• Photo: Jan Lindh (Opphavsrett)
  • Photo: Tegning: Sissel B. Hansen (Opphavsrett)

Et sjeldent fornminne - langt inne i skogen!

På en hylle innunder Gransåsen ca. en kilometer vest for Vassås kirke i Hof ligger restene av en ødegård fra middelalderen.

I Hof er mange gravminner fra jernalderen bevart, og flere av her i Vassås under gårder som Solberg og Hostvedt. Langs hele lia nord for ødegården finnes også spor etter tidligere bosetting og jordbruk. Mye ligger i tett skog og er ikke så lett å oppdage. Kulturminnene vitner om at landskapet har sett annerledes ut for bare 100-200 år siden, og at bosettingen og jordbruket i Vassås har kontinuitet tilbake til jernalderen (500 f. Kr. - 1000 e. Kr.).

Vassås-ødegården som kulturminne er den eneste i sitt slag i Vestfold, og er også sjeldent forekommende i Norge. Her finnes bevart bl.a. tufter etter bygninger, forlatte åkrer, steingjerder, rydningsrøyser, en koksteinsrøys og kullmiler. Til å begynne med mente man at dette var sporene etter en ødegård fra middelalderen. Resultatene fra utgravingene viste imidlertid at her har vært bebodd av folk som har drevet jordbruk siden eldre jernalderen (200 e. Kr.) og fram til ca. år 1900. Det ser også ut til at området ikke ble forlatt etter Svarte-dauden, men tvert i mot var bebodd i denne perioden.

I dag kan det virker det som ødegården har hatt en ugunstig plassering, isolert for seg selv, men her er det godt klima og lett jordsmonn. Områder i Vassås som i dag er fulldyrket, er tyngre leirjord og drenerte myrer. Uten dagens moderne redskaper har ikke disse vært like attraktive for bønder i tidligere tider.

De synlige sporene etter gården er ikke så lett å se for et utrent øye og mye av oppdagelsene er resultat av arkeologiske undersøkelser i 2002–2007. På et platå lå restene etter en bygning på 8 x 18 meter, datert til 14-1500 - tall. En mindre terrasse er muligens spor etter ytterligere en bygning som har stått her på 1000-tallet. Rundt husene er det ryddet vekk stein for å kunne dyrke jorda. Vi finner rydningsrøyser, åkerterrasser og steingarder som markerer skillet mellom innmark og utmark. Trekull som er funnet og analysert, viser at noen åkrer ble ryddet en gang i høymiddelalderen, ca. 1000 – 1200 e.Kr., mens en åker er datert så tidlig som 200 - 400 e.Kr.

Doble steingarder er funnet; de er en såkalt geil, eller fegate, som ledet dyrene fra beitet til gården slik at de ikke skulle tråkke i dyrket mark. En røys på gårdstunet innholder ildpåvirket og sprukket stein. Stein ble varmet i ilden og lagt i f.eks. vann som man da kunne få til å koke. Steinene sprakk og når de ikke kunne brukes, ble de kastet. Oppvarmingsmetoden ble brukt fra bronsealderen for 4000 år siden helt til jernovnene kom i bruk på 1600-tallet. Denne koksteinsrøys er datert til 1200-tallet.

Share to