bergans museum
Bergen Brannhistoriske Stiftelse
Bergen Skolemuseum
Bergens Sjøfartsmuseum
7
Berger museum
Bjerkebæk, Sigrid Undsets hjem
818
Bjørn West Museet
Bogstad Gård
1154
Borgarsyssel Museum
6
Breidablikk
Brudavolltunet
Buskerud fylkesfotoarkiv
3302
Buskerudmuseet
Bymuseet i Bergen
Bø Museum
1645
Dalane Folkemuseum
7348
De Heibergske Samlinger - Sogn Folkemuseum
Deanu ja Várjjat Museasiida / Tana og Varanger Museumssiida
Deanu Musea / Tana Museum
84
Det Hanseatiske Museum og Schøtstuene
Det Internasjonale Barnekunstmuseet
DEXTRA Photo
20294
Drammen kommune
Drammens Museum
432
Drangedal Bygdetun
Egge Museum
3
Eidsvoll 1814
Evju Bygdetun
839
Falstadsenteret
692
Festo postmuseum
Finnmark Fylkesbibliotek
4322
Folkenborg Museum
2
Forsvarets museer
Fortidsminneforeningen
Fotballmuseet
Fredrikstad kommunes kunstsamling – Nettgalleri
Fredrikstad Museum
1097
Gamle Bergen Museum
961
Gol bygdearkiv
7535
Grenselandmuseet
2032
Grieg Kunstsamling
Gudbrandsdalsmusea
16819
Hadeland Bergverksmuseum
96
Hadeland Folkemuseum
2695
Halden historiske Samlinger
1
Hallingdal Museum
1
Hallingdal museum fotosamling
16949
Hardanger og Voss Museum
12692
Haugalandmuseet
5905
Haugar Kunstmuseum
Haugesund Billedgalleri
Haugum Mølle i Overhalla
Helgeland Museum
16815
Hemsedal Bygdearkiv
2
Herdla Museum
Historielagene i Hordaland
Historielagene i Vestfold
Historiske Foto- Marnardal og Audnedal
4383
Hol Bygdearkiv
2
Holmeegenes-samlingen (MUST)
7
Hordamuseet
Hovedorganisasjonen KA
Håkonshallen og Rosenkrantztårnet
IBSEN Museum & Teater
Industrimuseum - det digitale nettverksmuseet
Ishavsmuseet Aarvak
Jernverket Eidsfoss
Jugendstilsenteret og KUBE
493
Justismuseet
751
Jærmuseet
6320
Jødisk Museum i Oslo
Jødisk museum, Trondheim
Kistefos-Museet
7
Kode
Kommandør Chr. Christensens Hvalfangstmuseum
Kongsberg Historielag
1843
KORO
Kraftmuseet
11653
Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo
Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Antikken og Egypt
Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Arkeologi
Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Etnografi
Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Myntkabinettet
Kulturhistoriske samlinger (MUST)
45
Kunstmuseet NordTrøndelag
Kystmuseet Hvaler
Kystmuseet i Sogn og Fjordane
2
Kystmuseet i Sør-Trøndelag
2382
Kystmuseet i Øygarden
Kystmuseet Norveg
Lands Museum
2405
Larvik Museum
122
Lepramuseet St. Jørgens hospital
Levanger Fotomuseum
14063
Lierne Museer
Lillehammer Kunstmuseum
Lillesand by- og sjøfartsmuseum
Lindesnes Bygdemuseum
Lindesnes Fyrmuseum
Luohtearkiiva
Lågdalsmuseet
Maihaugen
33016
Midt-Troms Museum
302
Mjøsmuseet
8457
Moss by- og industrimuseum
251
Mossebibliotekene
Munchs hus
Musea i Møre og Romsdal
Musea i Sogn og Fjordane
Museene Arven
Museene for kystkultur og gjenreisning i Finnmark IKS
2805
Museene i Akershus
25895
Museene i Sør-Trøndelag
Museet kystens arv
854
Museet Midt
Museum Nord
14631
Museum Stavanger
Museum Vest
Museumssenteret i Hordaland
1275
Møbelmuseet
Namdalsmuseet
Namsskogan Bygdesamlinger
Naturhistoriske samlinger (MUST)
Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider
417
Nils Aas Kunstverksted
Nord-Jarlsbergmuseene
Nord-Troms Museum
7
Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum
2
Nordfjord Folkemuseum
Nordlandsmuseet
2973
Nordmørsmusea
10321
Nordnorsk Kunstmuseum
Nordsjøfartmuseet
299
Norges arktiske universitetsmuseum
Norges arktiske universitetsmuseum, Arkeologiske samlinger
Norges arktiske universitetsmuseum, Mynt og Medalje
Norges Fiskerimuseum
98
Norges musikkhøgskole
Norges Olympiske Museum
Norges Postmuseum
15393
Norges vassdrags- og energidirektorat
Norsk barnemuseum
5
Norsk Bergverksmuseum
654
Norsk Farmasihistorisk Museum
340
Norsk Folkemuseum
106123
Norsk grafisk museum
283
Norsk hermetikkmuseum
13
Norsk Industriarbeidermuseum
40336
Norsk institutt for bunad og folkedrakt
Norsk Jernbanemuseum
44664
Norsk Kartmuseum
648
Norsk Luftfartsmuseum
9033
Norsk Maritimt Museum
2128
Norsk Oljemuseum
10762
Norsk Reiselivsmuseum
Norsk Sagbruksmuseum
Norsk Teknisk Museum
32665
Norsk Tollmuseum
4
Norsk vegmuseum
4815
Nynorsk kultursentrum
48
Næs Jernverksmuseum
Oppdalsmuseet
Orkla Industrimuseum
1064
Oslo byarkiv
Oslo Museum
62248
Oslo Skolemuseum
Perspektivet Museum
Porsgrunn Kommune Historie
Porsgrunn Kommunes Kunstsamling
Porsgrunn Kommunes samlinger
Preus museum
1176
Randsfjordmuseet as
RiddoDuottarMuseat
1230
Rindal Skimuseum
Ringerikes museum
Ringve Musikkmuseum
524
Rockheim
Romsdalsmuseet
Ryfylkemuseet
5838
Rørosmuseet
1514
Samlingsavdelingen
Sarpsborg kommunes fotosamling
12
Saviomusea / Saviomuseet
Setesdalsmuseet
SFKM - Sogn og Fjordane Kunstmuseum
Sigdal Museum
647
Sivert Aarflot-museet
4
Skien kommunes kunstsamling
Skimuseet i Holmenkollen
Slottsfjellsmuseet
Soga
Sporveismuseet
1858
Stavanger byarkiv
Stavanger kunstmuseum
Stavanger maritime museum
251
Stavanger skolemuseum
11
Stiftelsen Bymuseet i Bergen
Stiftelsen Lenken - Gestapohuset og Espeland fangeleir
5
Stiftelsen Lillehammer museum
Stiftelsen Lásságámmi
8
Stiftelsen Saemien Sijte
163
Stiklestad Nasjonale Kultursenter AS
44
Stjørdal museum Værnes
5
Stortingets kunstsamling
Sunnfjord Museum
Sunnhordland Museum
Sunnmøre Museum
1622
Svalbard museum
24586
Sverresborg Trøndelag Folkemuseum
49424
Sykkylven naturmuseum
Søgne Bygdemuseum
Sør-Troms Museum
14630
Telemark Museum
10633
Telenor Kulturarv
24
Trondheim kunstmuseum
Universitetet i Oslo, Kunstsamling (UIOK)
