Mikrolitt. Fire lansettmikrolitter, mulig type C, i flint. De har...

Pilspiss

En tangespiss av flint. Kan være en variant av B2- eller C-spiss. Kanskje også en hybrid mellom disse? 39 mm lang og 9 mm bred.

Råknoll

Tre små råknoller av flint. St.m. 40 mm

Pilspiss

Tohundreogtretti tangespisser av type A2, hvorav to er av rhyolitt og resten er av flint. En ser ut til å være varmepåvirket, mens fem er blitt vannrullet. Omtrent en tredjedel er brukket i odden. De fleste ser ut til å være laget på flekke, mens resten er på avslag.

Spydspiss

En lansettformet, flateretusjert, spydspiss av flint. Basis er brukket av og det ser ut til å være noe retusj ved og i bruddet. Den ene siden er totalt flateretusjert, mens det gjenstår et mindre uretusjert, slipt område langs midtpartiet. 50 mm lang og 22 mm bred.

Pilspiss

Nitten bladformede pilspisser, hvorav to er av kvartsitt og resten er av flint. Syv av pilspissene er brukket i odden. Tre ser ut til å kun være retusjert langs sidene, men er formmessig lik de bladformede pilspissene. Syv har agnorer, og blant disse er det tre hvor den ene agnoren er brukket. En av pilspissene ser ut til å ha blitt noe vannrullet, mens to er patinerte. Største mål er 38 mm lang og 20 mm bred. Den minste pilspissen er 16 mm lang og 13 mm bred.

Kjerne

Nittitre sylindriske kjerner av flint. Flere av uregelmessig, ensidig form, noen mer flate i form, og trettitre flersidige kjerner. Blant disse er det én som er varmepåvirket, én som er vannrullet og én som ser ut til å være noe vindpolert. største kjerne st.l.70 mm, st.b. 48 mm, st.t.30 mm. Minste kjerne st.l. 20 mm, st.b. 13 mm, st.t. 16 mm.

Skraper

Hundreogførtien endeskrapere på avslag, hvorav én er av rhyolitt og resten er av flint. De fleste har proximal skraperegg, mens noen få også har noe sideretusj. Fire av endeskraperne ser ut til å være vannrullet, mens seksten ser noe vindpolerte ut. Størrelsen varierer, og mens fem er rundt 45-69 mm store, så er de andre mellom 15-45 mm.

Leirkar

Bunnskår av leirkar med svakt utvidet ståflate. Glattet utside, gråbrunt gods.

Splint

Seksten små splinter av flint.

Pilspiss

Fem skiferspissfragmenter, hvorav to er oddefragment og tre er medialfragment. Ett av oddefragmentene er brent. Fire er rombiske, mens én er spissoval og alle har konvergerende sider. Største fragment er 25 mm lang og 15 mm bred.

Skraper

En pæreformet skraper, av flint. Med retusj langs sidene og rundt den proximale enden. Skaftet konvergerer mot slagbulen. Skraperen er 79 mm lang og 40 mm bred over eggen.

Pilspiss

Hundreogtrettitre tangespisser av type A3, hvorav én er av rhyolitt og resten er av flint. Tre ser ut til å ha blitt varmepåvirket, mens fem er noe vannrullet. Rundt en tredjedel av tangespissene er brukket i odden. De fleste er laget på flekker, mens omtrent en tredjedel ser ut til å være laget på avslag.

Smalflekke

Tohundreogsekstiåtte smalflekker av flint, hvorav sekstisyv er distalfragmenter, førtiåtte er medialfragmenter, tjuetre er proximalfragmenter og resten er hele. Blant disse har rundt tjueseks noen rester etter cortex, mens ni ser ut til å være varmebehandlet og en noe vannrullet. Lengste smalflekke er 62 mm.

Skraper

Hundreogtjue endeskrapere på flekker av flint, hvorav trettito er proximalfragmenter med enderetusj. Resten er hele, og alle har enderetusjen i den proximale enden av flekken. Tretten er laget på ryggflekker. Mens to av endeskraperene er brente, ser seks av dem ut til å være noe vannrullet. Den lengste skraperen er 61 mm lang og jevnt over 16 mm bred. Denne er også den eneste med sideretusj, som går langs begge sidekantene.

Øks

Et mulig forarbeide til øks av bergart, med mulig slipt egg. De slipte overflatene kan derimot også tyde på at dette kanskje heller er et bryne. st.l.181 mm, st.b. 60 mm, st.t. 39 mm.

Skraper

Syv sideskrapere på flekker av flint. De to største, hvorav den ene er hel og den andre brukket, har grov retusj, langs begge sidekantene. Den hele har retusjen på framsiden av flekken, den andre har retusjen på baksiden. Den førstnevnte har også noe mulig flateretusj på baksiden langs den ene kanten. Mens den hele er 52 mm lang og 21 mm bred, er den andre 44 mm lang og 30 mm bred. To små proximalfragmenter (en flekke og en ryggflekke) har retusj langs den ene siden. De tre siste sideskraperne har retusj langs begge sidekanter. Blant disse er den største 52 mm lang, 13 mm bred og den minste er 33 mm lang og 11 mm bred.

Skraper

Fjorten sideskrapere på avslag av flint. Den største har også en del retusj i enden. Én av skraperne er blitt varmebehandlet, mens en annen ser noe vindpolert ut. Den sistnevnte har også knuseskader langs den andre sidekanten. Største sideskraper er 56 mm lang og 38 mm bred, mens den minste er 28 mm lang og 16 mm bred.

Avslag

Et lite avslag av flint, med noe tanning langs begge sidekanter. 29 mm lang, 17 mm bred.

Smalflekke

Åtte smalflekker med konveks enderetusj som står skrått på flekkenes lengdeakse. Én er brukket av i den distale enden, mens resten er hele. På alle unntatt én er den retusjerte enden i den proximale enden, den siste har retusjen i den distale enden. Den største smalflekken er 39 mm lang, mens den minste er 27 mm lang.