DigitaltMuseum

Hvalfangergraver

Øks

Merkeøks, brukt under annamming av fløtingsvirke ved Numedalsvassdraget i Buskerud og Vestfold. Øksebladet er 15,0 centimeter høyt, fra egg til nakke. Nakkepartiet er 8,3 centimeter langt og 2,4 centimeter bredt (bakerst) Øyet (skafthullet) er 4,8 centimeter høyt og 1,6 centimeter bredt i fronten. På den nedre delen av øksebladet er det en U-formet utsparing som har fungert som flisåpning. På «beina» til denne «U-en» er det sveiset en 3,8 centimeter høy «stålsko» med profilert, fasslipt egg. På høyre side av øksebladet (sett i øksebrukerens perspektiv) finner vi rester av et smedsetmpel fra Christian Østmo (1851-1920) i Elverum. Denne merkeøksa er imidlertid ikke av den typen Østmo produserte, men derimot av den typen Karl Henrik Knudsen (1870-1956) i Mjøndalen patenterte i 1908, og som sønnen Oddmund (1900-1983) og sønnesønnen Oddbjørn Knudsen (f. 1935) fortsatte å produsere etter hans død. Registrator antar derfor at dette er ei vanlig skogsøks som Østmo har produsert, og som en av Knudsen-karene har smidd om til merkeøks. Skaftet er om lag 55,1 centimeter langt og kan se ut til å være lagd av ubehandlet hickory. Skaftet er rett. Som på økseskaft flest er den fremre delen smal i bredderetningen, men bred i høyderetningen. Den bakre delen av skaftet er mer rundovalt. Forbindelsen mellom skaftet og bladet er for øvrig låst ved hjelp av en trekile i den fremre. På høyre side av skaftet har noen skrevet et navn med grov, svart tusj. Innskriften kan være «Insp. d. Landesbefest.». I så fall er det grunn til å anta at dette kan være et merke okkupasjonsmyndighetene brukt ved tømmerkjøp under 2. verdenskrig. Redskapet har tilhørt Lågen Tømmermåling i Larvik.

Øks

Merkeøks, brukt under annamming av fløtingsvirke ved Numedalsvassdraget i Buskerud og Vestfold. Øksebladet er 14,1 centimeter høyt, fra egg til nakke. Nakkepartiet er 8,2 centimeter langt og 2,6 centimeter bredt (bakerst) Øyet (skafthullet) er 4,8 centimeter høyt og 1,4 centimeter bredt i fronten. På den nedre delen av øksebladet er det en U-formet utsparing som har fungert som flisåpning. På «beina» til denne «U-en» er det sveiset en 3,6 centimeter høy «stålsko» med profilert, fasslipt egg. På høyre side av øksebladet (sett i øksebrukerens perspektiv) finner vi rester av et smedsetmpel fra Christian Østmo (1851-1920) i Elverum. Denne merkeøksa er imidlertid ikke av den typen Østmo produserte, men derimot av den typen Karl Henrik Knudsen (1870-1956) i Mjøndalen patenterte i 1908, og som sønnen Oddmund (1900-1983) og sønnesønnen Oddbjørn Knudsen (f. 1935) fortsatte å produsere etter hans død. Registrator antar derfor at dette er ei vanlig skogsøks som Østmo har produsert, og som en av Knudsen-karene har smidd om til merkeøks. Skaftet er om lag 61 centimeter langt og kan se ut til å være lagd av ubehandlet hickory. Skaftet er rett. Som på økseskaft flest er den fremre delen smal i bredderetningen, men bred i høyderetningen. Den bakre delen av skaftet er mer rundovalt. Forbindelsen mellom skaftet og bladet er for øvrig låst ved hjelp av en trekile i den fremre. På høyre side av skaftet har noen skrevet et navn med grov, svart tusj. Innskriften kan være «Insp. d. Landesbefest.». I så fall er det grunn til å anta at dette kan være et merke okkupasjonsmyndighetene brukt ved tømmerkjøp under 2. verdenskrig. Redskapet har tilhørt Lågen Tømmermåling i Larvik. Se også SJF 6019 og 6020.

Øks

Øks - brukt til merking av fløtingstømmer i målings- og annammingsprosessen som foregikk langs vassdragene i overgangsfasen mellom vinter og vår, da tømmerstokkene etter måling formelt skiftet eier - fra skogeieren som hadde organisert hogst og framkjøring til sagbruk eller treforedlingsbedrift, som kjøpte tømmeret med sikte på videre bearbeiding til produkter som var salgbare på et større marked. Dette er en tveegget modell, med en sentral del som omslutter «øyet» eller «vedarommet» (skafthullet) og blad med utsmidde «stålsko» med profilerte, fasslipte egger i begge ender. Disse er smidd på hver sin side av øksas sentralakse, noe som må ha gjort redskapet noenlunde godt balansert i handa til brukeren. Øksehodet (den smidde delen) er 20,6 centimeter høyt fra egg til egg. «Merkeskoene» på denne øksa er cirka 3,5 centimeter høye i ytterkant. De er smidd rundt en mal som gir et merke som er kostformet der armene smalner noe mot ytterendene. Smedstempelet «CHR. ØSTMO ELVERUM» er innhamret på den smidde delen sammen med tallene «2» og «16». Det er gjennombrutte hull i «kjakene» på øksa. Det ene av disse hullene har innvendig gjenging. Denne øksa har et drøyt 51,5 centimeter langt rett treskaft (muligens ask). Skaftet er bredest i høyderetningen og smalest i bredderetningen i den fremre enden. Videre bakover er skaftet rundovalt. I den fremre skaftenden er det innslått en jernkile som skulle redusere faren for at øksa løsnet fra skaftet under merkingsarbeidet. På den ene skaftsida har noen skrevet «Vergjedalsbruket» med grov, svart tusjpenn. Dette merket hadde nummer 38 på merkekart for Numedalslågen Fellesfløtningsforening 1960. Vergjedalsbruket lå i den øvre delen av vassdraget (Nore og Uvdal kommune). Litt generell informasjon om bruken av merkeøkser i skogbruket finnes under fanen «Opplysninger».