Universitetsmuseet i Bergen, Arkeologibasen
Universitetsmuseet i Bergen, Fotobasen
23966
Universitetsmuseet i Bergen, Mynt- og Medaljebasen
Universitetsmuseet i Bergen, Universitetet i Bergen
Vadsø museum - Ruija kvenmuseum
1283
Valdres Folkemuseum
7772
Valdresmusea
Varanger museum IKS
Vardø Museum
248
Verdensarvsenter for bergkunst – Alta Museum IKS
2204
Vest-Agder-museet
261
Vest-Telemark Museum
2661
Vestfoldarkivet
Vestfoldmuseene IKS
Vitenparken Campus Ås
VITI
Várdobáiki samisk senter
Várjjat Sámi Musea / Varanger Samiske Museum
257
Våle historielag
43
Árran Julevsáme guovdásj Lulesamisk senter
Ådnatun
Østfold fylkes billedarkiv
18980
Østfoldmuseene
Any content
Any content
Has media
Has picture
Has video
Has audio
No media
Any license
Any license
Free reuse
Public domain (PDM)
No rights reserved (CC0)
Attribution alone (BY)
Attribution + ShareAlike (BY-SA)
Limited reuse
Attribution + NonCommercial (BY-NC)
Attribution + NonCommercial + ShareAlike (BY-NC-SA)
Attribution + NoDerivatives (BY-ND)
Attribution + NonCommercial + NoDerivatives (BY-NC-ND)
No reuse
All rights reserved (Copyright)
Sort
Relevance
Order by relevance
Order by title
Order by place
Order by production date
Order by producer
Order by identifier
Order by date published
Order by date updated
a-z
Ascending order
Descending order
Grid
Grid
Table
Images
Timeline
Map
Save search
Saved
Motefotografi, plastcap, Yves Saint Laurent
Reinsfelt, Anne-Lise
Motefotografi, dame i plastkjole, -støvler, -hansker, Cardin
Reinsfelt, Anne-Lise
Adam
Reinsfelt, Anne-Lise
Avfotograferte motebilder og reklamer fra NFs samling av utenlandske motejournaler, 1945-1970.
Reinsfelt, Anne-Lise
Reklame, regnfrakk, mann og dame, hesteveddeløp
Reinsfelt, Anne-Lise
Le New Look
Reinsfelt, Anne-Lise
Reklame, regntøy, kvinne og barn
Reinsfelt, Anne-Lise
Motefotografi, dame i hvit regnfrakk, Courrèges
Reinsfelt, Anne-Lise
Reklame, motefotografi, dame i regnfrakk og cap, Yves Saint Laurent
Reinsfelt, Anne-Lise
Motefotografi, dame i sort lakkfrakk, skinnhjelm, Madeleine de Rauch
Reinsfelt, Anne-Lise
Sluttrensk. Landrensk. Bildet er datert 24. 5. 1986.
Ljøstad, Ole-Thorstein
Utmarkstekniker Paul Granberg barker en granstamme med barkespade. Arbeidet ble gjort på snødekt mark vinteren 1980. Barkespaden er et eggredskap med en fal i den ene enden, som er festet i enden på et lang treskaft. Den føres langsetter trestammen i lengderetningen med sikte på å hogge løs barken. Sommerstid ville barken ha løsnet i lange strimer, men i kaldt vintervær, som her, greide Granberg bare å løsne små barkflak av gangen. Han sto på den ene sida av stokken, og lot så vel armene som overkroppen bevege seg i et pendlende mønster. Under tradisjonell tømmerdrift ble stokkene nesten alltid barket. Det skyldtes dels at de var lettere å trekke langsetter underlaget under lunning og hankekjøring, dels at de helst skulle ha en forsiktig tørk utover ettervinteren og våren, slik at de ikke var for tunge og vasstrukne når fløtingssesongen startet. Slik reduserte man mengden søkketømmer. Barket tømmer hadde heller ikke samme tilbøyelighet som ubarket virke til å sette seg fast på sand- og grusører i fløtingsvassdragene. Barkinga var imidlertid svært tidkrevende, og dermed kostnadsdrivende, i streng vinterkulde. Fra 1960-åra og framover ble barkinga på enkelte tømmerterminalplasser langs de store vassdragene mekanisert, og en del av treforedlingsbedriftene investerte i digre barketromler. Dermed ble det stadig mindre manuell barking i skogen. Da dette fotografiet ble tatt var Granberg kledd i vadmelsbukser og vadmelsjakke. Han hadde snøsokker på beibna, ullvotter på hendene og en vidbremmet svart filthatt på hodet. Både det manuelle barkingsarbeidet og klærne Granberg hadde på seg fortonte seg nok som noe antikvariske da dette bildet ble tatt, i 1980. Årsaken til dette er at bildet ble tatt mens NRK lagde en dokumentarfilm om slitet i det gamle skogbruket - jfr. fanen «Opplysninger».
Ljøstad, Ole-Thorstein
Urmarkstekniker Paul Granberg barker en granstamme med barkespade. Arbeidet ble gjort på snødekt mark vinteren 1980. Barkespaden er et eggredskap med en fal i den ene enden, som er festet i enden på et cirka en meter langt treskaft. Den føres langsetter trestammen i lengderetningen med sikte på å hogge løs barken. Sommerstid ville barken ha løsnet i lange strimer, men i kaldt vintervær, som her, greide Granberg bare å løsne små barkflak av gangen. Han sto på den ene sida av stokken, og lot så vel armene som overkroppen bevege seg i et pendlende mønster. Under tradisjonell tømmerdrift ble stokkene nesten alltid barket. Det skyldtes dels at de var lettere å trekke langsetter underlaget under lunning og hankekjøring, dels at de helst skulle ha en forsiktig tørk utover ettervinteren og våren, slik at de ikke var for tunge og vasstrukne når fløtingssesongen startet. Slik reduserte man mengden søkketømmer. Barket tømmer hadde heller ikke samme tilbøyelighet som ubarket virke til å sette seg fast på sand- og grusører i fløtingsvassdragene. Da dette fotografiet ble tatt var Granberg kledd i vadmelsbukser og vadmelsjakke. Han hadde snøsokker på beibna, ullvotter på hendene og en vidbremmet svart filthatt på hodet. Denne utrustningen fortonte seg nok som noe antikvarisk da dette bildet ble tatt, i 1980. Årsaken til dette er at bildet ble tatt mens NRK lagde en dokumentarfilm om slitet i det gamle skogbruket - jfr. fanen «Opplysninger».
