"Fra Jutulbroen"

Johannesen, Johs.

«Fra Vamma 1929. Skjærdannelsen under Skjørtenholmen. Nedenfor fra utarbeidelsen i oktober.»

Johannesen, Johs.

"Trøsken"

Johannesen, Johs.

Elvestrekning ndf Mørkfoss, noe tømmer på siden.

Vår i fløtingsvassdrag, antakelig Unsetåa i Øvre Rendalen. Fotografiet er tatt på et sted der elva er bred og stilleflytende. I forgrunnen ligger en del barket fløtingstømmer på en snødekt, slak elvebakke, som antakelig oversvømmes når flommen kommer. Det er åpent vann lengre framme i elva. I bakgrunnen ei mæl der det tydeligvis har rast en del sandmasse. Den bratte rasflata later til å være nærmest vegetasjonsfri, men det vokser furuskog både på toppen av mæla og på elvesletta nedenunder.

«Rinnas utløp i Faaberg lense 3/5 39»

Johannesen, Johs.

«Rinnas utløp i Faaberg lense 3/5 39»

Johannesen, Johs.

Tømmeret som ble liggende igjen ved Koppangsøyene i Stor-Elvdal etter den store isgangen i Glomma i slutten av april 1959. Såkalt «vårisgang» eller «flomisgang» oppstår gjerne etter væromslag med plutselig varme eller kraftig regn over et vassdrag som gjennom vintersesongen hadde fått et kraftig isdekke. Med stigende vannføring brytes isdekket opp, slik at sørpe og isflak føres med strømmen nedover i elva. På steder med lite fall, eller der det er trange passasjer, kan isen og sørpa pakke seg sammen i voller, i hvert fall for en periode, stenger for gjennomstrømminga av vann med is og sørpe, som stadig tilføres ovenfra. Når presset fra dette tilsiget etter hvert blir tilstrekkelig stort, brytes isproppen, og vannet, med noe av sørpa og isen føres videre, kanskje for å danne en ny isvoll på tvers av elveløpet et sted lengre nede, der forholdene lå til rette for det. Men mye is ble også liggende tilbake der hvor elva, mens den var oppdemt, hadde gått langt ut over sine bredder. Ofte skjedde det samme med tømmer som var levert på isen på vassdraget, eller så tett ved elvebredden at flomvannet rev det med seg. En avisreportasje om isgangen i Stor-Elvdal våren 1959 finnes under fanen «Utstillinger».

Sparby, Kaare

Utløpsdelen av den opprinnelige tømmerrenna (den som ble brukt i perioden 1916-26) ved Vamma kraftstasjon i Askim i Østfold. Dette fotografiet er tatt i 1931. Fire år tidligere, i 1927, var den avbildete renna erstattet av en tømmerkanal med litt større kapasitet. Den avbildete konstruksjonen - ei slags bru eller akvedukt av betong som var ført et stykke ut i Glommas hovedløp - var imidlertid intakt. Dette fotografiet viser hvordan Fredrikstad Tømmerdirektion i 1931 stengte de åpne hvelvingene under konstruksjonen, antakelig for å omskape brua til en skjerm som ledet tømmer som kom ovenfra mot den sentrale delen av elveløpet. Her ser vi hvordan den ytre delen av brua på motstrøms side har fått en skjerm av tett, vertikalstilt plank. Under de innerste brukarene er det imidlertid ikke bygd noen liknende skjerming, antakelig fordi denne delen av konstruksjonen lå i ly av et lite steinskjær som vi ser i forgrunnen på dette fotografiet. Da bildet ble tatt lå det en del småtømmer på dette skjæret.

Johannesen, Johs.

Utløpsdelen av den opprinnelige tømmerrenna (den som ble brukt i perioden 1916-26) ved Vamma kraftstasjon i Askim i Østfold. Dette fotografiet er tatt i 1931. Fire år tidligere, i 1927, var den avbildete renna erstattet av en tømmerkanal med litt større kapasitet. Den avbildete konstruksjonen - ei slags bru eller akvedukt av betong som var ført et stykke ut i Glommas hovedløp - var imidlertid intakt. Dette fotografiet viser hvordan Fredrikstad Tømmerdirektion i 1931 stengte de åpne hvelvingene under konstruksjonen, antakelig for å omskape brua til en skjerm som ledet tømmer som kom ovenfra mot den sentrale delen av elveløpet. Her ser vi hvordan den ytre delen av brua på motstrøms side har fått en skjerm av tett, vertikalstilt plank. Dette fotografiet er tatt under vårflommen, på et tidspunkt da vannstanden nådde høyt opp på den nye skjermen og like oppunder banen på den opprinnelige betongbrua.

