Øks
Skogsøks med skaft. Øksehodet er 23,7 centimeter høyt, målt fra den plane nakken mot den konvekst buete eggen. Den nedre delen av bladet er bortimot 5,9 centimeter bredt. Her er målet tatt i rett linje mellom eggens ytterender. Den fremre tverrenden på øksehodet er er noenlunde rettlinjet. Den bakre tverrenden skrår noe innover mot et punkt like under «øyet» - skafthullet. Der er bladet 5,2 centimeter bredt. Denne øksa har såkalt «dølanakke». Det betyr at «kjakene» tiltar i bredde mot den bakre delen av øksenakken. Denne løsningen gjorde skjeftinga mer stabil. Nakkepartiet er 9,9 centimeter langt og 3,5 centimeter bredt bakerst, den fremre enden 3,0 centimeter. På høyre side av bladet finner vi initialene «H.C.S.», på venstre side er navnet «B. LISMOEN» innstemplet. Sistnevnte var smed i Solør, hvem som skjuler seg bak initialene H.C.S. vet vi foreløpig ikke, men det var antakelig en annen smed. Det er nærliggende å tro at en av dem har smidd øksa, og at den andre har lagt inn nytt eggstål. Den som har gjort den sistnevnte jobben har vært raus med metallet her.
Denne øksa har et 71 centimeter langt, rett treskaft. Skaftet er bredest i høyderetningen og smalest i bredderetningen i den fremre enden, og den bakre delen av skaftet har et mer «rundovalt» tverrsnitt. Dette skaftet er lagd av seinvokst gran. Det har knapt slitasjespor og er antakelig langt yngre enn øksehodet.
Øksa var sannsynligvis rusten da den ble overlatt til Norsk Skogbruksmuseum. Museets medarbeidere har løsnet øksehodet for å kunne elektrolysebehandle det og impregnere det med voks. Etterpå er de to komponentene satt sammen igjen, og forbindelsen mellom dem er låst ved hjelp av en trekile i den fremre skaftenden.