Ljøstad, Ole-Thorstein
Museumsdirektør Tore Fossum (1926-2017) ved Norsk Skogbruksmuseum, fotografert under åningen av en Ferdinand Finne-utstilling på museet i 1993. Finne (1910-99) var en norsk maler, grafiker, teaterdekoratør, kostymedesigner og skribent som opplevde en eventyrlig kommersiell suksess mot slutten av sitt liv. Dette preget også utstillingen i det den gang nye galleriet på Norsk Skogbruksmuseum. Fotografiet ble tatt i forbindelse med åpningen 4. august, der det møtte fram 400 mennesker som gjerne ville sikre seg Finne-bilder. I tillegg til signerte arbeider ble det også omsatt plakater, kort og bøker. Omsetningen var større enn ved noen tidligere kunstutstilling i Norsk Skogmuseums lokaler. Museets direktør, Tore Fossum, var seremonimester under åpningen.
Ljøstad, Ole-Thorstein
Fylkesmann Odvar Nordli og direktør Tore Fossum 18. mars 1993.
Ljøstad, Ole-Thorstein
Tore Fossum (1926-2017), fotografert i forbindelse med tildelinga av kongens fortjenstmedalje i gull 18. mars 1993. Seremonien fant sted på Norsk Skogbruksmuseum 18. mars 1993. Det var fylkesmann Odvar Nordli som overrakte medaljen og et tilhørende diplom. Fossum fikk denne utmerkelsen for sitt store arbeid med å utvikle museet, like før han etter 32 år som museumsleder skulle bli pensjonist. Tilstede ved overrekkelsen var deler av personalgruppa, museets styre, representanter for Landbruksdepartementet, Hedmark fylkeskommune, Elverum kommune, Norges skogeierforbund og Norskog. Tore Fossum ble født i Elverum. Etter å ha tatt artium ved Hamar Katedralskole i 1945 gikk han blant annet Statens skogskole på Evenstad i Stor-Elvdal og Tekniska Skogs- och Sågverksskolan i Härnösand, før han i 1951 ble tatt opp som student på skogbrukslinja ved Norges Landbrukshøgskole. Derfra ble han uteksaminert i 1954. Etter ett år ved Statens skogsforskningsinstitut i Stockholm ble han så ansatt som herredsskogmester i hjemkommunen Elverum. I 1961 ble han tilbudt stillingen som konservator ved det da forholdsvis nyetablerte Norsk Skogbruksmuseum, som besto av 10-11 små husvær i friluftsmuseet på Prestøya og ei gjenstandssamling med snaut 500 objekter. Konservatoren var den eneste ansatte. Fossum tok fatt i utviklingsoppgaver på mange plan. Da han gikk av som museumsdirektør ved Norsk Skogbruksmuseum i 1993 besto museet av et museumsbygg på drøyt 12 000 kvadratmeter fordelt på tre plan, et friluftsmuseum med om lag 40 antikvariske bygninger i Elverum og 9 på filialavdelingen Sørlistøa fløtermuseum. Museet hadde store samlinger av gjenstander, fotografier og arkivalia. Fossum engasjerte seg også i kulturhistorisk dokumentasjon og forskning, og var pådriveren bak 12 årbokutgivelser og en rekke kulturhistoriske dokumentasjonsfilmer. For denne innsatsen ble han tildelt kongens fortjenstmedalje i gull i 1993. Som pensjonist bisto Tore Fossum museet med ledelse av filialavdelingen Sørlistøa fram til og med 2001, og han engasjerte seg i Elverum historielag, der han var en sentral aktør i redaksjonskomiteen for årboka «Alfarheim» fra 1986 til 2010. Fossum hadde for øvrig en bred interesse for kultur, og bidro sterkt til at Norsk Skogbruksmuseum fikk en gallerifunksjon. På musikkfeltet var han i midten av 1970-åra en sentral skikkelse i organiseringa av Festspillene i Elverum rundt Ungdomssymfonikernes sommerseminar.
Ljøstad, Ole-Thorstein
Norsk Skogbruksmuseums styreleder Dieter Oswald og museumsdirektør Tore Fossum, fotografert 18. mars 1993, da sistnevnte fikk kongens fortjenstmedalje i gull for sitt 32-årige arbeid for å utvikle museet. Fossum ble ansatt som konservator ved museet i 1961. På dette tidspunktet var han den eneste fast ansatte. Ti år seinere, da Norsk Skogbruksmuseum med sju ansatte flyttet inn i en ny bygning, ble tittelen justert til museumsbestyrer. I 1982 ble tittelen nok en gang endret, denne gangen til museumsdirektør. Da dette fotografiet ble tatt, det året Fossum skulle bli pensjonist, hadde museet 27 faste stillinger. Som pensjonist fortsatte Tore Fossum å arbeide med Skogbruksmuseets filialavdeling i nabokommunen Åmot, Sørlistøa fløtermuseum, fram til 2001. Han var dessuten meget aktiv i Elverum historielags årboksarbeid. Litt mer informasjon om Tore Fossums virke som museumsmann finnes under fanen «Opplysninger». Dieter Oswald var styreleder ved Norsk Skogbruksmuseum i perioden 1991-1995. I denne perioden var han ellers direktør i AT-skog, skogeiersamvirket i Agder og Telemark.
