øks
Del av holkøks av kobberlegering. Øksas øvre del er brukket av og mangler, slik at den ikke kan typebestemmes. Øksa har svakt konkave, nærmest rette, sidekanter uten markert overgang til eggen. Eggflatene strekker seg helt opp til bruddkanten og har her en b. på hhv. 1,5 og 1,7 cm. I bruddet har øksa sekskantet tverrsnitt med tvm. 2,8 og 2,1 cm (mellom eggflatene), samt jevnt ovalt skafthull 2,0 x 1,7 cm. På øksas ene sidekant, helt øverst mot bruddkanten, kan det anes en svak fortykning som kan være en overgang til hempe eller vulst. Røntgenbilde viser innvendig støttelist som Baudous type C (1960:Taf.III), men som bare er ca 0,8 cm lang. Innvendig er overflaten dekket av fastkorrodert treverk etter skaftet. Nåværende l. 3,9 cm, b. 3,3 cm (over eggen). Vekt: 40,6 g. Holkøksas utforming kan dateres til yngre bronsealder, per. V/VI (Baudou 1960).