Johannesen, Johs.

Utløpsdelen av den opprinnelige tømmerrenna (den som ble brukt i perioden 1916-26) ved Vamma kraftstasjon i Askim i Østfold. Dette fotografiet er tatt i 1931. Fire år tidligere, i 1927, var den avbildete renna erstattet av en tømmerkanal med litt større kapasitet. Den avbildete konstruksjonen - ei slags bru eller akvedukt av betong som var ført et stykke ut i Glommas hovedløp - var imidlertid intakt. Dette fotografiet viser hvordan Fredrikstad Tømmerdirektion i 1931 stengte de åpne hvelvingene under konstruksjonen, antakelig for å omskape brua til en skjerm som ledet tømmer som kom ovenfra mot den sentrale delen av elveløpet. Her ser vi hvordan den ytre delen av brua på motstrøms side har fått en skjerm av tett, vertikalstilt plank. Dette fotografiet er tatt under vårflommen, på et tidspunkt da vannstanden nådde opp til banen på den opprinnelige betongbrua og nesten opp til toppen av den nye treskjermen.

Johannesen, Johs.

Ovafor Vamma (?) kraftverk. Kanal i forgr. Lense, Demning bak.

Johannesen, Johs.

Ovafor Vamma (?) kraftverk. Kanal i forgr. Lense, Demning bak.

Johannesen, Johs.

Fra lensa ved inntaket til den nye tømmerkanalen som ble bygd ved kraftanlegget Vamma i Askim i Østfold i 1927. Dette fotografiet er tatt året etter, i 1928. Her er det brukt fagverkslenser av tømmer som stikker halvannen meter ned i vannet. For å holde lensene stabile er det, i stedet for pæler mot botnen på dammen, som taper styrke og stabilitet når det er flom og mye tømmer, montert jernbukker oppå lensa. Disse bukkene var ankringspunkter for vaiere, som skulle sikre at lensne lå stabilt, både i sideretning og lengderetning. Noen av vaierne ser vi i luftspennet over lensa. I vannflata på den innlensete sektoren fløt det en del tømmerstokker da dette fotografiet ble tatt. På bakkekammen i bakgrunnen skimtes et gardstun omgitt av åkrer.

Johannesen, Johs.

Glomma, fotografert under vårflommen i 1928 fra et punkt på elvas østre bredd like nedenfor kraftstasjonen ved Vamma i Askim. Bak vegetasjonen helt i forgrunnen ser vi ei flomstor elv med dels kvitskummende overflate. På motsatt side av elveløpet ser vi deler av kraftverksdammen til høyre i bildet og den nedre delen av den da nye tømmerkanalen sentralt i bildet. Fotografiet er tatt på den tida da tømmerekspedisjonen forbi tømmerekspeisjonen forbi kraftstasjonen, etter mange problematiske og konfliktfylte år, fikk en varig løsning - se fanen «Opplysninger».

Johannesen, Johs.

«Nedenfor fra bygningen av avstengningen av løpet innenfor Skjørtenholmen (Vamma) 1931»

Johannesen, Johs.

Liten slepebåt ved tømmeropplaget som gikk under navnet Damfossen i Hjellevannet i Skien. Til Damfossen ble det trukket tømmerslep med to ganger tjue - altså til sammen førti bunter. Fra disse slepene ble det deretter løsnet fem og fem bunter, som ble sluset gjennom Skien lense. Båten på bildet skulle antakelig trekke fem nye, sammenkjedete tømmerbunter fra opplagsstedet mot slusa.

Ljøstad, Ole-Thorstein

Vigdesjådammen ved utløpet av tjernet Vigdesjå i Kviteseid i Vest-Telemark. Dammen er bygd av hoggen naturstein med krone av betong. Dambrua har jernrekkverk på medstrøms side og ei stålramme for damlukene på motstrøms side. Her ved utløpet av Vigdesjå renner Bygdaråi øst- og etter hvert nordøstover i bergrikt lende med Damåsan på nordsida og Kolakosi på sørsida, mot Høgfossen og Kolbjørnsrudfossen, Fotografiet viser dammen omgitt av et landskap med blandingsskog og bergflater med lav- og lyngvegetasjon. Konservator Bjørn Bækkelund fra Norsk Skogmuseum sto på dambrua med blikket vendt mot lukekonstruksjon da bildet ble tatt.

Ljøstad, Ole-Thorstein

Skjefstadfossen, løftedam med tømmervase. Oversikt.

Skjefstadfossen, løftedam med tømmervase. Oversikt. Bru, person