Ljøstad, Ole-Thorstein
Ivar Aavatsmark og Dieter Oswald, fotografert på Norsk Skogmuseum, der de begge hadde styreverv. Aavatsmark står til venstre på bildet. Han var cirka 77 år da dette bildet ble tatt. Aavatsmark var kledd i mørk dressjakke med lys skjorte med diskrete striper og mørkt slips. Dieter Oswald var om lag 49 år gammel. Han var kledd i en mønstret strikkegenser med ei stripet skjorte under. Fotografiet er tatt i samband med innvielsen av det tredje byggetrinnet på museumsbygningen. Aavatsmark var da formann i innvielseskomitéen, mens Oswald formann i museets styre. Begge hadde bakgrunn fra skogeiersamvirket, og begge har i ettertid fått positiv omtale for innsatsen de gjorde i Norsk Skogbruksmuseums styrende organer. Ivar Aavatsmark var født i skogkommunen Høylandet i Namdalen i Nord-Trøndelag. Han avsluttet sine studier på skogavdelingen ved Norges Landbrukshøgskole i 1942, etter å ha skrevet hovedfagsoppgave om driftsplanlegging. Den unge forstkandidaten ble rask sekretær i Norges Skogeierforbund. Etter fem år avanserte han til kontorsjef, og fra denne stillingen rykket han i 1949 opp i direktørstolen. Denne administrative lederstillingen i det norske skogeiersamvirket hadde han fram til 1982. Aavatsmarks ledertid var preget av mange utfordringer, blant annet med modernisering av skogbruket og strukturrasjonalisering av den industrien som kjøpte tømmeret. Han var en betydelig organisasjonsbygger. Under Aavatsmarks ledelse ble skogeiersamvirket noe langt mer enn et salgsledd. Gjennom sin innflytelse i Skogkommisjonen av 1951 la han grunnlaget for at skogpolitikken i tiåra etter 2. verdenskrig fortsatt skulle tuftes på begrepet «frihet under ansvar», og til at skogeiersamvirket ble utviklet til en fagetat med veiledere som kunne hjelpe skogeierne å drive eiendommene sine på best mulig måte. Aavatsmark var også en sentral premissleverandør for de norske skogeiernes industrielle engasjement i Nordenfjelske treforedling, den store papirfabrikken i Skogn i Nord-Trøndelag. Denne bedriften ble første byggestein i industrikonsernet Norske Skog, som etter hvert ble dominerende i norsk treforedlingsindustri og en betydelig aktør i det internasjonale avispapirmarkedet. Aavatsmarks åpenbare administrative dyktighet gav ham stor gjennomslagskraft, som etter hvert ble honorert med en rekke priser og utmerkelser. De samme egenskapene var også bakgrunnen for at han ble oppfordret til å gå inn i en rekke tillitsverv. Dette fotografiet ble tatt i samband med hans engasjement i styrende organer for Norsk Skogmuseum. Aavatsmark kom inn i museets styre i 1980, og han ble styreleder allerede året etter. Dette vervet hadde han i ti år, til og med driftsåret 1991. Under påfølgende representantskapsmiddag 18. juni 1992 ble han hedret med æresmedlemskap i museet. Samtidig ble disponenten i Telemark tømmersalgslag (Agder-Telemark skogeierforening), Dieter Oswald, valgt til styreleder i museet. Oswald overtok dermed styrelederrollen i en viktig utbyggingsfase, da museumsbygningen ble utvidet med nytt resepsjonsareal og galleri på østsida og en stor ny bygningskropp på 40 X 40 meter i tre plan på vestsida. Dermed økte det samlede golvarealet fra 5 800 til 11 800 kvadratmeter. Dette fotografiet ble tatt i samband med innvielsen av nybygget, 17. juni 1993. Oswald satt som styreleder fra 1991 til og med 1995, ble dermed også hovedansvarlig for å finne en etterfølger etter Tore Fossum, som var administrativ leder ved Norsk Skogmuseum fra 1961 til 1994.
Ljøstad, Ole-Thorstein
Ivar Aavatsmark og Dieter Oswald, to sentrale ledere i det norske skogeiersamvirket, som begge også var styreledere i Norsk Skogbruksmuseum. Aavatsmark står til venstre på bildet. Han var cirka 77 år da dette bildet ble tatt. Aavatsmark var kledd i mørk dressjakke med lys skjorte med diskrete striper og mørkt slips. Dieter Oswald var om lag 49 år gammel. Han var kledd i en mønstret strikkegenser med ei stripet skjorte under. Fotografiet er tatt i samband med innvielsen av det tredje byggetrinnet på museumsbygningen. Aavatsmark var da leder for innvielseskomitéen, mens Oswald var leder for museets styre. Begge hadde bakgrunn fra skogeiersamvirket, og begge har i ettertid fått mye ros for innsatsen de gjorde i Norsk Skogbruksmuseums styrende organer. Ivar Aavatsmark var født i skogkommunen Høylandet i Namdalen i Nord-Trøndelag. Han avsluttet sine studier på skogavdelingen ved Norges Landbrukshøgskole i 1942, etter å ha skrevet hovedfagsoppgave om driftsplanlegging. Den unge forstkandidaten ble rask sekretær i Norges Skogeierforbund. Etter fem år avanserte han til kontorsjef, og fra denne stillingen rykket han i 1949 opp i direktørstolen. Denne administrative lederstillingen i det norske skogeiersamvirket hadde han fram til 1982. Aavatsmarks ledertid var preget av mange utfordringer, blant annet med modernisering av skogbruket og strukturrasjonalisering av den industrien som kjøpte tømmeret. Han var en betydelig organisasjonsbygger. Under Aavatsmarks ledelse ble skogeiersamvirket noe langt mer enn et salgsledd. Gjennom sin innflytelse i Skogkommisjonen av 1951 la han grunnlaget for at skogpolitikken i tiåra etter 2. verdenskrig fortsatt skulle tuftes på begrepet «frihet under ansvar», og til at skogeiersamvirket ble utviklet til en fagetat med veiledere som kunne hjelpe skogeierne å drive eiendommene sine på best mulig måte. Aavatsmark var også en sentral premissleverandør for de norske skogeiernes industrielle engasjement i Nordenfjelske treforedling, den store papirfabrikken i Skogn i Nord-Trøndelag. Denne bedriften ble første byggestein i industrikonsernet Norske Skog, som etter hvert ble dominerende i norsk treforedlingsindustri og en betydelig aktør i det internasjonale avispapirmarkedet. Aavatsmarks åpenbare administrative dyktighet gav ham stor gjennomslagskraft, som etter hvert ble honorert med en rekke priser og utmerkelser. De samme egenskapene var også bakgrunnen for at han ble oppfordret til å gå inn i en rekke tillitsverv. Dette fotografiet ble tatt i samband med hans engasjement i styrende organer for Norsk Skogmuseum. Aavatsmark kom inn i museets styre i 1980, og han ble styreleder allerede året etter. Dette vervet hadde han i ti år, til og med driftsåret 1991. Under påfølgende representantskapsmiddag 18. juni 1992 ble han hedret med æresmedlemskap i museet. Samtidig ble disponenten i Telemark tømmersalgslag (Agder-Telemark skogeierforening), Dieter Oswald, valgt til styreleder i museet. Oswald overtok dermed styrelederrollen i en viktig utbyggingsfase, da museumsbygningen ble utvidet med nytt resepsjonsareal og galleri på østsida og en stor ny bygningskropp på 40 X 40 meter i tre plan på vestsida. Dermed økte det samlede golvarealet fra 5 800 til 11 800 kvadratmeter. Dette fotografiet ble tatt i samband med innvielsen av nybygget, 17. juni 1993. Oswald satt som styreleder fra 1991 til og med 1995, ble dermed også hovedansvarlig for å finne en etterfølger etter Tore Fossum, som var administrativ leder ved Norsk Skogmuseum fra 1961 til 1994.
Ljøstad, Ole-Thorstein
Ivar Aavatsmark og Dieter Oswald, fotografert på Norsk Skogmuseum, der de begge hadde styreverv. Aavatsmark står til venstre på bildet. Han var cirka 77 år da dette bildet ble tatt. Aavatsmark var kledd i mørk dressjakke med lys skjorte med diskrete striper og mørkt slips. Dieter Oswald var om lag 49 år gammel. Han var kledd i en mønstret strikkegenser med ei stripet skjorte under. Fotografiet er tatt i samband med innvielsen av det tredje byggetrinnet på museumsbygningen. Aavatsmark var da formann i innvielseskomitéen, mens Oswald var formann i museets styre. Begge hadde bakgrunn fra skogeiersamvirket, og begge har i ettertid fått anerkjennende omtale for innsatsen de gjorde i Norsk Skogmuseums styrende organer. Ivar Aavatsmark var født i skogkommunen Høylandet i Namdalen i Nord-Trøndelag. Han avsluttet sine studier på skogavdelingen ved Norges Landbrukshøgskole i 1942, etter å ha skrevet hovedfagsoppgave om driftsplanlegging. Den unge forstkandidaten ble rask sekretær i Norges Skogeierforbund. Etter fem år avanserte han til kontorsjef, og fra denne stillingen rykket han i 1949 opp i direktørstolen. Denne administrative lederstillingen i det norske skogeiersamvirket hadde han fram til 1982. Aavatsmarks ledertid var preget av mange utfordringer, blant annet med modernisering av skogbruket og strukturrasjonalisering av den industrien som kjøpte tømmeret. Han var en betydelig organisasjonsbygger. Under Aavatsmarks ledelse ble skogeiersamvirket noe langt mer enn et salgsledd. Gjennom sin innflytelse i Skogkommisjonen av 1951 la han grunnlaget for at skogpolitikken i tiåra etter 2. verdenskrig fortsatt skulle tuftes på begrepet «frihet under ansvar», og til at skogeiersamvirket ble utviklet til en fagetat med veiledere som kunne hjelpe skogeierne å drive eiendommene sine på best mulig måte. Aavatsmark var også en sentral premissleverandør for de norske skogeiernes industrielle engasjement i Nordenfjelske treforedling, den store papirfabrikken i Skogn i Nord-Trøndelag. Denne bedriften ble første byggestein i industrikonsernet Norske Skog, som etter hvert ble dominerende i norsk treforedlingsindustri og en betydelig aktør i det internasjonale avispapirmarkedet. Aavatsmarks åpenbare administrative dyktighet gav ham stor gjennomslagskraft, som etter hvert ble honorert med en rekke priser og utmerkelser. De samme egenskapene var også bakgrunnen for at han ble oppfordret til å gå inn i en rekke tillitsverv. Dette fotografiet ble tatt i samband med hans engasjement i styrende organer for Norsk Skogmuseum. Aavatsmark kom inn i museets styre i 1980, og han ble styreleder allerede året etter. Dette vervet hadde han i ti år, til og med driftsåret 1991. Under påfølgende representantskapsmiddag 18. juni 1992 ble han hedret med æresmedlemskap i museet. Samtidig ble disponenten i Telemark tømmersalgslag (Agder-Telemark skogeierforening), Dieter Oswald, valgt til styreleder i museet. Oswald overtok dermed styrelederrollen i en viktig utbyggingsfase, da museumsbygningen ble utvidet med nytt resepsjonsareal og galleri på østsida og en stor ny bygningskropp på 40 X 40 meter i tre plan på vestsida. Dermed økte det samlede golvarealet fra 5 800 til 11 800 kvadratmeter. Dette fotografiet ble tatt i samband med innvielsen av nybygget, 17. juni 1993. Oswald satt som styreleder fra 1991 til og med 1995, ble dermed også hovedansvarlig for å finne en etterfølger etter Tore Fossum, som var administrativ leder ved Norsk Skogmuseum fra 1961 til 1994.
Ljøstad, Ole-Thorstein
Show in map
326,300 results
View timeline
720,407 results
0
collections
0
museums
0
names
0
exhibitions
0
virtual experiences
964,220
photographs
0
things
0
artdesign
0
fineart
0
architecture
0
buildings
0
stories
0
articles
0
investigations
0
school
0
folders
0
media
•••
Show all
Motefotografi, plastcap, Yves Saint Laurent
Reinsfelt, Anne-Lise
Motefotografi, dame i plastkjole, -støvler, -hansker, Cardin
Reinsfelt, Anne-Lise
Adam
Reinsfelt, Anne-Lise
Avfotograferte motebilder og reklamer fra NFs samling av utenlandske motejournaler, 1945-1970.
Reinsfelt, Anne-Lise
Reklame, regnfrakk, mann og dame, hesteveddeløp
Reinsfelt, Anne-Lise
Le New Look
Reinsfelt, Anne-Lise
Reklame, regntøy, kvinne og barn
Reinsfelt, Anne-Lise
Motefotografi, dame i hvit regnfrakk, Courrèges
Reinsfelt, Anne-Lise
Reklame, motefotografi, dame i regnfrakk og cap, Yves Saint Laurent
Reinsfelt, Anne-Lise
Motefotografi, dame i sort lakkfrakk, skinnhjelm, Madeleine de Rauch
Reinsfelt, Anne-Lise
Sluttrensk. Landrensk. Bildet er datert 24. 5. 1986.
Ljøstad, Ole-Thorstein
Utmarkstekniker Paul Granberg barker en granstamme med barkespade. Arbeidet ble gjort på snødekt mark vinteren 1980. Barkespaden er et eggredskap med en fal i den ene enden, som er festet i enden på et lang treskaft. Den føres langsetter trestammen i lengderetningen med sikte på å hogge løs barken. Sommerstid ville barken ha løsnet i lange strimer, men i kaldt vintervær, som her, greide Granberg bare å løsne små barkflak av gangen. Han sto på den ene sida av stokken, og lot så vel armene som overkroppen bevege seg i et pendlende mønster. Under tradisjonell tømmerdrift ble stokkene nesten alltid barket. Det skyldtes dels at de var lettere å trekke langsetter underlaget under lunning og hankekjøring, dels at de helst skulle ha en forsiktig tørk utover ettervinteren og våren, slik at de ikke var for tunge og vasstrukne når fløtingssesongen startet. Slik reduserte man mengden søkketømmer. Barket tømmer hadde heller ikke samme tilbøyelighet som ubarket virke til å sette seg fast på sand- og grusører i fløtingsvassdragene. Barkinga var imidlertid svært tidkrevende, og dermed kostnadsdrivende, i streng vinterkulde. Fra 1960-åra og framover ble barkinga på enkelte tømmerterminalplasser langs de store vassdragene mekanisert, og en del av treforedlingsbedriftene investerte i digre barketromler. Dermed ble det stadig mindre manuell barking i skogen. Da dette fotografiet ble tatt var Granberg kledd i vadmelsbukser og vadmelsjakke. Han hadde snøsokker på beibna, ullvotter på hendene og en vidbremmet svart filthatt på hodet. Både det manuelle barkingsarbeidet og klærne Granberg hadde på seg fortonte seg nok som noe antikvariske da dette bildet ble tatt, i 1980. Årsaken til dette er at bildet ble tatt mens NRK lagde en dokumentarfilm om slitet i det gamle skogbruket - jfr. fanen «Opplysninger».
Ljøstad, Ole-Thorstein
Urmarkstekniker Paul Granberg barker en granstamme med barkespade. Arbeidet ble gjort på snødekt mark vinteren 1980. Barkespaden er et eggredskap med en fal i den ene enden, som er festet i enden på et cirka en meter langt treskaft. Den føres langsetter trestammen i lengderetningen med sikte på å hogge løs barken. Sommerstid ville barken ha løsnet i lange strimer, men i kaldt vintervær, som her, greide Granberg bare å løsne små barkflak av gangen. Han sto på den ene sida av stokken, og lot så vel armene som overkroppen bevege seg i et pendlende mønster. Under tradisjonell tømmerdrift ble stokkene nesten alltid barket. Det skyldtes dels at de var lettere å trekke langsetter underlaget under lunning og hankekjøring, dels at de helst skulle ha en forsiktig tørk utover ettervinteren og våren, slik at de ikke var for tunge og vasstrukne når fløtingssesongen startet. Slik reduserte man mengden søkketømmer. Barket tømmer hadde heller ikke samme tilbøyelighet som ubarket virke til å sette seg fast på sand- og grusører i fløtingsvassdragene. Da dette fotografiet ble tatt var Granberg kledd i vadmelsbukser og vadmelsjakke. Han hadde snøsokker på beibna, ullvotter på hendene og en vidbremmet svart filthatt på hodet. Denne utrustningen fortonte seg nok som noe antikvarisk da dette bildet ble tatt, i 1980. Årsaken til dette er at bildet ble tatt mens NRK lagde en dokumentarfilm om slitet i det gamle skogbruket - jfr. fanen «Opplysninger».
Ljøstad, Ole-Thorstein
Museumsdirektør Tore Fossum (1926-2017) ved Norsk Skogbruksmuseum, fotografert under åningen av en Ferdinand Finne-utstilling på museet i 1993. Finne (1910-99) var en norsk maler, grafiker, teaterdekoratør, kostymedesigner og skribent som opplevde en eventyrlig kommersiell suksess mot slutten av sitt liv. Dette preget også utstillingen i det den gang nye galleriet på Norsk Skogbruksmuseum. Fotografiet ble tatt i forbindelse med åpningen 4. august, der det møtte fram 400 mennesker som gjerne ville sikre seg Finne-bilder. I tillegg til signerte arbeider ble det også omsatt plakater, kort og bøker. Omsetningen var større enn ved noen tidligere kunstutstilling i Norsk Skogmuseums lokaler. Museets direktør, Tore Fossum, var seremonimester under åpningen.
Ljøstad, Ole-Thorstein
Fylkesmann Odvar Nordli og direktør Tore Fossum 18. mars 1993.
Ljøstad, Ole-Thorstein
Tore Fossum (1926-2017), fotografert i forbindelse med tildelinga av kongens fortjenstmedalje i gull 18. mars 1993. Seremonien fant sted på Norsk Skogbruksmuseum 18. mars 1993. Det var fylkesmann Odvar Nordli som overrakte medaljen og et tilhørende diplom. Fossum fikk denne utmerkelsen for sitt store arbeid med å utvikle museet, like før han etter 32 år som museumsleder skulle bli pensjonist. Tilstede ved overrekkelsen var deler av personalgruppa, museets styre, representanter for Landbruksdepartementet, Hedmark fylkeskommune, Elverum kommune, Norges skogeierforbund og Norskog. Tore Fossum ble født i Elverum. Etter å ha tatt artium ved Hamar Katedralskole i 1945 gikk han blant annet Statens skogskole på Evenstad i Stor-Elvdal og Tekniska Skogs- och Sågverksskolan i Härnösand, før han i 1951 ble tatt opp som student på skogbrukslinja ved Norges Landbrukshøgskole. Derfra ble han uteksaminert i 1954. Etter ett år ved Statens skogsforskningsinstitut i Stockholm ble han så ansatt som herredsskogmester i hjemkommunen Elverum. I 1961 ble han tilbudt stillingen som konservator ved det da forholdsvis nyetablerte Norsk Skogbruksmuseum, som besto av 10-11 små husvær i friluftsmuseet på Prestøya og ei gjenstandssamling med snaut 500 objekter. Konservatoren var den eneste ansatte. Fossum tok fatt i utviklingsoppgaver på mange plan. Da han gikk av som museumsdirektør ved Norsk Skogbruksmuseum i 1993 besto museet av et museumsbygg på drøyt 12 000 kvadratmeter fordelt på tre plan, et friluftsmuseum med om lag 40 antikvariske bygninger i Elverum og 9 på filialavdelingen Sørlistøa fløtermuseum. Museet hadde store samlinger av gjenstander, fotografier og arkivalia. Fossum engasjerte seg også i kulturhistorisk dokumentasjon og forskning, og var pådriveren bak 12 årbokutgivelser og en rekke kulturhistoriske dokumentasjonsfilmer. For denne innsatsen ble han tildelt kongens fortjenstmedalje i gull i 1993. Som pensjonist bisto Tore Fossum museet med ledelse av filialavdelingen Sørlistøa fram til og med 2001, og han engasjerte seg i Elverum historielag, der han var en sentral aktør i redaksjonskomiteen for årboka «Alfarheim» fra 1986 til 2010. Fossum hadde for øvrig en bred interesse for kultur, og bidro sterkt til at Norsk Skogbruksmuseum fikk en gallerifunksjon. På musikkfeltet var han i midten av 1970-åra en sentral skikkelse i organiseringa av Festspillene i Elverum rundt Ungdomssymfonikernes sommerseminar.
Ljøstad, Ole-Thorstein
Norsk Skogbruksmuseums styreleder Dieter Oswald og museumsdirektør Tore Fossum, fotografert 18. mars 1993, da sistnevnte fikk kongens fortjenstmedalje i gull for sitt 32-årige arbeid for å utvikle museet. Fossum ble ansatt som konservator ved museet i 1961. På dette tidspunktet var han den eneste fast ansatte. Ti år seinere, da Norsk Skogbruksmuseum med sju ansatte flyttet inn i en ny bygning, ble tittelen justert til museumsbestyrer. I 1982 ble tittelen nok en gang endret, denne gangen til museumsdirektør. Da dette fotografiet ble tatt, det året Fossum skulle bli pensjonist, hadde museet 27 faste stillinger. Som pensjonist fortsatte Tore Fossum å arbeide med Skogbruksmuseets filialavdeling i nabokommunen Åmot, Sørlistøa fløtermuseum, fram til 2001. Han var dessuten meget aktiv i Elverum historielags årboksarbeid. Litt mer informasjon om Tore Fossums virke som museumsmann finnes under fanen «Opplysninger». Dieter Oswald var styreleder ved Norsk Skogbruksmuseum i perioden 1991-1995. I denne perioden var han ellers direktør i AT-skog, skogeiersamvirket i Agder og Telemark.
Ljøstad, Ole-Thorstein
Ivar Aavatsmark og Dieter Oswald, fotografert på Norsk Skogmuseum, der de begge hadde styreverv. Aavatsmark står til venstre på bildet. Han var cirka 77 år da dette bildet ble tatt. Aavatsmark var kledd i mørk dressjakke med lys skjorte med diskrete striper og mørkt slips. Dieter Oswald var om lag 49 år gammel. Han var kledd i en mønstret strikkegenser med ei stripet skjorte under. Fotografiet er tatt i samband med innvielsen av det tredje byggetrinnet på museumsbygningen. Aavatsmark var da formann i innvielseskomitéen, mens Oswald formann i museets styre. Begge hadde bakgrunn fra skogeiersamvirket, og begge har i ettertid fått positiv omtale for innsatsen de gjorde i Norsk Skogbruksmuseums styrende organer. Ivar Aavatsmark var født i skogkommunen Høylandet i Namdalen i Nord-Trøndelag. Han avsluttet sine studier på skogavdelingen ved Norges Landbrukshøgskole i 1942, etter å ha skrevet hovedfagsoppgave om driftsplanlegging. Den unge forstkandidaten ble rask sekretær i Norges Skogeierforbund. Etter fem år avanserte han til kontorsjef, og fra denne stillingen rykket han i 1949 opp i direktørstolen. Denne administrative lederstillingen i det norske skogeiersamvirket hadde han fram til 1982. Aavatsmarks ledertid var preget av mange utfordringer, blant annet med modernisering av skogbruket og strukturrasjonalisering av den industrien som kjøpte tømmeret. Han var en betydelig organisasjonsbygger. Under Aavatsmarks ledelse ble skogeiersamvirket noe langt mer enn et salgsledd. Gjennom sin innflytelse i Skogkommisjonen av 1951 la han grunnlaget for at skogpolitikken i tiåra etter 2. verdenskrig fortsatt skulle tuftes på begrepet «frihet under ansvar», og til at skogeiersamvirket ble utviklet til en fagetat med veiledere som kunne hjelpe skogeierne å drive eiendommene sine på best mulig måte. Aavatsmark var også en sentral premissleverandør for de norske skogeiernes industrielle engasjement i Nordenfjelske treforedling, den store papirfabrikken i Skogn i Nord-Trøndelag. Denne bedriften ble første byggestein i industrikonsernet Norske Skog, som etter hvert ble dominerende i norsk treforedlingsindustri og en betydelig aktør i det internasjonale avispapirmarkedet. Aavatsmarks åpenbare administrative dyktighet gav ham stor gjennomslagskraft, som etter hvert ble honorert med en rekke priser og utmerkelser. De samme egenskapene var også bakgrunnen for at han ble oppfordret til å gå inn i en rekke tillitsverv. Dette fotografiet ble tatt i samband med hans engasjement i styrende organer for Norsk Skogmuseum. Aavatsmark kom inn i museets styre i 1980, og han ble styreleder allerede året etter. Dette vervet hadde han i ti år, til og med driftsåret 1991. Under påfølgende representantskapsmiddag 18. juni 1992 ble han hedret med æresmedlemskap i museet. Samtidig ble disponenten i Telemark tømmersalgslag (Agder-Telemark skogeierforening), Dieter Oswald, valgt til styreleder i museet. Oswald overtok dermed styrelederrollen i en viktig utbyggingsfase, da museumsbygningen ble utvidet med nytt resepsjonsareal og galleri på østsida og en stor ny bygningskropp på 40 X 40 meter i tre plan på vestsida. Dermed økte det samlede golvarealet fra 5 800 til 11 800 kvadratmeter. Dette fotografiet ble tatt i samband med innvielsen av nybygget, 17. juni 1993. Oswald satt som styreleder fra 1991 til og med 1995, ble dermed også hovedansvarlig for å finne en etterfølger etter Tore Fossum, som var administrativ leder ved Norsk Skogmuseum fra 1961 til 1994.
Ljøstad, Ole-Thorstein
Ivar Aavatsmark og Dieter Oswald, to sentrale ledere i det norske skogeiersamvirket, som begge også var styreledere i Norsk Skogbruksmuseum. Aavatsmark står til venstre på bildet. Han var cirka 77 år da dette bildet ble tatt. Aavatsmark var kledd i mørk dressjakke med lys skjorte med diskrete striper og mørkt slips. Dieter Oswald var om lag 49 år gammel. Han var kledd i en mønstret strikkegenser med ei stripet skjorte under. Fotografiet er tatt i samband med innvielsen av det tredje byggetrinnet på museumsbygningen. Aavatsmark var da leder for innvielseskomitéen, mens Oswald var leder for museets styre. Begge hadde bakgrunn fra skogeiersamvirket, og begge har i ettertid fått mye ros for innsatsen de gjorde i Norsk Skogbruksmuseums styrende organer. Ivar Aavatsmark var født i skogkommunen Høylandet i Namdalen i Nord-Trøndelag. Han avsluttet sine studier på skogavdelingen ved Norges Landbrukshøgskole i 1942, etter å ha skrevet hovedfagsoppgave om driftsplanlegging. Den unge forstkandidaten ble rask sekretær i Norges Skogeierforbund. Etter fem år avanserte han til kontorsjef, og fra denne stillingen rykket han i 1949 opp i direktørstolen. Denne administrative lederstillingen i det norske skogeiersamvirket hadde han fram til 1982. Aavatsmarks ledertid var preget av mange utfordringer, blant annet med modernisering av skogbruket og strukturrasjonalisering av den industrien som kjøpte tømmeret. Han var en betydelig organisasjonsbygger. Under Aavatsmarks ledelse ble skogeiersamvirket noe langt mer enn et salgsledd. Gjennom sin innflytelse i Skogkommisjonen av 1951 la han grunnlaget for at skogpolitikken i tiåra etter 2. verdenskrig fortsatt skulle tuftes på begrepet «frihet under ansvar», og til at skogeiersamvirket ble utviklet til en fagetat med veiledere som kunne hjelpe skogeierne å drive eiendommene sine på best mulig måte. Aavatsmark var også en sentral premissleverandør for de norske skogeiernes industrielle engasjement i Nordenfjelske treforedling, den store papirfabrikken i Skogn i Nord-Trøndelag. Denne bedriften ble første byggestein i industrikonsernet Norske Skog, som etter hvert ble dominerende i norsk treforedlingsindustri og en betydelig aktør i det internasjonale avispapirmarkedet. Aavatsmarks åpenbare administrative dyktighet gav ham stor gjennomslagskraft, som etter hvert ble honorert med en rekke priser og utmerkelser. De samme egenskapene var også bakgrunnen for at han ble oppfordret til å gå inn i en rekke tillitsverv. Dette fotografiet ble tatt i samband med hans engasjement i styrende organer for Norsk Skogmuseum. Aavatsmark kom inn i museets styre i 1980, og han ble styreleder allerede året etter. Dette vervet hadde han i ti år, til og med driftsåret 1991. Under påfølgende representantskapsmiddag 18. juni 1992 ble han hedret med æresmedlemskap i museet. Samtidig ble disponenten i Telemark tømmersalgslag (Agder-Telemark skogeierforening), Dieter Oswald, valgt til styreleder i museet. Oswald overtok dermed styrelederrollen i en viktig utbyggingsfase, da museumsbygningen ble utvidet med nytt resepsjonsareal og galleri på østsida og en stor ny bygningskropp på 40 X 40 meter i tre plan på vestsida. Dermed økte det samlede golvarealet fra 5 800 til 11 800 kvadratmeter. Dette fotografiet ble tatt i samband med innvielsen av nybygget, 17. juni 1993. Oswald satt som styreleder fra 1991 til og med 1995, ble dermed også hovedansvarlig for å finne en etterfølger etter Tore Fossum, som var administrativ leder ved Norsk Skogmuseum fra 1961 til 1994.
Ljøstad, Ole-Thorstein
Ivar Aavatsmark og Dieter Oswald, fotografert på Norsk Skogmuseum, der de begge hadde styreverv. Aavatsmark står til venstre på bildet. Han var cirka 77 år da dette bildet ble tatt. Aavatsmark var kledd i mørk dressjakke med lys skjorte med diskrete striper og mørkt slips. Dieter Oswald var om lag 49 år gammel. Han var kledd i en mønstret strikkegenser med ei stripet skjorte under. Fotografiet er tatt i samband med innvielsen av det tredje byggetrinnet på museumsbygningen. Aavatsmark var da formann i innvielseskomitéen, mens Oswald var formann i museets styre. Begge hadde bakgrunn fra skogeiersamvirket, og begge har i ettertid fått anerkjennende omtale for innsatsen de gjorde i Norsk Skogmuseums styrende organer. Ivar Aavatsmark var født i skogkommunen Høylandet i Namdalen i Nord-Trøndelag. Han avsluttet sine studier på skogavdelingen ved Norges Landbrukshøgskole i 1942, etter å ha skrevet hovedfagsoppgave om driftsplanlegging. Den unge forstkandidaten ble rask sekretær i Norges Skogeierforbund. Etter fem år avanserte han til kontorsjef, og fra denne stillingen rykket han i 1949 opp i direktørstolen. Denne administrative lederstillingen i det norske skogeiersamvirket hadde han fram til 1982. Aavatsmarks ledertid var preget av mange utfordringer, blant annet med modernisering av skogbruket og strukturrasjonalisering av den industrien som kjøpte tømmeret. Han var en betydelig organisasjonsbygger. Under Aavatsmarks ledelse ble skogeiersamvirket noe langt mer enn et salgsledd. Gjennom sin innflytelse i Skogkommisjonen av 1951 la han grunnlaget for at skogpolitikken i tiåra etter 2. verdenskrig fortsatt skulle tuftes på begrepet «frihet under ansvar», og til at skogeiersamvirket ble utviklet til en fagetat med veiledere som kunne hjelpe skogeierne å drive eiendommene sine på best mulig måte. Aavatsmark var også en sentral premissleverandør for de norske skogeiernes industrielle engasjement i Nordenfjelske treforedling, den store papirfabrikken i Skogn i Nord-Trøndelag. Denne bedriften ble første byggestein i industrikonsernet Norske Skog, som etter hvert ble dominerende i norsk treforedlingsindustri og en betydelig aktør i det internasjonale avispapirmarkedet. Aavatsmarks åpenbare administrative dyktighet gav ham stor gjennomslagskraft, som etter hvert ble honorert med en rekke priser og utmerkelser. De samme egenskapene var også bakgrunnen for at han ble oppfordret til å gå inn i en rekke tillitsverv. Dette fotografiet ble tatt i samband med hans engasjement i styrende organer for Norsk Skogmuseum. Aavatsmark kom inn i museets styre i 1980, og han ble styreleder allerede året etter. Dette vervet hadde han i ti år, til og med driftsåret 1991. Under påfølgende representantskapsmiddag 18. juni 1992 ble han hedret med æresmedlemskap i museet. Samtidig ble disponenten i Telemark tømmersalgslag (Agder-Telemark skogeierforening), Dieter Oswald, valgt til styreleder i museet. Oswald overtok dermed styrelederrollen i en viktig utbyggingsfase, da museumsbygningen ble utvidet med nytt resepsjonsareal og galleri på østsida og en stor ny bygningskropp på 40 X 40 meter i tre plan på vestsida. Dermed økte det samlede golvarealet fra 5 800 til 11 800 kvadratmeter. Dette fotografiet ble tatt i samband med innvielsen av nybygget, 17. juni 1993. Oswald satt som styreleder fra 1991 til og med 1995, ble dermed også hovedansvarlig for å finne en etterfølger etter Tore Fossum, som var administrativ leder ved Norsk Skogmuseum fra 1961 til 1994.
Ljøstad, Ole-Thorstein
188,219 results
in
Anno – Museene i Hedmark:
View more
109,745 results
in
Norsk Folkemuseum:
View more
81,639 results
in
Anno Domkirkeodden:
View more
Share to
social--facebook
Created with Sketch.
or tell a friend by email
0
objects
Keep collecting in Untitled or
save and exit